Berit Svendsen frykter nett-troll og mediestorm skremmer damene fra toppen

– Det er så få kvinnelige toppledere. Det er som en spiker som står ut av veggen, den blir lagt merke til, sier hun.

I september sluttet hun som leder for Telenor Norge og Skandinavia-virksomheten etter en mye omtalt strid med konsernsjef Sigve Brekke. Like etter ble hun hanket inn av Vipps som sjef for selskapets internasjonale satsing. Svendsen er en av flere kvinnelige toppledere som har gått av med medienes flomlys rettet mot seg.

– I næringslivet er det nok flere menn som har gått. Men siden det er så få kvinner, har mediene undersøkt og skrevet mer om det, tror Svendsen.

BankID mot nett-troll

Hun frykter mediestorm rundt kvinnelige ledere kan skremme yngre kvinner fra toppjobbene.

– Og så er det nett-trollene. Jeg har ikke opplevd det, men jeg har sett andre som har vært utsatt for det. Det er ordentlig ufyselig!

Teknologioptimisten Svendsen mener imidlertid det finnes en løsning: BankID.

– Folk må kunne identifisere seg for å kunne legge inn en kommentar. Hvis alle må identifisere seg, ville det bli veldig godt synlig hvem det er, sier Svendsen, som også mener politiet må gripe inn oftere.

– Vi må få flere dyktige folk, og spesielt damer, til å velge toppledelse. Da er det leit om netthets skremmer unge talenter, sier hun.

Hva damene mangler

I mediene har det vært for mye fokus på hva kvinnene mangler, i stedet for hva de kan, mener Svendsen. Hun var av mange sett på som en potensiell ny konsernsjef i Telenor. Hun kunne vise til gode resultater, men det ble holdt mot henne at hun «manglet utenlandserfaring».

– Jeg skjønte ikke helt det, jeg hadde jo jobbet i Telenors mest internasjonale selskap som solgte teknologi til 80 land, påpeker hun.

Svendsen er ikke fornøyd med alt som ble skrevet om henne.

– Jeg ble framstilt som en prinsesse Vil ikke som ikke tok muligheten jeg ble tilbudt, sier hun, og legger til at hun har bygget karrieren nettopp på å gripe mulighetene hun har fått.

Svendsen mener mediene bør ha flere kilder som kan gi flere sider av saken når de skriver om slike interne konflikter.

– Jeg kjente meg ikke igjen i historiene. Jeg kunne brukt tilsvarsretten min. Jeg valgte å ikke gjøre det, sier Svendsen, og forklarer at hun ikke ville helle bensin på bålet og skape mer uro blant ansatte i selskapet hvor hun har jobbet i 30 år.

Et umulig dilemma

Svendsen ble spurt om å dra til Thailand for å lede datterselskapet dtac. Svendsen ba om halvannet år ekstra for å forberede familien, men fikk nei.

– Jeg som leder ville aldri satt en av mine medarbeidere i et sånt dilemma. Jeg er opptatt av at ledere og ansatte kan utvikle seg i riktig retning både for selskapet og for dem selv, sier hun.

Hun avviser likevel at sprikende krav fra familien og karrieren oftere rammer kvinner.

– Jeg tror menn står i akkurat samme dilemmaene. Menn har like stort ansvar hjemme som damene, sier hun.

Bygge opp

Bare 22 prosent av norske toppledere er kvinner. Svendsen peker på toppledelsen og styrets vilje til å satse på kvinner som en viktig årsak.

– Man må bygge dem opp steg for steg, akkurat som man alltid har bygget opp menn. Når damene er borte av naturlige årsaker må man passe på at de ikke faller utenfor. Det er en ledelsesoppgave å sikre at damene får like gode muligheter til å utvikle seg som ledere når de kommer tilbake, sier Svendsen.

De beste lederne rekrutteres innenfra, mener Vipps-toppen. Bedriften må ansette damer og skaffe seg en «talentpool» å rekruttere fra. Hun skryter spesielt av DNB-sjef Rune Bjerke og tidligere styreleder Anne Carine Tanum for å ha jobbet systematisk med saken. Konsernet vil snart ha 40 prosent kvinner på de øverste ledernivåene, ifølge Svendsen. I konsernledelsen er 6 av 13 kvinner.

Ikke noe kvinnefellesskap

Ifølge Svendsen er hun blitt kvotert inn én gang, ett «kvinnepoeng» ekstra ved opptaket til sivilingeniørstudiet i Trondheim. Når hun er blitt ansatt, er det på grunn av kompetansen og egenskapene hun har, mener hun selv, ikke fordi hun er kvinne.

Hun avviser at kvinner må danne egne kvinnenettverk for å ta opp kampen med «Gutteklubben grei».

– Jeg har ikke hatt noe kvinnefellesskap. Jeg har vært opptatt av å ansette damer som er flinke. Men jeg er også opptatt av å ha et profesjonelt forhold til dem jeg jobber med. For hvis de ikke gjør jobben sin, er det også min jobb å gjøre noe med det, sier hun.