– Næringslivet må ta sin del av ansvaret

Mari Teigen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE: Senter for likestillingsforskning, synes funnene er interessante, og under seg over hva det er som gjør at xarbeidslivet ikke er i stand til å håndtere at kvinner får barn.

– Man skulle tro at dette er en ganske relevant problemstilling for de fleste virksomheter. Med så mange høyt utdannede kvinner så må det vel være et problem at mange kvinner forsvinner ut i lengre perioder. Da er det opp til næringslivet hvordan de skal komme denne utfordringen i møte. Enten kan de si «kvinner får barn, og det får konsekvenser. Sånn er det bare». Eller så kan de tenke over hva de selv kan gjøre for å redusere denne utfordringen, sier Teigen.

Hun mener næringslivet må ta sin del av ansvaret.

– En lengre pappapermisjon kan sikkert ha effekter, men finnes det ikke en annen tilnærming enn at staten skal ordne opp? Vi vet for eksempel mye mindre om hvor aktivt de ulike arbeidsorganisasjonene jobber jobber med sin interne rekrutteringspolitikk. Hvordan motiverer du og jobber med karrieren til kvinnelige ansatte som får barn? Hva blir viktig å prioritere for å sikre den videre karriereutviklingen.

Samfunnsmessige konsekvenser

På et litt høyere nivå kan denne trenden med at kvinner må velge mellom karriere og familieliv også ha samfunnsmessige ringvirkninger. Det lar seg ikke stoppe at kvinner er mer og mer karriereorienterte, og at det er en nedgang i fødselsraten. Likestillingsutviklingen gjør at flere kvinner satser på arbeid og karriere over familieliv og barn, forklarer Teigen.

– Dette er viktige spørsmål når det gjelder hvilket samfunn vi vil ha. Hvis kvinner må prioritere karriere over familie så vil det fødes for få barn, enkelt og greit, og det vil kunne få konsekvenser i form av en eldrebølge og reduserte skatteinntekter – samfunnsproblemer som blir vanskelige å løse hvis det ikke vokser opp store nok generasjoner.