Loven ble innført i 2004 og går ut på at styrene i norske allmennaksjeselskaper, inkludert selskapene på Oslo Børs, må bestå av minst 40 prosent kvinner.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
Kvoteringslov ga ikke flere kvinnelige toppsjefer
Loven ble innført i 2004 og går ut på at styrene i norske allmennaksjeselskaper, inkludert selskapene på Oslo Børs, må bestå av minst 40 prosent kvinner.
Ifølge en ny studie fra Norges Handelshøyskole (NHH) er det ingen klare tegn på at kjønnsbalansen er endret på andre nivåer i selskapene etter innføringen av loven, skriver Dagens Næringsliv. Loven har heller ikke virket inn på andelen kvinner i toppledelsen i selskapene.
- LES OGSÅ: Slik virker kvoteringsloven
– Det er ingen grunn til å tro at kvoteringsloven vil føre til at næringslivet blir mer likestilt på kort sikt. Vi har mye større tro på at det er andre mekanismer i næringslivet som påvirker dette, sier Sissel Jensen, førsteamanuensis ved NHH. Sammen med forskere fra universitetene i Chicago, Austin og Los Angeles i USA har Jensen studert effektene av kvoteringsregelen.
Andelen kvinnelige toppsjefer i selskapene forskerne har fulgt, lå på rundt seks prosent i hele perioden fra 2003 til 2014. I ledergruppen lå kvinneandelen på ti prosent i hele perioden.
