– Det koker ned til skjønnsutøvelse

Lederrådgiver Jan Wiese hevder grunntanken i smidig arbeidsmetodikk handler om å utvikle en organisasjon som er i stand til å agere på impulser. Etter hvert har dette vokst seg frem til å bli også et strategisk spørsmål.

– I 1997 kalte vi dette improvisasjon, men i dag har det blitt satt i system. Medarbeidere gis muligheten til å holde på med det de ønsker, slik at de skal kunne fange opp impulser. Derfor er det viktig at de også lærer å utvikle improvisasjonsferdigheter. Evnen til å snappe opp impulser innen- og utenfra må utvikles, samtidig som det må prioriteres mellom nyttige og unyttige impulser, forklarer han.

Skjønn

Det handler om å måtte utøve skjønn. Det kan man lære seg, mener Wiese, som forteller at et naturlig sted å starte er å lære seg å bearbeide intuisjon og følelser og sortere impulsene etter rasjonalitet.

– Balansegangen er viktig. Vi må være klar over forskjellene, fordi vi har en tendens til å gi det irrasjonelle for mye plass – ofte uten å vite at vi gjør det, sier han.

Agilitet åpner for et undertrykt perspektiv, nemlig prestisje, mener Wiese. Ledere vil alltid være opptatte av kontroll og styring. Det koster å måtte gi fra seg tømmene. I tillegg kan team av ulik faglig kompetanse få et økt ansvar. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen:

– Når man setter sammen tverrfaglige team må man være klar over at talent og kompetanse også er situasjonsbestemt. Det kan også representere en utfordring å slippe løs tanker som kanskje ikke passer inn i arbeidet som skal utføres, påpeker han.

Tilhengerne av metodikken påpeker at det er en stor fordel at man har muligheten til å justere underveis, når ting mot formodning ikke skulle fungere. Wiese støtter dette, men påpeker at det ikke fungerer uten samtidig å ha evnen til å vite når man skal improvisere eller vite hvilke alternativer som er best.

– Alt dette kan læres. En enkel øvelse er å imitere en god leder, sier han, og drar samtalen over til den aller siste Olsenbanden–filmen:

– Egon Olsens planer var alltid preget av rasjonalitet. Utførelsen av dem førte alltid til at han ble buret inn. Men i den siste filmen kommer han i en situasjon, der han står i fare for å bli tatt nok en gang. Da starter han å spille dement. Improvisasjonsknepet førte til at han, for første gang, klarte å gli unna politiets favn på en smidig måte, smiler han.