Med frivillig­het som ledestjerne

I resepsjonen i Røde Kors-bygget finner ingen av de to resepsjonistene frem til kontaktinformasjonen til Mawra Mahmood, lederen i Røde Kors Ungdom. Det er kanskje ikke så merkelig. Den unge kvinnen har gått fra å være «bare medlem» til leder på rekordtid, og har hatt ledervervet i knappe fem måneder.

Men så dukker hun opp. «Er det meg du ser etter?» spør et smilende ansikt.

Det skal vise seg at også hun selv er litt overrasket over at hun er blitt leder i denne organisasjonen så raskt.

– Det er helt utrolig. På en måte tenker jeg at det er absurd når man ser på alle andre som sitter i toppen av organisasjonen. De fleste har begynt som frivillige i organisasjonen da de var barn og har vokst seg gjennom distriktsrådet og oppover. Jeg husker jeg tenkte «kommer dette til å gå eller ikke?»

Før Mahmood bestemte seg for å bli med i Røde Kors Ungdom, hadde hun jobbet som finansanalytiker for industrigass-selskapet Praxair AS.

– Det var en typisk kontorjobb. Jobben involverte ikke mye menneskelig kontakt der jeg kunne se og føle at jeg hadde en reell innvirkning på noen. Jeg følte heller ikke at jeg gjorde noe som direkte bidro til at samfunnet ble bedre, forklarer hun.

Friskt pust

En av de første oppgavene Mahmood fikk da hun meldte seg inn i Røde Kors Ungdom var å jobbe med organisasjonens sentrale ungdomskonferanse. Alle som satt i landsrådet på den tiden, inkludert Mahmood, hadde i oppgave å følge opp alle distriktene. Etter dette fikk hun ansvaret for tillitsvalgte og lederutviklingen.

– Her lærte jeg mye av det som skjer lokalt. Jeg følte jeg fikk det beste av to verdener. Grunnen til at jeg ble valgt inn var nok fordi jeg hadde erfaring med styrearbeid. I tillegg var jeg var et friskt pust utenfra, sier Mahmood, som forteller at hun i starten stilte veldig mange spørsmål.

Som leder for Røde Kors Ungdom har Mahmood automatisk plass rundt bordet i landsstyret i Røde Kors. Her har hun en rådgivende rolle overfor alt som har med ungdom å gjøre.

Ikke redd for å si ifra

Hun fremstår som energisk, karismatisk og engasjert. En fargerik person; både i stil og væremåte. Og hun er ikke redd for å si ifra. I løpet av masterstudiene sine i England klarte hun for eksempel å få endre et helt fag som kursrepresentant for økonomiavdelingen på Reading University.

– Det var veldig kult og litt merkelig siden jeg kom inn og fikk endret noe med en gang.

Masterstudentene hadde et sidefag i mikroøkonomi sammen med tredjeårsstudentene. Problemet var at de ikke fikk noe av verdi ut av forelesningene. Uten å kjenne til den britiske utdanningsstrukturen gikk Mahmood rett til ledelsen og utrykte studentenes misnøye.

Jeg kan se for meg meg selv som toppsjef i en av de største bedriftene her i Norge

– Jeg hadde aldri trodd jeg kom til å få gjennomslag, men jeg tenkte at jeg må bare si det som det er, understreker hun.

Det at Mahmood fikk gjennomslag på første forsøk er kanskje ikke så underlig. Hun er bestemt, samtidig som hun holder seg rolig og saklig. I tillegg har hun en tankegang om at ungdom kan ha en enorm slagkraft gjennom sitt brennende engasjement.  

Bratt læringskurve

Etter studiene brukte Mahmood seks måneder på jobbsøking. Da hele 50 søknader var sendt var hun nær ved å gi opp. Men plutselig dukket det opp et to ukers vikariat som excel-konsulent gjennom Academic Works, noe hun som masterstudent var mer enn kvalifisert for. Lite viste hun da at arbeidsgiveren var Praxair AS, og at hun kom til å bli værende i selskapet i tre år.

– Det var en enormt bratt læringskurve. Jeg lærte mye i jobben fordi det eksisterende systemet fungerte dårlig da jeg kom inn. Jeg var med på å skape en bedre rutine rundt det og skape kontakt mellom de som hadde ansvaret for prosjektene.

Da Mahmood ble valgt inn som leder for Røde Kors Ungdom i fjor høst, sa hun opp jobben sin i Praxair AS dagen etterpå. Ledervervet kom til å ta mye tid, og hun hadde økonomi å ikke kunne jobbe en liten stund.

Noe av det hun sysler med nå, er tankevirksomhet rundt landsmøtet i Røde Kors - som arrangeres hvert tredje år. I år skal det holdes i begynnelsen av oktober, og Mahmood har klare meninger om hva hun ønsker å ta opp før landsmøtet.

– Jeg mener alle saker vi tar opp i Røde Kors burde ha et ungdomsperspektiv. Vi er ikke bare her for å påvirke ting som skjer på ungdomssiden. Vi er her for å fortelle om hvordan vi ser verden og hva vi mener trengs å gjøres nå. Mange unge er på det stadiet at de tenker at deres løsninger vil fungere bedre enn det som har blitt gjort tidligere.

Foto

Mawra Mahmood (27) under en samling hos Røde Kors Ungdom i fjor. (Foto: Røde Kors)

Ungdom med slagkraft

Øynene til Mahmood lyser opp når samtalen dreies over på ungdom og frivillighet. Drivkraften hennes er å se frivillige og selv ta del i arbeid som kan ha en reell positiv innvirkning på andre menneskers liv.

– De frivillige i organisasjonene har alltid vært en ledestjerne for meg. Frivillige er de som holder motivasjonen min på topp. Det er de som får meg til å tenke at «nå må vi levere». Det er veldig gøy å se hvor mange unge som er engasjert i samfunnet. Det er spennende å se hvor bastante de er, og hvor stor påvirkningskraft de har. Man ser at man har en reell slagkraft og påvirkningskraft i lokalsamfunnet. Det er med på å endre holdninger, og det er med på å sette ungdommene på kartet.

For Mahmood er det viktig å balansere hensynet til de frivillige med lederrollen. Hun er opptatt av å delta på alle årsmøtene i distriktene og møte Røde Kors-medlemmer fra hele landet.

– Vi ønsker å lære av dem fordi det er først da vi kan påvirke på toppen.

– Hva tenker du om at unge leder unge?

– Når du er i stand til å identifisere deg med en person veldig raskt, blir det veldig mye enklere å snakke med dem om bekymringer og utfordringer man har. Man får mye mer ut av de unge dersom man kan være i samme rom som en leder uten å føle seg anspent. Det er viktig fordi unge sitter inne med en enorm innsikt i hva som skjer i landet.

– Hvordan vil du beskrive din lederstil?

– Det er så mange ledelsesteorier ute og går. Jeg vil ikke si at jeg identifiserer meg med noe slikt. Jeg er egentlig bare meg selv. Det handler om å klare å tilpasse seg ulike situasjoner, det ser jeg at jeg er i stand til. Jeg tror det har å gjøre med at jeg har vært i England og ulike steder som har gjort at jeg har vært nødt til å ta et steg tilbake og analysere litt før jeg går inn igjen.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Man skal forstå andre før man gjør seg selv forstått. Det oppsummerer fint hvordan man skal oppføre seg som leder overfor andre, man skal lytte og kunne formulere seg i forhold til hvordan andre har det, hva de ønsker å ta opp eller hvilken setting man er i.

Vil bli toppsjef

Ungdomslederen har klare ambisjoner for hva hun ønsker å oppnå som leder i Røde Kors Ungdom. Hun ønsker blant annet at påvirkningskraften og de frivilliges innsats skal bli mye mer synlig enn den er i dag.

– Jeg vil at det skal være en endring rent visuelt. Med «visuelt» mener jeg at de unge frivillige skal kunne se effekten av hva de driver med. Det kan bli litt vanskelig når man ikke jobber med et konkret produkt. Du ser ikke hva du har produsert. Derfor prøver jeg å følge med på hva som skjer i distriktene slik at vi kan gi dem mye skryt. Det tror jeg er en enorm motivasjonsfaktor i seg selv.

Den siste tiden har Mahmood deltatt på Future Leaders' lederutviklingsprogram. I løpet av programmet ble hennes personlige ambisjoner svært tydelige for henne.

– Jeg ønsker å jobbe på en måte som inspirerer andre. Man kan ikke legge skjul på at jeg er veldig annerledes. Utrolig mange blir stadig minnet på at de er en minoritet, og det er først da man føler seg som en minoritet også. Jeg håper de med minoritetsbakgrunn kan se til meg å finne litt motivasjon til å tørre å satse.

Hennes egen største inspirasjon var storesøsteren som pleide å ta henne med på ulike samlinger og arrangementer.

– Hun er en avgjørende faktor for at jeg kom inn i dette.

– Hvor ser du deg selv i fremtiden?

– Jeg kan se for meg meg selv som toppsjef i en av de største bedriftene her i Norge, ler Mahmood.

Mote og langrenn

På fritida liker hun å designe og skape nye klesplagg sammen med moren, og når det er snø liker hun å gå langrenn i Østmarka. Under intervjuet forteller hun ekstatisk om aprildagen da det plutselig begynte å snø i Oslo. Dette var i slutten av april og det kalde været var en skuffelse for mange, men ikke for henne. Hun tok skiene fatt da snøen kom tilbake.

– Jeg elsker å stå på langrenn. Vinter og snø er noe jeg er veldig glad i. På barneskolen var jeg alltid den som ville gå på langrenn når vi hadde aktivitetsdager og kunne velge hvilken sport vi ville drive med. I 2011 jobbet da også Mahmood frivillig som funksjonær under VM i ski i Oslo.

– Jeg jobbet i kulissene og sørget for at alt var under kontroll med hoppgutta. Det var dritkult.

Når det gjelder interessen for klær, så har Mahmood opp gjennom årene fått kommentarer for sin unike klesstil. Derfor bestemte hun seg i fjor får å opprette en instagramprofil for mote.

– Her viser jeg hvordan man kan bruke klær på forskjellige måter og forhåpentligvis inspirerer jeg noen. Jeg har for eksempel flere topper som jeg har gjort om til bukser. Jeg har alltid hatt litt hipsterstil, og mote er uansett en fin måte å utrykke seg på. Å designe er gøy, men jeg tegner ikke, jeg forklarer. Mamma er derimot veldig flink til å sy.

Religion er avgjørende

Foto

Mawra Mahmood. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Den beste formen for avkopling for Mahmood er å be fem ganger om dagen.

– For meg er religion avgjørende for alt jeg gjør.

Hun har derimot ikke alltid vært religiøs.

– Jeg hadde et behov for å utforske religion litt mer. Det gikk over en veldig lang periode. Da jeg først begynte å forstå ting litt mer, så jeg også i større grad verdien av religion og hvorfor ting er som det er. Jeg er den jeg er på grunn av religionen min.

Hun forklarer at i Islam snakker man mye om hvordan man skal oppføre overfor menneskene rundt seg og småting som at et smil kan være en god gjerning.

– Det syns jeg er veldig vakkert. Av og til føles det som man må gi all verdens ting til et annet menneske, men av og til er et smil nok i Guds øyne.

Familie er også viktig Mahmood. Hun har tre eldre søstre som alle har barn.

– Niesene og nevøene mine er de som kan få meg til å glemme alt.

Mer enn muslim

I fjor sommer var Mahmood en av kvinnene som lagde kortfilmen «Meg muslim, nok om det», med et mål om å ta definisjonsmakten tilbake. Dette var rundt tiden da burkini-debatten raste etter at uniformerte menn krevde at en kvinne i Frankrike ikke fikk oppholde seg på en strand i Frankrike iført en burkini. Badedrakten burkini er et plagg som likner en heldekkende våtdrakt; med innebygd hette.

– Noen ganger blir jeg veldig deprimert av å lese nyheter. Det er veldig mye fokus på muslimer, noe jeg blir veldig truffet av. Spesielt ble jeg det rundt burkini-debatten. Jeg begynte å skrive en kronikk, men fant fort ut at det ikke var meg. Jeg ville heller lage en film. Jeg tok kontakt med venninnen min som sitter i Landsforeningen Mot Rasisme. Hvis dette skulle ha slagkraft, måtte en organisasjon stå for det.

Kvinnene i filmen er karrierekvinner og studenter, men de ønsker å rette søkelys mot at muslimske kvinner generelt kan være så mye mer. Gjennom filmen ønsket kvinnene å ta et oppgjør med «oss-og-dem-mentaliteten» og rette søkelyset mot mennesker som enkeltindivider og ikke en minoritet eller religiøs gruppe.

– I filmen snakker vi om hvem vi er, men for å få litt perspektiv tok vi også opp de mest irriterende spørsmålene vi får. Etter en uke hadde vi fått over 100.000 visninger på nett. Mange skrev også at de kjente seg igjen i kommentarfeltene.

– Hva er det mest irriterende spørsmålet du får?

– Hvor er du egentlig fra? Når folk spør meg hvor jeg er fra så svarer jeg Oslo. Men så spør de ofte en gang til. Folk er bare nysgjerrige, men jeg får dette spørsmålet hele tiden.

(Og for de som måtte lure, foreldrene til Mawra Mahmood kommer opprinnelig fra Pakistan)

I fjor deltok Mahmood sammen med flere unge, muslimske jenter på et frokostseminar om i Bergen om muslimske feminister.

– Jeg var oppgitt fordi det stilte Islam og feminisme opp mot hverandre som motpoler. Det var jeg også tydelig på. Årsaken til at de gjorde det var for å provosere.

«Flyktningkompis»

– Hvordan har de fem første månedene som leder i Røde Kors Ungdom vært?

– Det er mye og det er bredt. Man blir veldig oppmerksom på hvilken stor bevegelse man er en del av. Jeg lærer av å se ting i et større perspektiv når jeg får dette overblikket. Det at noen av våre frivillige besøker et flyktningmottak er en del av noe større – hele flyktningsituasjonen.

I år lanserte Røde Kors Ungdom en ny aktivitet som har fått navnet «Flyktningkompis». Her blir to norske ungdommer koblet sammen med to unge flyktninger som er bosatt i en kommune. Så langt har ni distrikter vist interesse for opplegget.

Alt er mulig så lenge man har en vilje

– Det handler om å være sammen med noen som har samme lidenskap som deg selv. Man har alle disse statlige integreringstiltakene, men det er ikke så mye hjerte i dem.

– Hva er dine viktigste verdier?

– Troen min. Delvis på grunn av religion, men også fordi tro er med på å gi meg mange andre verdier, både på et individuelt nivå, men også for det jeg gir de rundt meg. Og jeg er opptatt av integritet, spesielt når man ser på situasjonen i verden i dag. Det å være genuin og ha integritet er veldig viktig.

– Har disse verdiene noen gang blitt utfordret?

– Ja, det har vært noen situasjoner, men da har jeg tenkt at nå representerer jeg en hel ungdomsorganisasjon, så da må man bare bite i det sure eplet. Jeg er veldig konfliktsky, men prøver å jobbe med det fordi jeg vet at jeg må ta tak i ting. Jeg liker ikke å henge meg opp i ting som gjør at jeg føler med nedfor. Enkelte folk er ikke vant til at ungdom har de posisjonene de har – at de er tillitsvalgte og ledere i distrikter. Enkelte folk har en tendens til å da referere til dem som barn og ikke ungdom. Da blir jeg irritert. Noen ganger blir man så satt ut at man ikke er i stand til å reagere.

Stort prestasjonspress

På den andre siden av bordet i det røde kontorlandskapet sitter Mahmood og varmer seg på en stor termoskopp med te. Hun ser ut i lufta og forteller hvor glad hun blir hver gang hun tenker på det store engasjementet for frivillighet som nordmenn har. Hun har imidlertid ikke alltid utstrålt den samme lidenskapen som hun gjør i dag.

På ungdomskolen følte hun at det ikke var noe hun hadde en spesiell stor interesse for, og som hun ønsket å jobbe mot.

– Det var frustrerende. Man må teste og feile. Mange har ikke en bestemt ting de er lidenskapelig opptatt av. Da tror jeg det er lurt å vite at det er lov å teste ut ulike områder. Da finner man fort ut hva man er flink til. I dag er det et stort prestasjonspress, derfor er det viktig å tenke at man skal ha litt «meg-tid» også, og ikke kjøre seg selv for hardt.

– Hva er ditt råd til unge ledere?

– At alt er mulig så lenge man har en vilje. Hvis du virkelig har lyst til å skape noe, så er det mulig. Årsaken til at jeg i dag har et nettbrett, er fordi noen hadde viljen til å jobbe for å skape dette. Det fins alltid en måte å realisere det på.