Om vi stresser litt før jul, er det ikke så veldig farlig, ifølge Hugo Westerlund, professor ved Stressforskningsinstitutet. Hos Dagens Nyheter viser han til at kortvarig stress er en naturlig del av livet, og ofte helt ufarlig. Vi henter oss gjerne raskt inn igjen. Det er det langvarige stresset som kan være skadelig for helsa, skriver Chef. Stressprofessoren har gitt noen tips for å roe ned i en stressende førjulstid. Kanskje noe å tenke på nå når man skal forsøke å «lede seg selv« før jul?
I en artikkel hos psykologisk.no har Johanne Rogndal påpekt at vi kan redusere stress gjennom det hun omtaler som «aktiv bruk av selvmedfølelse». Eller sagt på en annen måte: Det handler om å være vennligere mot seg selv. Hun presiserer, som stressprofessoren det er vist til ovenfor, at stress ikke må være negativt. Litt stress kan motivere, gi energi og bedre prestasjoner. Men stressets positive effekt varer bare til et visst nivå. Blir det for mye, virker stresset negativt på oss. Da kan det gå utover både prestasjon og helse.
Ifølge Rogndal har det de siste årene vært en økende interesse for det som kalles selvmedfølelsei i psykologien. Dette kan virke som påfyll i energibudsjettet for mange, mener hun. Selvmedfølelse betyr at man behandler seg selv på samme måte som man ville behandlet en god venn. Med vennlighet og med en forståelse for en persons utfordringer. Kristin Neff har ifølge Rogndals artikkel delt selvmedfølelsen inn i tre deler:
* Vennlighet. Å ha samme vennlighet, tålmodighet, forståelse og varme overfor seg selv som overfor andre – istedenfor å la den indre kritikeren få overtaket når noe går galt
* Fellesmenneskelighet. Å erkjenne at nederlag og lidelse er en del av livet, for alle mennesker.
* Mindfulness. Å være oppmerksom og nærværende med tanker og følelser, i øyeblikket, uten å alltid innta en vurderende posisjon.