Politi­direktør i krisemodus

Politidirektør Odd Reidar Humlegård sitter tilbakelent så godt det lar seg gjøre på en av direktørkontorets møtestoler ved kortenden av et stort møtebord. Han har trukket stolen godt ut fra bordet, skråstilt den. Det gir plass til å strekke ut beina. 

Han har hvit skjorte, slips og grå dress – ikke politiuniform. Han er klar for denne dagens møterekke, deriblant et møte med Riksadvokaten. I årenes løp har Humlegård hatt mange lederjobber, nå sist som Kripos-sjef, men å være politidirektør i dagens situasjon er en lederrolle som er annerledes enn alt annet han har drevet med. 

12–15 timer om dagen

– Jeg føler at jeg drevet med kriseledelse helt siden jeg kom hit i august. Jeg jobber 12–15 timer om dagen, og helgene går som regel med også. Og slik er det for mange andre her også. Vi har mye som skal gjøres på kort tid, sier Odd Reidar Humlegård.

Helgependling hjem til Porsgrunn var det bare å glemme. Løsningen er blitt et ambulerende familieliv hvor han selv og den eldste datteren på 21 bor i en pendlerleilighet i Oslo, mens kona og den yngste datteren bor i hjembyen. Omtrent hver tredje helg samles de enten i Oslo eller i Porsgrunn. 

Medarbeidere på vent

Politidirektoratet er bindeleddet mellom regjeringen og politiet. De skal lede og samordne politiet. Så langt har imidlertid ikke Humlegård vært mye å se ute i politidistriktene. Han har etter sigende knapt nok småpratet med medarbeiderne i gangene i sitt eget direktorat i Oslo sentrum. 

– Politiet og politidirektoratet har 14 000 medarbeidere. De utgjør cirka 70 prosent av politibudsjettet. I en normaltilstand hadde det vært en selvfølge at medarbeiderne var det viktigste for meg som leder. 

I løpet av det drøye halvåret som politidirektør har han imidlertid erfart at hvis man skal gi medarbeiderne førsteprioritet, så krever det at rammer, organisasjon og struktur er på plass.   

– Tidligere, både i Utrykningspolitiet og i Kripos, har jeg hatt mer kontroll på rammene, kan du si. Her er det annerledes. Her er det rammene, strukturene og organiseringen vi jobber for å få på plass. Men selv om det kanskje ikke virker slik nå, så er jeg opptatt av mennesker, stolt av kollegaene mine og mener at det er superviktig at medarbeiderne føler at det de gjør er meningsfylt.

Politifremtiden

Politiet er inne i det som er blitt beskrevet som den alvorligste krisen etter krigen. Håndteringen av terroren den 22. juli 2011 avdekket alvorlige svakheter i politiet og i systemene rundt dem. Nå skal politi og systemer forbedres. 

I politidirektoratet betyr dette i disse dager intens jobbing med en politianalyse som skal danne faktagrunnlag for videre politiske diskusjoner og langsiktige beslutninger. Analysen, som skal være ferdig i juni, skal ta for seg oppgavene, ressursbruken, kompetansen, ledelse, organiseringen. Selve politifremtiden.

Konklusjonene er ikke trukket, men Humlegård har flagget at han ønsker seg et mer spisset politi med færre politidistrikter, færre av de oppgavene som ikke er kjerneoppgaver, mer effektiv organisering og mer spesialiserte miljøer. Herunder etterforskningsmiljøer.     

Telefonen fra Faremo

Mannen som leder dette fremtidsarbeidet, er paradoksalt nok en mann som ikke hadde noe ønske om å bli politidirektør. Men etter at Gjørv-kommisjonens rapport om 22. juli ble lagt frem 13. august skulle det hele komme til å gå slag i slag. 

Den 16. august var i Humlegård på et politiledermøte på Gardermoen i regi av daværende politidirektør Øystein Mæland. Etter møtet fortalte politimesteren i Agder at justisminister Grete Faremo skulle delta i en direktesendt NRK-debatt om politiet samme kveld. Humlegård satt i sofaen hjemme, klar til å se debatten, da telefonen fra departementet kom.  

Han var intetanende om at Faremo, som kort tid før hadde erklært seg inhabil i vurderingen av Mæland, i debatten skulle fortelle at Mæland gikk av. 

Dugnadsjobben

– Hva tenkte du da telefonen kom?

– Jeg ble overrasket. Jeg var ikke foreberedt eller mentalt innstilt på dette i det hele tatt. Mæland var jo så vidt kommet i gang som politidirektør.  

I løpet av et møte i departementet dagen etter ble avgjørelsen tatt: Humlegård skulle inn som fungerende politidirektør. 

– I løpet av møtet fikk jeg en forståelse av at vi måtte gå inn. Gjøre en dugnad.

Han sa at han ville tilbake til Kripos, men slik skulle det ikke gå. 

– Hvorfor ombestemte du deg? 

– Mange ville tenke at når du har jobbet deg oppover i politihierarkiet så er dette drømmejobben, men det har aldri vært min plan.

Ikke lett å gå tilbake

I løpet av høsten 2012 modnet prosessen. Han satte seg inn i situasjonen. Det ble viktig for ham å videreføre det arbeidet som var påbegynt. Han ble oppmuntret til å fortsette. Han hadde dessuten det han omtaler som en veldig god og tillitsfull dialog med departementet. 

– Vi og departementet hadde en felles forståelse av situasjonen. Det var viktig for meg. Og for å være åpen om det: Det ble ikke så lett å gå tilbake til Kripos heller. Det var ikke slik at det var en kø av etterfølgere etter meg til denne jobben. Det ble til at jeg følte et ansvar for å gi mitt bidrag. Men søknaden ble altså ikke sendt før dagen før fristen gikk ut. 

Det var en siste samtale med departementet som var det avgjørende.

Ville ha handlingsrom

– Hvilke krav stilte du der for å ta jobben?

– Jeg måtte få avklart hvilket mulighetsrom jeg hadde. Hvilke muligheter hadde vi for å lykkes? Det handlet ikke først og fremst om ressurser, men om ambisjonsnivået. Hva ville de med politidirektoratet? Hvordan kunne vi profesjonalisere forholdet mellom direktoratet og departementet? Jeg hadde ikke jobbet i direktoratet, men jeg hadde sittet tett på. Jeg visste litt om hvilke utfordringer de hadde hatt, blant annet opp mot departementet. Større handlingsrom og mindre detaljstyring var viktig for meg. Jeg så også konturene av hva politianalysen skulle ta for seg i et langsiktig perspektiv. Det var også viktig for meg. 

– Hatt skoa på 

Politidirektøren tenker litt før han fortsetter å snakke om forholdet til departement og statsråd.

– Statsråden, ekspedisjonssjefen, departementsråden og jeg – vi er alle nye. Jeg opplever at vi alle arbeider mot et felles mål hvor vi ønsker å gjøre noe med både organiseringen av politidirektoratet og forholdet mellom direktorat og departement. Det at jeg følte at jeg hadde oppbakking var det som var det som vippet meg over i retning søknad. 

– Hvor viktig er den personlige kjemien?

– Vi er profesjonelle. Personlig kjemi er hyggelig, men det er viktigere at vi har tillit til hverandre og en felles forståelse av situasjonen, oppgavene og ansvaret. Departementsråden, Tor Saglie, har dessuten tidligere ledet en stor etat, NAV, under en reform. Det er en god erfaring. Han har hatt skoa på. 

På Killengreens kontor

Rollefordelingen mellom departement og direktorat er ikke klar, men det er ingen hemmelighet at detaljstyring har vært et problem. I Ukeavisen Ledelse i begynnelsen av 2011 fortalte daværende politidirektør Ingelin Killengreen om krysspress i offentlig sektor og detaljstyring. Vi har ansvaret i navnet, men i gavnet får vi ikke ta det, sa Killengreen. Humlegård sier at han ikke har noe problem med å skjønne at hun sa dette. Nå er det mindre detaljstyring, men Humlegård sier det fremdeles er en vei å gå

– Nå skal det sies at det også vært påpekt at direktoratet i for liten grad utnyttet det handlingsrommet vi hadde. Målet framover er at departementet skal forbedre ledelsen av oss, mens vi skal forbedre ledelsen av politiet.

Politidirektøren ser seg rundt i rommet som tidligere var Killengreens kontor. 

– Men jeg sitter her på hennes gamle kontor, og noen ganger føler jeg at sakene det nå tas tak er ting Ingelin tok opp som det ikke ble tatt ordentlig tak i. Jeg befinner meg i en annen situasjon. Nå er det vilje til å snu hver stein. 

Applaus for endring

Omorganiseringen av politidirektoratet er i gang. Nye ledere er kommet inn. To nye avdelinger er opprettet. En for beredskap og en for IKT. Det neste er en ny HR-avdeling, som blant annet skal jobbe med rekruttering, kompetanse- og lederutvikling i politiet.  Politidirektøren opplever stor endringsvilje internt. Han til og med fikk applaus da han presterte hovedlinjene i et nytt organisasjonskart på et møte for politiledere. 

– Det rørte meg, sier politidirektøren. 

Hva som utløste applausen, vites ikke, men Humlegård har en fordel i det endringsarbeidet han nå bedriver. Han har gått gradene i politiet og etter så mange år i uniform kjenner han både politikulturen og folkene.  En kompis fra forsvaret som overtalte Humlegård til å søke politiskolen er eksempelvis sjef for politiets hundepatrulje i Bergen. Politimesteren han hadde som jusslærer? er sjef for UP. 

Utvidet ledergruppe

Når det gjelder toppledelsen av politidirektoratet, så har Humlegård endret på strukturen og fått inn en del nye folk. Han har også satt sammen en referansegruppe på fem personer bestående av politimestre og en særorgansjef. 

Hvordan den strategiske ledelsen skal organiseres framover, vil avhenge av hvor mange politidistrikt det blir. Dette er et av de viktigste spørsmålene politianalysen skal gi anbefalninger på. Humlegård er imidlertid klar på at han ønsker seg en modell der de operative lederne knyttes tettere opp mot direktoratet. 

– I dag klarer vi ikke å koble sammen den operative delen av politiet og direktoratet godt nok. Det ligger betydelig kraft i å samle toppledelsen i direktoratet og de operative sjefene, sier politidirektøren, som mener at dette grepet vil gi bedre beslutningsprosesser og prioriteringer. 

– Jeg følte veldig på det da jeg selv jobbet ute. Jeg følte jeg hadde mye å bidra med når det gjaldt ledelse og utvikling av politiet. 

Den vanskelige kritikken

Humlegård var en av de politilederne som fikk kritikk etter 22. juli. Han var sjef for Kripos da det smalt, og har i en høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité innrømmet et ansvar for bemanningssituasjonen og den forsinkede Riksalarmen. Totalt sett har kritikken mot politiet, systemene og beredskapen etter 22. juli har vært hard. Kunne flere menneskeliv vært reddet? Humlegård beskriver kritikken som relevant, men tung. 

– Vi erkjenner kritikken og har ikke sett noen grunn til å ta til motmæle,  men det er vanskelig, altså. Det hender at norsk politi framstilles som dysfunksjonelt og inkompetent, og slik er det virkelig ikke. Det norske politiet er godt sammenlignet med ganske mange andre land. 

– Hvordan var stemningen i politiet og POD da du kom inn som politidirektør? 

– Mange jobber i politiet fordi de ønsker å være til nytte for samfunnet. Når du da opplever at det ender med kritikk, og nesten bare er kritikk, er det klart det er krevende. Det er ikke så moro å være politi og gå i familieselskaper nå, og selv politifolk som befinner seg milevis fra saken føler på kritikken. Politifolk i Sogn og Fjordane og Hammerfest. Det handler om egenfølelse, ære og identitet, sier Humlegård, før han legger til at de må se på situasjonen som et mulighetsrom til å ta tak i det som ikke fungerte som det skulle 22. juli.. En mulighet til å se på ting på nytt og til å iverksette tiltak det har vært behov for i lang tid. 

Rask identifisering

Selv var han på vei hjem til Porsgrunn den fredagen da bomben smalt. Han snudde bilen i Larvik og kjørte nordover igjen. Deretter fulgte uker med intens jobbing. Mange Kripos-medarbeidere, deriblant Humlegård, sov på Kripos. 

– Det gikk døgnet rundt, og i disse ukene gjorde mange medarbeidere en solid innsats. Og de så det som en selvfølge.  

Humlegård satt i stabsrommet og ledet arbeidet. Han jobbet tett på de ansatte og forteller om arbeid som ikke har vært så synlig. Om 10-15 ingeniører som jobbet på spreng for å sikre elektroniske spor. Om bistand til Nordre Buskerud politidistrikt i oppfølgingen pårørende. Om nitid etterforskning og identifisering. Tilsammen hadde Kripos 146 personer i arbeid med saken, noen helt frem til og til og  med rettssaken.

– Jeg så hvordan ansatte jobbet natt og dag med etterforskning, sikring av spor og identifisering av de døde. Kripos identifiserte de 77 drepte på rekordtid og gjorde i den forbindelse over 700 avhør med pårørende. Dette er et arbeid Kripos nå inviteres til politiet i andre land for å fortelle om. 

Sov på Kripos

I disse ukene sov de to-tre timer i snitt per natt. Flere medarbeiderne gikk ned flere kilo. Det vanskelige for sjefen er når også de som arbeider og leverer en innsats han mener er av ypperste klasse føler seg rammet av kritikken. 

– Mange jobbet langt mer enn man kunne forvente. Det var en slik vilje til å levere. Når du har sett alt dette på nært hold, og så leser all kritikken, så blir det en krevende balansegang. Folk har virkelig virkelig strukket seg. Men det er de samme menneskene som har sett de brutale konsekvensene av terrorhandlingen. De har sett sorgen og lidelsene på nært hold og aksepterer kritikken av politiet for det som ikke fungerte som det skulle.

En del pårørende har vært sterkt kritiske til politiet. Andre har takket politiet for innsatsen. Noen av dem har sittet på Humlegårds kontor og fortalt om hvordan de opplevde politiet etter de siste skuddene falt. 

– Det er også kommet julekort til Kripos fra familie og pårørende. Det er sterk kost. 

Fremtidsbehovet

– Hva snakker du om når du møter medarbeiderne dine?

– Nå har det jo ikke vært så mye av det, da, men jeg snakker om mulighetene til å ta tak i det som er kommet opp av forbedringsområder. Jeg har ambisjoner om at folk skal være stolte av jobben sin. 

– Har medarbeiderne behov for det?

– Jeg tror det, og jeg trenger det selv også. Vi må ikke bli motløse. Vi har havnet i en alvorlig situasjon, men nå er det tid for å snakke om fremtiden.

I juni skal politianalysen være klar. Til høsten er det stortingsvalg. Deretter kommer vedtakene som vil forme politifremtiden. 

Spissing og prioriteringer

Utfordringen for Humlegård blir å få gehør for sine meninger om at det blir mer politikraft av færre og større enheter. 

– At du har en lensmann i bygda betyr ikke at du har god politiberedskap. Kriminalitetsbildet er et annet enn før. Da jeg var politimann i Porsgrunn var det eksotisk hvis det kom inn en røver fra Arendal. Nå er det ikke uvanlig at røveren er en person som ikke er norsk statsborger som er på full fart ut av landet. Vi må utvikle oss innenfor organisasjon, kompetanse, ledelse og teknologi. Ellers råtner vi på rot.

– Er det en fare for at den sterkt etterspurte beredskapen blir prioritert i et slikt omfang at det går utover andre politioppgaver? 

– Vi må passe på at vi ikke går fra den ene grøfta til den andre. Det er viktig med beredskap, men det er også viktig med forebygging og etterforskning. De må styrkes. Jeg er fornøyd med regjeringen i terrormeldingen har lagt vekt på at det må være balanse i prioriteringene. Her føler jeg at da har lyttet til oss.  

Drivkraften

– Det er store forventninger til både deg og politiet?

– Ja, men dette er også mulighetenes tid. Det mener jeg virkelig. Jeg har virkelig tro på at vi skal få til endringer som gjør at vi får et bedre politi. Det skaper et betydelig engasjement hos meg. Jeg hadde ikke jobbet 12–15 timer om dagen og i helgene her hvis jeg ikke hadde hatt tro på at vi skal få det til. Og det samme gjør andre folk i huset her. Det lyser i vindene her til sene kvelden. De jobber som bare rakker’n og det er med på å gi meg kraft til å stå på også. 

Og det er flere lyspunkter, ifølge politidirektøren. Han er ivrig nå. Ordene strømmer: 

– Når jeg ser at vi har over 70 søknader til stillingen som IKT-direktør, da kjenner jeg at blir nesten litt over meg engasjert. Det er superviktig at flinke folk vil hit, ser kjempeutfordringen og utviklingsmulighetene og vil være med på laget. Det er ingen selvfølge at så flinke folk søker seg til oss i en tid med så mye kritikk og fokus på det negative. Jeg har en visshet og en tro på at vi skal klare dette. Og det er troen på et bedre politi som driver meg.