Fra kontroll til utvikling og samarbeid
«En fryktkultur der mange ansatte ikke tør å ytre seg – både fordi det kan skade skolens omdømme og fordi man frykter represalier fra skoleledelsen eller Utdanningsetaten».
Det er slik 363 lærere i Oslo-skolen beskriver sine arbeidsforhold i et innlegg i Dagsavisen. Slik kan en ledelseskultur oppleves. Men alle er ikke enige:
I forrige uke ba Utdanningsetaten om Thorkildsens støtte, og mente hun hadde gått for langt i å støtte lærerne og varsleren Simon Malkenes fra Ulsrud skole. Forbundet mente skoleledelsen hadde opptrådt eksemplarisk, da Malkenes ble kalt inn på teppet, etter at elever hadde følt seg krenket av hans beretning om en dag i klasserommet med utfordrende elever.
Kommunikasjon ser ut til å være hovedproblemet i dagens ledelseskultur
I forbindelse med læreroppropet i Dagsavisen er Thorkildsen tydelig, og sier at ingen kan leve med en sånn beskrivelse, selv om hun ikke tror etaten vil være enig i den. Nå har hun videreformidlet dette til Oslos skoledirektør Astrid Søgnen. Derfra skal svaret visstnok være «vi må gå over fra kontroll til skoleutvikling og samarbeid». Thorkildsen sier til Dagsavisen at styringsprinsippene i Utdanningsetaten nå må fornyes slik at de er i samsvar med våre forventninger om tillit og åpenhet.
- LES MER: Søgnen på blindvei
Men har styringsprinsippene i Utdanningsetaten virkelig vært preget av kontroll, fremfor skoleutvikling og samarbeid? Hvis dette er tilfelle, er det uforståelig. En så kompleks og mangefasettert yrkesgruppe som lærere styres altså etter et kontrollprinsipp? Det byråden legger til grunn skal imidlertid være dagens kvantitative måleindikatorer for skolen. Denne vil hun at skal skrus i en retning der den blir mer tilpasset en tillitsbasert styringsmodell.
I tillegg ønsker hun tydelige endringer i ressursfordelingsmodellen, slik at det ikke lenger skal være økonomisk ulønnsomt å være ærlig om hvilke problemer og utfordringer skolen har.
- LANGLESNING: Utbryterlærerne
Skoledirektør Astrid Søgnen har nå ikke noe valg: hun må ta signalene fra byråden på alvor. Da gjør hun lurt i å ta tak i ytringskulturen, og spesielt dagens praksis i sosiale medier. Alle må kunne våge å ytre seg. Ingen skal måtte være redde for represalier. Ingen lynsjemobber må dannes.
Vi kan ikke ha en situasjon, der ingen av partene samarbeider optimalt: Lærere må kunne si i fra, etaten må ha klare regler og kunne utvise skjønn og byråden, som skoleeier, må være klippefast på hvordan skoler og byens utdanningsinstituasjoner skal kunne samarbeide om å gi barna våre det beste skoletilbudet.
