«Jeg tenker nok mer på døden enn folk flest»

Som nyutdannet siviløkonom på slutten av 1980-tallet var det ikke enkelt å komme seg inn på arbeidsmarkedet i Norge. Samtidig vokste familiebedriften Jølstad og hadde behov for mer administrativ arbeidskraft.

Da den unge økonomen fikk tilbud om jobb som økonomi- og IT ansvarlig i begravelsesbyrået hvor han hadde vært ferievikar, svarte han blankt ja.

– Siden jeg hadde hatt kontakt med etterlatte som sommervikar, var ikke overgangen veldig stor, forteller Løken.

I ungdomstida fikk Løken mulighet til å jobbe som ferievikar for begravelsesbyrået gjennom en familievenn.

– Hvordan var møtet med denne bransjen for deg som 16-åring?

– Det er lett å tenke at det er rart å jobbe i begravelsesbyrå fordi man må se og ta på døde. Det må vi. Uansett ble det en god opplevelse, understreker han.

Tanker om døden

Folk flest har lite eller ingenting å gjøre med begravelsesbyråer før en av deres nærmeste går bort. For dem som jobber som gravferdskonsulenter er døden hverdagslig, og en stor del av jobben.

Et begravelsesbyrå må alltid være tilgjengelig når et dødsfall inntreffer. Det er alltid noen som er på vakt og selv om ikke Løken selv deltar i den døgnkontinuerlige vaktberedskapen, kan han som sjef aldri ta helt mentalt fri.  

– Hvordan påvirkes du av å ha en så spesiell jobb?

–  Jeg tenker nok mer på døden enn folk flest. Men, om det påvirker valgene mine om å ikke være så travel, er jeg mer usikker på.

– Kobler du noen ganger av?

– Ja, det gjør jeg, gjerne med en god spenningsbok eller en passe vanskelig sudoku. Jeg prøver å være hjemme når jeg er hjemme, også når utfordringer fra jobben surrer i bakhodet. Så langt jeg evner, prøver jeg å være til stede der jeg er. Jeg beundrer mennesker som får til det.

Hvis jeg blir immun mot sorg har jeg ikke lenger noe i denne bransjen å gjøre.

Ingenting i bransjen å gjøre

Allerede som ung ble møter med mennesker i sorg et daglig gjøremål for Løken. Selv har ikke begravelsedirektøren opplevd dødsfall i nær familie.

– På et tidspunkt, blir man immun mot all sorgen man møter?

– Hvis jeg blir immun mot sorg har jeg ikke lenger noe i denne bransjen å gjøre. Flere av mine kollegaer forteller at det å oppleve sorg i tilknytning til dødsfall i egen, nær familie, er noe helt annet enn sorgen man møter som gravferdskonsulent.

Ville ikke bli leder

I mange år var Løken stedfortreder for sin forgjenger Morten H. Samuelsen. Tidlig fant Løken ut at lederjobben ikke var noe å trakte etter, så kom vendepunktet.

– Jeg hadde gjort meg opp en mening om at direktørstolen ikke var veldig attraktiv. Jeg trivdes veldig godt som nummer to.

I 2011 ble Samuelsen brått langvarig syk, og som hans stedfortreder overtok Løken lederrollen. Da fant han fort ut at han trivdes veldig godt med jobben og ansvaret.

– Jeg erfarte at mine holdninger og tanker om det vi driver med, ble hørt. Jeg fikk større innflytelse over hvordan byrået utformes og de veivalgene vi må ta. Utfordringen som ligger i å ta en tradisjonsrik og suksessfull bedrift inn i fremtiden, er veldig interessant. Vendepunktet bestod i å oppdage og erkjenne at det var en rolle jeg var kompetent til å ha.

Etter en grundig søknadsprosess og vurdering fra styret, ble jobben hans. Siden Løken hadde jobbet det meste av sin yrkeskarriere i en annen rolle i bedriften, innrømmer han at han måtte bruke litt tid på å bli komfortabel med å kalle seg selv direktør.

Frihet under ansvar

– Hvordan er du som leder?

– Min spillestil som leder er å gi frihet under ansvar, og å involvere de rundt meg. Jeg er en leder av et team. Samtidig har vi tydelig definerte verdier, og vi vet hvilke personlighetstrekk som skal kjennetegne oss. Jeg vil at både medarbeidere og kunder skal kjenne seg ivaretatt, og at medarbeiderne skal bruke kreativiteten og varmen sin i møte med kundene våre.

Hans ansatte må forplikte seg på å være i spenningen mellom det tradisjonsrike og det fremtidsrettede, innenfor de rammene byrået har. En av de tingene Løken gjerne skulle ønske han fikk gjort mer av, er å reise rundt til de ulike kontorene for å dele erfaringer med dem.

– Hva er god ledelse for deg?

– Ledelse handler om å sørge for at flere sammen løser en oppgave som er for stor til å løse alene. Da kreves først og fremst god kommunikasjon. Endringstakten som vi allerede i dag opplever som ganske stor, kommer ikke til å bli mindre. Det gjelder også for vår bransje.

Tiden mellom strategiske valg og konsekvensene av dem, blir kortere, og det må gjennomsyre hele organisasjonen. De prosessene som tidligere kunne ta lang tid, der alle skulle snakke sammen mange ganger før man til slutt ble enige, er i ferd med å endre seg.

– Det høres kanskje litt rart ut i vår bransje, men vi kommer i større grad til å prøve ut nye ting. Det kan handle om alt fra nye nett-tjenester, til nye måter å pynte i en begravelse. Nye og yngre medarbeidere utfordrer etablert tankegang med nye, kreative innspill og ideer. Det gjør at vi blir enda bedre, og yter litt utover det som er forventet.

Digitalt skifte

En endring begravelsebransjen nå er vitne til er at flere og flere etterlatte oppretter kontakt med dem via nettsiden deres og tar flere av valgene rundt selve begravelsen her. På nettsidene gjør etterlatte seg kjent med de mange mulighetene som finnes og flere valg kan tas allerede der. Alt fra kiste, dødsannonse, blomster, sanger og hvilken seremoni man vil ha.

– Forsvinner ikke da det mellommenneskelige møtet?

– Jeg tror ikke det mellommenneskelige vil forsvinne. Ivaretakelsen av alle de etterlatte gjøres best gjennom den personlige kontakten. Vi har lagt opp hjemmesiden slik at du som etterlatt kan gjøre deg kjent med de valgene man har og må ta.

Halvparten av kundene deres ordner med begravelse for første gang. Da er læringskurven ganske bratt og må skje fort. Veldig mange ønsker å bruke hjemmesidene til å orientere seg og samle informasjon, men enn så lenge er det veldig få som ønsker å gjøre hele bestillingen på nett. Vanligvis har man en samtale med en gravferdskonsulent også, men nå kan man altså stille mer forberedt.

– Vi er vant til å ha teknologi over alt, og vi bruker den når vi har behov for den og dersom vi ser at teknologien evner å hjelpe oss. Teknologien i seg selv er ikke viktig, det er hva den kan hjelpe oss med som er avgjørende. Midt i de store endringene vi opplever nå, representerer vi på sett og vis møtet med de store spørsmålene i livet. Da kan det fort oppstå en motreaksjon til det raske og upersonlige. Mange etterlatte har behov for å stoppe opp litt, bli sett, bli ivaretatt som menneske, og derfor blir den menneskelige kontakten fortsatt viktig, tror jeg.  

Direkte fra begravelser

– Man må kjenne at man blir ivaretatt og at man får svar på det man lurer på. Om kort tid kan man også sende direkte fra seremonier. Det er det flere og flere som etterspør. Dette har vi prøvd oss så vidt på, men vi har behov for å få på plass tydeligere rammer for tjenesten, særlig knyttet til personvern, forklarer Løken.

I dag er det ikke sjeldent at folk sitter med smarttelefonen sin eller nettbrett og overfører seremonien til etterlatte som ikke fysisk kan delta i seremonien.

– Som gravferdskonsulenter hjelper vi mennesker i starten av en dramatisk endring i livene deres. Selv om endringene og omstillingene i bransjen er helt annerledes og mye mindre dramatiske, kan vi nok ta med oss noe av all den erfaringen vi har ovenfor kundene våre, og bruke den i vårt eget endringsarbeid internt i bedriften og bransjen, forklarer han.

Et avklart livssyn

Hvem er menneskene som jobber i begravelsebransjen? Det er ingen formell utdanning til jobben, men i Jølstad har de en egen skole som alle nyansatte må gjennom.

– Det slår meg at de alle fleste søkerne har et veldig bevisst forhold til at de ønsker å jobbe i denne bransjen. De har en antagelse om at jobben er veldig meningsfull.

De som jobber i Jølstad har blant annet bakgrunn fra hels og pedagogikk, flere har tidligere vært sosionom, prest eller politi. Gjennomgangstonen er at de er interessert i folk. En porsjon empati må man nok ha. En annen viktig egenskap gravferdskonsulenter må ha er å konsentrere innsatsen til å hjelpe den etterlatte, og ikke snakke om sin egen sorg.

– Siden vi jobber så pass tett på døden og er i kontakt med de eksistensielle spørsmålene, så tror jeg det er greit å ha et avklart livssyn. Om man er kristen eller ateist, spiller mindre rolle. Vi kommer tett innpå mennesker i sorg, og har uansett behov for å være ryddig og robust for å ha et slitesterkt arbeidsforhold.

Tagget kisten

Selv om folk flest er opptatt av det trygge og kjente når det gjelder begavelser, opplever begravelsebransjen større variasjon enn tidligere.

– Da jeg begynte, var det normalt å få spørsmål om hva som var vanlig i en begravelse. Nå er det færre og færre som stiller det spørsmålet.

Gravferdskonsulentene har for eksempel fått forespørsler om fullt scenerigg med gospelkor som en del av seremonien og om motorsykkelen til den avdøde kan stå ved siden av kisten. Noen ønsker ikke at seremonien skal være en i kirke, men ute i en hage.   

– Man ser tilfeller der en mor eller bestemor går bort og det bestilles en hvit kiste som barn eller barnebarn kan male på, skrive hilsinger på eller dekorere. Vi har hatt begravelser der venner av avdøde har tagget kisten.

Fra gammelt av har kirken hatt en veldig tydelig posisjon ved de store seremoniene i livet. Human-Etisk forbund representerer en motvekt til dette. I tillegg har vi de livssynsåpne seremoniene som gir enda større rom for individuelle ønsker.

– Det er et godt alternativ til de som i utgangspunktet ønsker «en kirkelig begravelse», men med et mer personlig innhold og uten så mye fokus på Gud og Jesus.

Definere spilleregler

– Dukker det opp konflikter under begavelser?

– I møte med Kirken eller Human-Etisk forbund kan det eksempelvis oppstå utfordringer knyttet til valg av musikk. Det er ikke alle sanger som passer seg i en kirke eller i en humanetisk begravelse, og dette utfordrer tros- og livssynssamfunnenes eierskap til seremonien. Økt konfliktnivå blant etterlatte er enda en utfordring som vi må utruste våre medarbeidere til å håndtere.

– Hvordan håndterer du konflikt på selve arbeidsplassen?

– Ved å snakke med, og ikke om hverandre, i en form preget av omsorgsfull tydelighet. Vi har hatt noen runder på arbeidsplassen der vi har hatt behov for å definere spilleregler, hvordan vi snakker sammen og hvordan vi håndterer hverandre. Selv søker jeg å håndtere konflikter med å ha fokus på sak og målsettinger, ivaretakelse av berørte parter, og ta fornuftige beslutninger. Det kan være krevende.  

Ordrik og omstendelig

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Jeg er ganske analyserende av meg, og kan bli ordrik og omstendelig. Så et av de beste rådene jeg har fått, var fra daværende styreformann i selskapet vårt. Han kom med de fire enkle bokstavene «KISS» – «Keep it simple, stupid». Det å gjøre kompliserte sammenhenger enkle, er en kunst. Jeg prøver å følge det rådet, ved å gjøre ting enkelt, forståelig og kommuniserbart, men jeg lykkes nok ikke alltid. Den lederutviklingen vi står midt oppi i hos oss nå, handler blant annet om dette.

Faren for stagnasjon i bedriften og bransjen er en utfordring Løken som leder tar på alvor. Han mener man trenger en endringsholdning som gjør at man hele tiden utfordrer det etablerte.

– Vi i Jølstad er til de grader en del av det etablerte, og det betyr at vi må våge å utfordre oss selv. Samfunnsoppdraget vårt er å ivareta de etterlatte og imøtekomme behovene deres til en hver tid. Disse behovene er annerledes i dag enn de var for 30 år siden.

– Hva er årsaken til at du har blitt værende i samme bedrift?

–  Det er et veldig meningsfullt arbeid vi driver med overfor de etterlatte. Vi har stor betydning i livene til de menneskene vi møter. De har opplevd noe av det mest dramatiske et menneske kan oppleve, nemlig å miste noen som står en nær. Og, selv om man har gjort seg opp noen tanker om hvordan det kan være, er livet nesten uten unntak veldig kaotisk og uoversiktlig, sier han.