– Jeg er veldig streng når det gjelder å styre egen tid

– Jeg er ukependler, så jeg bruker nok mer tid enn mange på jobb og pendling. Det er bare å erkjenne. Men så er det også noe med å være politisk leder. Det blir mer enn bare jobb, det blir en livsstil. Jeg bruker nok en god del mer enn en vanlig arbeidsdag på jobb, hver dag, sier Jorunn Berland, avtroppende leder for arbeidstakerorganisasjonen YS.

Jobber dag, kveld, natt

Berland er en opptatt dame, som bruker mye tid på jobb. Forberedelser, interne og eksterne møter, intervjuer, forhandlinger, reising, e-post – det er mye som skal balanseres på lite tid.

– Det varierer så klart litt alt etter hva jeg har på agendaen, men det blir mye jobb. Noen dager sitter jeg lenge på kontoret. Andre dager går jeg hjem, spiser middag, slapper av litt og tar en ny økt på kvelden, sier hun.

• BAKGRUNN: Dette bruker topplederne mest tid på

Hun er også ei nattugle, og får mye gjort når resten av byen sover.

–  Jeg trenger lite søvn sammenlignet med andre, så nattetiden har for meg vært en veldig god å ha. Jeg har jobbet mye med saker etter at folk har gått og lagt seg. Får jeg mellom fire og fem timer søvn, så er jeg godt fornøyd.

«Var dette møtet nødvendig?»

Som de fleste andre ledere bruker Berland mye tid på møter. De interne møtene i YS har hun god kontroll på, men de eksterne styrer hun i mindre grad selv.

– Jeg har en veldig sammensatt kalender. Det er mye som hører med til en slik stilling som jeg har, med eksterne møter, intervjuer og reisevirksomhet, og faglige forberedelser til alt dette. Da blir det mye møter, sier hun.

Til tider kan det imidlertid bli for mye.

– Noen ganger stiller jeg spørsmål ved om det faktisk var nødvendig. Det er ikke alle møter som er like gjennomtenkte når det gjelder planlegging og hva vi ønsker å få ut av møtene. Noen er korte og effektive, andre trekker ut. Har man for eksempel satt av tre timer så bruker man fort tre timer. Setter man av én time, så rekker man det jammen på én også.

Varsler: av

For å hindre at tidstyvene tar overhånd har Berland tatt noen grep, blant annet når det gjelder e-post.

– Når man synkroniserer e-posten med mobiltelefonen, får man varsler hver gang det tikker inn en ny. Alt slikt har jeg skrudd av, for hvis jeg får varsler, så ser jeg på. Såpass nysgjerrig er jeg. Når jeg derimot har skrudd av varsler, så sjekker jeg selv, og finner ut hva jeg må svare på. E-posten må jeg ha styring på selv, den skal ikke styre meg, understreker hun.

E-posten må jeg ha styring på selv, den skal ikke styre meg

I noen tilfeller mener hun at e-poster rett og slett er overflødige, og at informasjonen kunne blitt formidlet på en annen måte, hvis den i det hele tatt trenger å formidles.

– Jeg synes for mange tar for lett på å sette andre på kopi. Det er lett å sende informasjon til flere enn de som strengt tatt trenger det. Noen ganger hadde det faktisk vært nok å stikke hodet innom kontoret og orientere hverandre på den måten i stedet.

«Møte med meg selv»

Et annet triks Berland har lagt for vane, er noe hun kaller «MMS», eller «møte med meg selv».

– Dette har jeg vært veldig streng på. Jeg trenger å ha styringen på min egen tid, og ved behov så legger jeg rett og slett inn et par timer med egentid i kalenderen min, slik at folk ser at jeg er opptatt. Da har jeg et par timer hvor jeg kan samle meg, puste ut, lese, jobbe, hva som helst. Så slipper jeg å jobbe på natten.

– Det har litt med å ta styringen selv. Det er så lite annet jeg kan styre, spesielt i min rolle.

Hun har gjort et poeng av ikke å la seg stresse av ting som er utenfor hennes kontroll. Det har vært særlig viktig siden hun reiser så mye.

– Jeg har tatt et valg om å bo i Bergen, og jobbe i Oslo. Jeg bestemte meg derfor tidlig for at reisingen i seg selv ikke skulle få ta mye oppmerksomhet, for den kan jeg ikke kontrollere. Blir det forsinkelser, så blir jeg ikke stressa. Det blir bare litt mer tid på en flyplass, som jeg kan bruke på andre ting, enten det er strikking, lesing eller bare å gjøre ingenting.