De beste lederne tviler (litt) på seg selv

En suksessrik lederkarriere handler ikke om å ha uinnskrenket selvtillit og fullstendig tro på deg selv. Du trenger en god dose tvil på egen fortreffelighet i tillegg.

Det viser en studie fra Harvard University. Ifølge studien er det de som faktisk undervurderer sin egen kompetanse som gjerne blir de beste lederne og som har de mest motiverte medarbeiderne, heter det i studien ifølge Buisness Insider.

Flest med høy selvtillit på søkerlista

Mennesker med høy selvtillit er gjerne overrepresentert blant alle dem som trakter etter og søker seg til lederposisjoner. Men det er langt fra noen automatikk i at disse folka blir de beste lederne.  

Ofte er det en som i utgangspunktet egentlig ikke kunne tenkt seg lederjobben, som viser seg å bli den store suksessen, skriver kommentator og ledelsesforsker Sam Walker i Wall Street Journal. Walker viser til tidligere president Dwigth D. Eisenhower i USA – krigshelten som ble president i 1953 fordi noen bare lanserte ham som kandidat uten at han ville det selv. Eisenhover er rangert blant de presidentene som hadde høyest popularitet i folket – 65 % – da han gikk av.

Walker – som er kjent for boka «The Captain Class: A New Theory of Leadership» – mener også at superstjerner innen et område, sjelden blir gode ledere. Blant annet viser boken han til flere eksempler i amerikansk idrett for å påvise dette.

De er opptatt av moral og etikk, samtidig som de kontinuerlig jobber svært hardt for å bli bedre

Ydmyke og hardt arbeidende

Årsaken til at disse nølerne, disse litt usikre tvilerne viser seg å bli så gode ledere, er ifølge Harvard-studien at de ikke tar unødvendig risiko.

Videre kan vi anta at disse lederne har høy grad av ydmykhet overfor omgivelser, medarbeidere og den jobben de skal gjøre. I tillegg er de opptatt av moral og etikk, samtidig som de kontinuerlig jobber svært hardt for å bli bedre, konkluderer Harvard-forskerne.    

De har med andre ord ofte større kapasitet og bedre selvinnsikt enn skrytepaver med høy selvtillit.

Så neste gang det blir en ledig sjefsstilling på jobben, så kanskje toppledelsen ikke bør gå for den som rekker opp handa aller først?