Slik oppdager du arbeidsavhengighet

Arbeidsavhengighet er sjelden en god ting. For det første kan det ha sammenheng med andre negative forhold i personens liv, som stress eller depresjoner, og kan lede til utbrenthet og sykemelding. For det andre yter arbeidstakere sjeldent optimalt når de jobber for mye: de sliter mer med konsentrasjonen, samarbeider dårligere og gjør flere feil.

Det skriver psykologene Dorthe Jensen og Pernille Rasmussen hos danske Væksthus for ledelse.

Jensen og Rasmussen forklarer at arbeidsavhengighet i starten kan oppleves som både en fysisk og psykologisk gevinst for de involverte. Mange arbeidstimer viser stort engasjement, og det kan gi både prestisje og status. Det gir en god følelse, og kan gjøre at man vil arbeide enda mer.

Over tid avtar imidlertid denne rusen, og man må jobbe enda mer for å få den samme følelsen. Man beveger seg sakte over i tvang, stress og ulyst. Det blir liten tid til å restituere, og etter hvert kan arbeidsavhengigheten føre til total utbrenthet, skriver psykologene.

• LES MER: Arbeidsnarkomane mellomledere ikke bra for bedriften

Hva er signalene?

Arbeidsavhengighet henger tett sammen med stress og press, og på en arbeidsplass kan slikt spre seg. Det kan oppstå en kultur for å bruke flere og flere timer av dagen på jobben, og da er veien kort til stress og utbrenthet.

Hvis disse signalene ikke blir fanget opp kommer både de ansatte og organisasjonen til å betale prisen.

Jensen og Rasmussen oppsummerer hvilke signaler som kan tyde på at en ansatt har begynt å utvikle en arbeidsavhengighet:

• Rigiditet og mangel på spontanitet
• Svart-hvitt-tenkning
• Alltid på farten, og lever aldri i nuet
• Kronisk tidspress – har alltid en sjekkliste å krysse på
• Er alltid pålogget – sliter med å kombinere jobb og fritid
• Multitasker
• Hukommelsesproblemer
• Konsentrasjonsproblemer
• Ofte irritabel
• Fysisk ubehag i form av for eksempel kvalme eller hodepine

I tillegg til disse punktene er arbeidsavhengige ofte veldig oppmerksomme signaler fra andre. De er opptatt av hva andre tenker, ønsker og forventer av dem. De konkurrerer, både med seg selv og andre, og er opptatt av å være ansett som den mest hardtarbeidende.

Ta signalene på alvor

Det arbeidsavhengige derimot er dårlige til, er å legge merke til hva de selv trenger. Dersom de blir konfrontert med arbeidsavhengigheten blir de defensive og fornektende, og raske til å bortforklare eller rasjonalisere problemet.

Derfor er det så viktig at man tar signalene på alvor, og håndterer arbeidsavhengigheten, skriver Jensen og Rasmussen. De foreslår tre håndteringsmetoder:

Vær oppmerksom på medarbeiderne som viser symptomer på arbeidsavhengighet. Gå i dialog med den aktuelle personen, og legg en felles plan for å håndtere problemet.

Sett klare grenser for arbeidet. For å unngå at man lager en kultur for overarbeid er det viktig å sette klare grenser eksempelvis for hvor mye overtid som er nødvendig, og i hvor stor grad man skal være tilgjengelig etter arbeidstiden.

Ta en dialog rundt hva som ses på som god selvledelse. Hvem setter grensene, og hvordan? Diskutér for eksempel hvorfor det er viktig å balansere arbeid og fritid, og hvorfor restitusjon er nødvendig.

Kan man trene seg til disiplin og viljestyrke?

Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania, svarer i denne videoen:

Se hele videoen om rekruttering, flere ledelsesvideoer og les utdypende artikler i lederbiblioteket.