Dreamstime.
Utbrent av over-ansvarlighet
Velger du å jobbe 80 timer i uken, fordi du vil ha seilbåt, hytte på Tjøme eller avansement i jobben, må du regne med å måtte betale prisen, sier Geir Wigtil, forfatter og teamleder på NAV senter for jobbmestring.
Han jobber med å få folk med lettere psykiske plager tilbake i jobb igjen. Mange av disse er ledere. Felles for folk med disse plagene, er at de ikke lenger mestrer jobbene sine. En vanlig konsekvens er at man blir utbrent.
I fjor ga Wigtil og Karianne Kalseth ut boken Hvordan gi litt mer f*en, som handler om normalpsykologien ved det å være menneske.
Den tar opp hva som skjer med oss dersom vi prøver å mestre livets utfordringer gjennom å gruble på fortiden, stresse i nuet og bekymre oss for morgendagen, og om hvordan vi kan ta mer bevisste valg om hva vi trygt kan bruke mindre tid og krefter på.
Manglende skille
– Mange ledere må gå på en smell før de skjønner at de har et valg om å endre livsstil. Først da kan de få bukt med utbrentheten, mener forfatter og teamleder i NAV senter for jobbmestring, Geir Wigtil. (Foto: Privat)
En av de vanligste årsakene til utbrenthet er at skillet mellom jobb- og familieliv blir visket ut. Misforhold mellom krav og ytelse kan også føre til at man møter veggen.
– Det er ikke enkelt å henge av seg de personlige problemene når man kommer hjem fra jobb. Enkelte yrker er mer utsatte enn andre, men felles for dem alle er at jobbene medfører ansvar, sier Wigtil.
Folk i hjelpeyrker og ledere er blant yrkesgruppene som er overrepresenterte. Mange av plagene disse personene har utviklet, handler om tolkningen av ansvaret som er knyttet til stillingene.
– Det er ofte en forskjell mellom det reelle ansvaret disse personene besitter, og det ansvaret de føler at de har. En leder jeg snakket med nylig brukte nettene til å gruble over hvilket datasystem han skulle kjøpe inn til bedriften. Alt han oppnådde var å miste nattesøvnen og å bli stresset, fordi ingen kan handle datasystem ved kun å tenke hardt på det midt på natten, forteller han.
Wigtil presiserer at det er en forskjell på problemløsning og det å overtenke. Sistnevnte øvelse hjelper lite.
Tolv trinn til en trøblete tilværelse:
- Når du våkner opp om morgenen, så kjenn straks etter hvordan du innerst inne har det i dag. Overvåk eventuelle vonde følelser og tunge tanker nøye, og ta disse som et tegn på at du er svak og unormal.
- Ta alle vanskelige tanker og følelser som dukker opp i deg på største alvor. De sier noe om hva slags menneske du egentlig er, så de bør i størst mulig grad analyseres.
- Husk å følge godt med på din egen form i løpet av dagen. Overvåk tanker og følelser, kjenn nøye etter hvordan du har det. Engasjer deg i grubling og bekymring, og bruk gjerne spørsmål som «Hva synes andre om meg?», «Er jeg egentlig bra nok?» eller «Hvordan skal dette gå?» Slike spørsmål, som ikke har noen klare svar, vil raskt kunne bidra til at du føler deg usikker, sliten, stresset eller trist.
- Vær nøye med å pålegge deg selv svært høye mål. Bruk gjerne setninger som begynner med «Jeg burde», «Jeg skulle ha klart» eller «Jeg må da være i stand til».
- Bruk aldri ordet «nei» – målet bør være å bli likt av absolutt alle andre. Gjør derfor alt for alle. Alltid.
- For enhver pris: Unngå å gjøre feil eller å ta feil, for da vil andre kunne begynne å mistenke at du bare er en helt vanlig person. Og det er jo ikke akkurat noe å trakte etter.
- Det er viktig at du forsøker å gjette hva andre mennesker mener og tror om deg, og du bør også sammenligne deg med andre i størst mulig grad. Dette er en pålitelig måte for virkelig å finne ut om man egentlig er bra nok, tynn nok, rik nok eller lykkelig nok. Her vil utstrakt bruk av sosiale medier og kulørte interiør-, mote- og livsstilsmagasiner kunne være til god hjelp.
- Husk at du må sette av god tid til å granske fortiden din nøye – alle steiner bør snus i dette arbeidet. Det er aldri for sent å få en ulykkelig forhistorie.
- De hendelsene som ligger foran deg i tid, bør i størst mulig grad forutses. Bekymret gjetting vil være et godt hjelpemiddel for å kunne redusere alle usikkerhetsfaktorene i tilværelsen. Livets iboende usikkerhet må for all del ikke aksepteres. Skulle noe du ikke har tenkt på gå galt, så er det utelukkende din egen skyld. Gjennom å ta alle sorger på forskudd, får du i tillegg dobbelt så mye glede av dem
- Snu døgnet, og sørg for lite og uregelmessig søvn. Installer TV på soverommet og ta eventuelle krangler med partneren din i sengen.
- Trekk deg tilbake fra omverdenen. Isoler deg og bli inaktiv. Ikke ta telefonen, ikke gå tur med venner, sky dagslys og frisk luft som pesten. La sofaen, eventuelt sengen, bli din nye bestevenn. Husk å trekke for gardinene, slik at du ikke lar deg distrahere fra viktig tankearbeid.
- Hvis tankene dine i løpet av dagen begynner å vandre over til andre og lettere tema, bør du sporenstreks hente deg inn igjen. Livet er altfor alvorlig til å tas lett på.
Kilde: Geir Wigtil og Karianne Kalseth / Hvordan gi litt mer f*en
Gode råd er dyre
Det er mange som tilbyr råd og støtte til folk som sliter med utbrenthet. Wigtil, som selv jobber med dette, forteller imidlertid at rådene i seg selv sjelden vil hjelpe i praksis.
Det er først etter at man har gått på en smell at mange kan få forståelsen av at man står overfor et valg. Det er valget du tar da som kan hjelpe deg ut av ulykka, utdyper han:
– Råd hjelper lite. Hadde de hjulpet, ville vi sett en klar nedgang i utbrenthet som fenomen. Det er kun valg knyttet til eget liv, og handlinger på bakgrunn av valgene som tas, som får disse menneskene på beina igjen. Når du har et problem, står du overfor et valg. Det fører til konsekvenser, og du må stå for valget du tar. Velger du å jobbe for mye, vil du måtte være villig til å betale prisen, sier han.
Når det gjelder utbrenthet er det klok av skade-prinsippet som gjelder.
Råd hjelper lite. Hadde de hjulpet, ville vi sett en klar nedgang i utbrenthet som fenomen
Årsaken til problemene kan være et sammensurium av individuelle faktorer og forhold.
– Mange vil ha behandling, men vi ser også at enkeltes plager skyldes at det er organisasjonen som er problemet, for eksempel ved at det drives rovdrift på personer, som må ta unormale belastninger. Det blir feil å skulle behandle individet for noe som er organisasjonens feil, forklarer Wigtil.
Stress og utbrenthet kan med andre ord handle om både organisatoriske og individuelle forhold. Det som er temmelig sikkert, er at dersom man velger å fortsette i samme tralten etter en smell, vil man antagelig oppleve det samme igjen.
– Mange eksperter og konsulenter lever godt på å tilby råd, men resultatene lar ofte vente på seg eller folk faller tilbake i gamle vaner. Vi må være klare over at løsningen på dette handler om individuelle valg knyttet til hvordan akkurat du eller jeg har lyst til å leve livene våre, og hva vi velger å gjøre ut fra de valgene vi tar. Utover det er et godt råd å tran, samt å ta inn over seg at svært få av oss er uerstattelige i den jobben vi gjør, avslutter han.
Har du spørsmål om ledelse?
I vårt lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.
Gå til Lederbiblioteket.
