I krangelen om cellekontor eller åpne kontorlandskap er det noen helt andre som vinner

Verden er opptatt av å krangle om cellekontor og åpne kontorlandskaper og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, og ser ikke ut til å komme noen vei. Kunnskapsarbeiderne vil ikke miste cellene sine, i frykt for å miste konsentrasjonen og dermed også produktiviteten. Arbeidsgiverne, derimot, vil effektivisere og hente ut angivelige synergieffekter ved å slå ned veggene og plassere folk på armlengdes avstand.

• TOTALBOM I MALMØ Kunnskapsarbeiderne rømmer fra det åpne kontoret

Mens alle andre krangler er det imidlertid noen som kapitaliserer på situasjonen.

Kontorfellesskapene.

I London har for eksempel leverandøren av kontorplasser WeWork, tatt helt av, og kontrollerer nå om lag 250.000 kvadratmeter med kontorareal sentralt i London. I august i fjor ble selskapet verdsatt til hele 157 milliarder norske kroner.

Hit rømmer alle de som ikke finner seg til rette på de tradisjonelle kontorene, men trenger et lokale de kan tilpasse til sine behov og arbeidsoppgaver.

• TJENER PÅ DISKUSJONEN Mens cellekontoret dør, blomstrer kontorkollektivene

Kjempevekst i Oslo

Også i Norge har kontorfellesskapene fått et kraftig fotfeste, og spesielt Regus, som tilbyr kontorhoteller, har fått kraftig medvind. De holder nå til ved 15 lokasjoner i Oslo, Bergen og Stavanger, og lokalene inneholder blant annet cellekontor, åpne landskaper og møterom. Interessen har vært enorm, sier Thomas Weeden, Norgesleder for International Workplace Group, som eier Regus.

Foto

Kontorkollektiver tjener stort på at virksomheter ikke greier å bestemme seg for en riktig kontorløsning (Foto: Helena Lopes / CC).

• ØKER MEST Kontorfellesskapene tar over i byene

– Vi har hatt en vekst på 200 prosent på to år, og en økning på 500 utleide kontorplasser bare i fjor. Det er 10.000 kvadratmeter i tradisjonelle kontor, hvis man tar utgangspunkt i at hver person trenger 20-25 kvadratmeter. Hos oss tilsvarer det derimot rundt 3.000 kvadratmeter. Folk bruker mindre areal, deler fellesfasiliteter, men kan likevel ha sitt eget cellekontor hvis de vil ha det. Viktigst av alt: de kan velge, og folk liker å velge.

Helt feil diskusjon

Weeden og Regus nyter godt av den evigvarende krangelen om cellekontor versus kontorlandskap, og selv skjønner han ikke helt hvorfor folk bruker så mye tid på denne diskusjonen.

– Jeg tror ikke det handler om cellekontor versus åpent landskap. Kontoret må være tilpasset arbeidet og personene som skal gjøre arbeidet. Da er individuelle løsninger best. Hos oss har vi tre like kontorer vegg i vegg. På det ene sitter det én person, på det andre sitter det to og på det tredje sitter det tre stykker, og alle er like fornøyde, sier han.

Han er ikke alene om å mene det. Forskningsprosjektet SMAP – «smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser» har i flere år forsøkt å finne svar på hva som egentlig utgjør en god arbeidsplass. I løpet av 2018 skal en ny merkeordning for disse arbeidsplassene være på plass.

Ett av funnene i prosjektet er at ansatte må få være med å utforme arbeidsplassen, og få tilpasset kontoret til sine behov.

– En person som har oppgaver som krever høy grad av samhandling, men samtidig har mye handlefrihet, trenger helt andre arbeidsomgivelser enn en som har liten autonomi og ikke er avhengig av samhandling. For å ivareta disse ulikhetene er variasjon viktig. Man kan gjøre løsningene fleksible, slik det er lett å tilpasse omgivelsene de arbeidsoppgavene som skal gjøres, sier Oddvar Skjæveland i forskningsteamet hos SMAP.

Henrik Carstens, avdelingsleder for Totalreform i Trondheim, mener også at diskusjonen rundt cellekontor eller åpne løsninger er helt ufruktbar:

– Valg av kontorløsning må komme et godt stykke ut i prosessen. Starter man med det bygger man hele diskusjonen på feil grunnlag. Man må begynne med arbeidet som skal utføres, og tilpasse kontoret deretter, og ikke omvendt, sier han.

• SYNSPUNKT Kontorfellesskapet som samhandlingsarena

Prøv Dagens Perspektiv