Foto

Alex Holyoake / Unsplash.

Selvutvikling

Disse filtrene begrenser oss

Publisert: 6. juni 2018 kl 09.23
Oppdatert: 6. juni 2018 kl 09.23

Inngrodde rutiner, og det som har fungert for oss i lang tid, er vanskelig å gi slipp på. Samtidig er det krevende å forbedre seg, uten å ta det første steget mot videreutvikling. Et av hindrene handler om at vi generaliserer, for å kunne bearbeide informasjonen vi tar til oss, hevder lederutvikler og coach, Lene Fjellheim.

– Ved å generalisere utelater vi informasjon som kan være viktig. Vi ser den ikke, og vi hører den ikke. Informasjon fortrenges, og vi tolker derfor informasjonen på feil grunnlag, sier hun.

Såkalte metaprogrammer ubevisste filtre, og selve nøkkelen til å forstå hvordan en person bearbeider informasjon. De handler om hvordan mennesker fungerer i en gitt kontekst eller situasjon, men ikke hvordan mennesker er. Programmene beskriver adferd, og ikke identitet. De beskriver hva mennesker gjør, men ikke hvem de er. For å forbedre seg må man innse at man må ha respekt for andres modell av verden. Det betyr at du skal akseptere og forstå at vi alle har et ulikt utgangspunkt for vurdering av enhver situasjon, og at det ikke finnes rett eller galt, forklarer Lene Fjellheim.

Harddisk

Foto

Lene Fjellheim i CoachTeam jobber med lederutvikling. En stor del av hverdagen hennes handler om å få folk til å åpne opp for nye måter å løse utfordringer på. (Foto: CF Wesenberg)

Hun beskriver våre ubevisste sider som en harddisk. Den bevisste siden av oss er som en pc–skjerm – de programmene vi kjører aktivt. Vi klarer bare å forholde oss til biter av informasjon, og går ofte tomme et sted mellom fem og ni elementer. Da må vi hente mer i harddisken.

– Årsaken er at vi er spisset til å ha fokus. Derfor siler vi ut informasjon, sier hun.

Saken fortsetter under annonsen

Ifølge Fjellheim sorterer vi ut informasjon etter et tillært mønster, og kan dermed skli inn i tankevaner. Hun presiserer at dette nødvendigvis ikke er galt, og at dette også handler om hvem man er sammen med. Vi tilpasser oss.

– Vi har imidlertid preferanser som kan føre til at vi stivner fast i et program. Det er både situasjonsbestemt og situasjonsavhengig. Det handler om hvordan vi bearbeider og sorterer informasjonen vår. Vi mottar potensielt millioner av sanseinntrykk, og det er ikke mulig å ta inn alt. Da er det viktig å kunne søke etter det som fungerer for oss. Det er viktig å understreke at vi ikke er født sånn, utdyper hun.

Når lykkes vi?

Med dette utgangspunktet er det også vanskelig for oss å vite når vi lykkes og når vi mislykkes. Ifølge Fjellheim er vi ofte avhengige av at andre forteller oss når vi har lykkes. Vi er underernært på tilbakemeldinger, og anerkjennelsen er viktig for motivasjonen vår.

– Det er lett å havne i en situasjon, der du stoler på at du har gjort en god jobb først når andre forteller deg det. Ledere får for eksempel sjelden denne feedbacken. Det fører til at de ofte glemmer å gi tilbakemeldinger til sine medarbeidere, sier hun.

Årsaken er at vi er spisset mot å ha fokus. Derfor siler vi ut informasjon

Svaret på om du har gjort en god jobb eller ikke ligger som oftest i skjæringspunktet mellom din egen trygghet og andres tilbakemeldinger.

Saken fortsetter under annonsen

– Du må stole på deg selv, men det er også lurt å gjøre en ekstern sjekk av hvordan kvaliteten på arbeidet ditt har blitt mottatt. Begge deler er like viktige, men du finner ikke svaret uten å anerkjenne deg selv å dine egne evner, forklarer hun.

Så er spørsmålet om du er en individualist, ledertype eller lagspiller. Det kan innvirke, både på hvordan du opptrer sosialt og hvilken informasjon du tar inn. Ifølge Fjellheim liker noen seg best på lukket kontor, der de får konsentrert seg om arbeidsoppgavene i ro og fred. Lagspillere liker å løse oppgaver i fellesskap, mens ledertypene ofte ser hva situasjonen krever, og ikke nøler med å si ting rett ut.

– I tillegg fokuseres det på ulike ting. Enkelte er opptatte av struktur og rutiner, som regnskapsførere og personalkonsulenter. I andre enden av skalaen søkes det etter muligheter. Sistnevnte type har ikke noe imot rutiner, men de føler ikke at dette gjelder dem. Både det store bildet og detaljene er viktig når en oppgave skal utføres, og hva man fokuserer på er situasjonsbestemt. De fleste ønsker imidlertid å forstå det store bildet før de eventuelt tar seg av detaljene, forklarer hun.

Planlegging

Når det gjelder tid og planlegging er vi også forskjellige, og har dermed et betydelig utviklingspotensial. Noen er avhengig av planlegging, mens andre lever i «nuet».

– Mange mennesker planlegger seg i hjel. Det er riktignok mange fordeler forbundet med planlegging: du oppnår kontroll og kan få en mestringsfølelse. Samtidig kan for mye planlegging føre til at du blir for opptatt av neste aktivitet. Det har jeg erfart selv. Jeg har snudd tidslinjen, og er i dag en person som er mindre fremtidsorientert enn jeg var. Det har også ført til at jeg har blitt mer fleksibel. Det gjelder å finne kombinasjoner i alle disse metaprogrammene, slik at man unngår å sitte fast på ytterpunktene, utdyper hun.

Ifølge Lene Fjellheim kunne vi snakket i dagevis om metaprogrammer og filtre som hindrer oss i å prestere. Hun trekker også frem fokus på tidligere erfaringer versus endring og utvikling samt det hun kaller alt eller ingenting–filteret:

Saken fortsetter under annonsen

– Når vi ønsker å komme i bedre form er vi motiverte for å trene hardt. Den motivasjonen forsvinner raskt hos mange, og plutselig bestemmer man seg for å droppe treningene. Da er det lurt å erkjenne at det ikke trenger å være enten eller. Det er greit å droppe treningen, for så å ta den opp igjen noen dager senere. Den samme tankegangen gjelder i næringslivet: Selv om vi føler at vi ikke har lyktes, er det ingenting i veien for å prøve igjen. Så må vi summere opp og ta rede på hva vi faktisk har utrettet. Motstanden trenger ikke å stoppe deg, sier hun.

Ledelses­filteret: Selv­ledelse, team­orientering og personal­ledelse:
søn 20.02.2022 23:47

Dette filteret forteller hvordan prosessen og handlingen hos en person er i forhold til andre mennesker i en handlingsorientert situasjon. Filteret gir viktig informasjon om en person er egnet til selvledelse, kan jobbe i team og / eller kan lede andre:

a) Vet du hva du behøver å gjøre for å oppnå suksess i en jobb?

b) Vet du hva en annen behøver å gjøre?

c) Synes du det er lett eller vanskelig å fortelle vedkommende det?

Deg selv og andre:

  • Mennesker som svarer ja på alle spørsmål er potensielle ledere

  • De vet hva de selv må gjøre, de vet hva andre må gjøre og de har både evne og vilje til å fortelle andre det

Bare seg selv:

  • De svarer gjerne ja på det første spørsmålet og nei på resterende

  • Dette er personer som vanligvis ikke vil fylle lederrollen på en tilfredsstillende måte

  • Imidlertid vil de passe i en uavhengig stilling i organisasjonen

Bare andre:

  • Denne personen svarer gjerne nei på det første og ja på de neste

  • Det indikerer en leder som både vet hva andre må gjøre, og som ikke er redd for å fortelle dem det

  • Kan ofte være veldig byråkratisk og liker å være «vakthund», slik at andre følger reglene

Selv, men ikke andre:

  • Denne personen vil si ja på de to første spørsmålene og nei til det siste

  • De har som oftest ikke noe ønske om å bli leder

  • De vet både hvordan de selv og andre skal oppnå suksess, men har ikke evne eller vilje til å fortelle andre hva som skal til

Kidler: CoachTeam / Lene Fjellheim