– De som ikke bare tenker på penger, tjener mest penger

– Hvorfor finnes selskaper?

– Er det for å tjene penger? Eller ligger det en større mening bak?

Spørsmålene kommer fra Alex Edmans, finansprofessor ved London Business School. Han er tallknuseren som også er opptatt av samfunnsansvar og formål, noe han flere ganger har snakket om på TED Talks. Forrige uke gjestet han konferansen HR Forum i regi av HR Norge.

Framfor en nesten fullstappet sal på Scandic Fornebu svarte han selv på spørsmålene:

– Klart virksomheter må tjene penger. Men det kan ikke være utgangspunktet. De må lage gode og meningsfylte produkter eller tjenester. De må gi folk en god og meningsfylt arbeidsplass, og behandle ansatte og kunder riktig for å beholde dem, sier Edmans.

– Premien for å greie dét, er profitt.

Penicillin til folket

Samfunnsansvar. Mening med arbeidet. Behandle folk riktig. Løse folks problemer. Det er supre kvaliteter for en virksomhet. Men det evinnelige spørsmålet forblir: blir det penger av det?

Har etisk atferd noe annet formål enn å være hyggelig mot folk? Kan man faktisk slå to fluer i en smekk og glede både samfunnet og investorene samtidig?

For å svare på det drar Edmans fram et klassisk eksempel: det store farmasikonsernet Merck under tiden da George Merck satt i sjefsstolen.

De var de første som fant en god metode for masseproduksjon av penicillin. De satt da med en enorm markedsmakt. Men i stedet for å skru prisen i taket og kose seg med monopolet sitt, ga Merck oppskriften til konkurrentene sine – han mente at penicillin hadde en større mening enn å være en pengemaskin.  

– I dag er Merck ett av verdens mest beundrede farmasøytiske bedrift, og en virksomhet med et klart formål.

Dyrt å tenke profitt

Foto

Alex Edmans er kjent for å finne statistiske effekter av tiltak som vanligvis er vanskelig å måle, som samfunnsansvar og etisk atferd. Her fra et foredrag på TEDx. (Foto: skjermdump, youtube.com).

Det er enkelt å finne ett eller to eksempler på at det lønner seg å være en ansvarlig bedrift. Men noen naturlov er det ikke.

– Nei, hvis investeringer i etisk atferd hadde vært lønnsomt både på kort og lang sikt så hadde vi ikke hatt denne samtalen – alle hadde enkelt og greit gjort det, sier Edmans til Dagens Perspektiv.

Så i stedet for å prøve å overtale virksomheter til å «gjøre det rette», har Edmans valgt å bruke tallene.

Han har sett på alle virksomhetene i magasinet Fortune sin kåring over USAs 100 beste selskaper å jobbe for, og sammenlignet profitten deres med måten de behandler sine ansatte på. Han har tatt høyde for bransjeforskjeller og andre faktorer, og isolert ut effekten av etisk atferd på resultatene.

– Disse 100 selskapene slo konkurrentene sine med mellom 2,3 og 3,8 prosent, og det stammer direkte fra bedre behandling av ansatte.

Dette gjelder også for samfunnsansvar og bærekraft. Ifølge en studie fra 2014 presterer virksomheter som investerer i samfunnsansvar betraktelig bedre enn de som ikke gjør det. På kort sikt er ikke forskjellene store, men de øker mer og mer desto lengre tid som går.

– Finnes det ingen kortsiktige gevinster?

– Det finnes ingen statistiske data på det, i alle fall. Mye av grunnen er nok at det tar en del tid før investeringer i formål og etisk atferd gir seg utslag på profitten. Faktisk er det mer sannsynlig at kostnadene øker på kort sikt.

– Hvis du for eksempel investerer i bedre arbeidsvilkår for de ansatte, så vil du måtte betale en del for det på kort sikt, men på lang sikt vil du ende opp med mer motiverte ansatte, lavere gjennomtrekk og bedre resultater – det har vi nå tall på, sier Edmans.

Mye overfladisk samfunnsansvar

Selv om etisk atferd og samfunnsansvar på papiret høres utelukkende bra ut, tror Edmans at mange har brukt slike tiltak mest for å passe på egen ryggdekning.

– Det finnes mange virksomheter som bryr seg oppriktig om å være til for å tjene samfunnet, men det er garantert også mange som bruker formål og etisk atferd for å bedre omdømmet sitt.

Han tror at det høye presset på å være samfunnsbevisst gjør at bedrifters tiltak i større grad har en tendens til å bli overfladiske.

– For eksempel kan en bedrift ansette mange kvinner i ledelsen eller i styret, uten at man på noen som helst måte har endret den underliggende kulturen i selskapet.

– Et annet eksempel er tiltak for å redusere avstanden mellom lederlønningene og de ansattes lønninger. Man kan da velge å betale medarbeiderne mer, men samtidig kutte kostnader gjennom dårligere opplæring og arbeidsvilkår, og fjerne fleksitid og andre frynsegoder. Da har lønningene blitt likere, mens totaleffekten er høyst usikker, sier Edmans.

Og nettopp fordi det finnes så mange måter man kan «pynte på tallene», tror Edmans at det er vanskelig å vedta etisk atferd og samfunnsansvar på et politisk nivå.

– Det slår nesten alltid negativt tilbake, fordi man får det man måler. Hvis man tar eksempelet med likere lønn mellom ledelse og ansatte, så kan virksomheter enkelt oppfylle slike krav gjennom å sparke de lavt betalte eller sette ut lavtlønnet arbeid til andre.

– Veien til å endre ledelsens syn er derfor ikke gjennom kontroll, men heller gjennom å få dem til å tro på etisk atferd i seg selv.

– Hvordan gjør man det?

– Harde fakta er jo én vei å gå. Hvis man viser at det lønner seg å tenke på hvordan man behandler ansatte og samfunnet, så gir det plutselig mye mer mening for ledere å bry seg om det, sier Edmans.

– Et annet tiltak er å betale ledere ut fra langsiktige målsetninger i stedet for kortsiktig profitt.

– Finn de viktigste interessentene

– Hvordan «selger du inn» etisk atferd hos styret?

– Det første man bør gjøre er å identifisere de viktigste interessentene, og forklare viktigheten av å ivareta dem til styret og investorene, sier Edmans.

Med interessenter mener han alle de faktorene som påvirker virksomheten, og som virksomheten er avhengig av for å lykkes.

– For noen vil de viktigste interessentene være de ansatte, og det blir viktig å tiltrekke seg de aller beste. For disse selskapene er det sannsynligvis lettere å få gjennomslag for å investere i at de ansatte har det bra.

– For andre kan den viktigste interessenten være kundene, samfunnet eller miljøet, for eksempel hvis man produserer mineralvann. Da vil det sannsynligvis være lettere å overbevise investorene om å sette av ressurser til å ivareta miljøet de er avhengige av for å produsere produktet.

– Etisk atferd kan være helt gratis

Når man ser på vellykkete bedrifter og hvordan de investerer i de ansatte, kan det være nærliggende å tenke at de har råd til det nettopp fordi det går godt med dem. Hva med de kriserammete bedriftene? Hva med de som så vidt holder seg flytende?

Ifølge Edmans trenger ikke det å være noe hinder. Å investere i etisk atferd, samfunnsansvar og bedre kultur trenger nemlig ikke å koste all verden.

– I noen tilfeller kan det å kaste penger på problemet være løsningen på problemet, som å investere i nyere og bedre maskiner som produserer mer, raskere og med høyere kvalitet.

– Men når man investerer i mennesker, er det med en tanke om at dagens forhold ikke får ut det beste i dem. Noen ganger koster det penger, som det gjør med bedre opplæringsprogrammer og bedre lønn. Andre tiltak koster imidlertid ingenting, som en omlegging av kulturen, for eksempel gjennom at ledelsen åpner opp for med involvering, understreker han.