Langer ut mot «gode» tilbakemeldinger

Er det mulig å gi sanne tilbakemeldinger? Går det an å gi tilbakemeldinger uten at det blir personlig?

Det finnes myter om hvordan man gir tilbakemeldinger på en god måte. Dette hevder Mette Vesterager, dansk ledelseskonsulent og coach. I et innlegg på nettstedet til «Væksthus for ledelse» (lederweb.dk)– et nettverk for praktikere, politikere og embetsmenn i offentlig sektor i Danmark, langer hun ut mot følgende påstander:

Myte: Det gjelder å si sannheten

Det finnes ingen objektiv sannhet, mener Vesterager, som viser til at hvordan vi opplever det som skjer, i stor grad avhenger av oss selv, vår bakgrunn og den situasjonen vi er i. Dermed vet vi heller aldri sannheten om en annen person. Det som kan virke uforståelig fra ett perspektiv, gir mening fra et annet. Konsulenten minner dessuten om at vår opplevelse av fortiden har en tendens til å endre seg over tid, all den tid vi gjerne rekonstruerer tidligere situasjoner ut fra nåsituasjonen. Dermed lar det seg ikke gjør å være ærlig i tilbakemeldingene, i betydningen at vi forteller akkurat hva som skjedde, resonnerer Vesterager. Hun mener vi må akseptere at vi kun kan snakke ute fra vårt eget ståsted – med vendinger som «jeg opplevde at» eller «jeg synes at». Slik viser vi respekt for at det kan finnes andre, likeverdige oppfatninger av situasjonen. Oppfordringen er: Vær nysgjerrig på hvordan andre opplever det som har skjedd – og spør.

• LES OGSÅ: Våg den vanskelige samtalen

Myte: Det er ikke personlig

Tenk deg en tilbakemelding der avsenderen sier noe sånt som «det er ikke personlig ment, jeg snakker bare om handlingene dine». Vesterager stiller spørsmål ved tilnærmingen, og viser til at det er en illusjon å tro at vi klarer å skille våre personlige følelser fra våre profesjonelle liv. Det er ikke slik hjernen fungerer, konkluderer hun. Et av eksemplene hun trekker frem er når du ber om to minutter for å gi noen en tilbakemelding. Dette kan følelsesmessige reaksjoner hos den andre - som usikkerhet og frykt. Vestager går imot påstander om at tilbakemelinger «ikke er personlig». Hun mener tvert imot at det er viktig å se den andre som person når man gir tilbakemeldinger.

• LES OGSÅ: Slik får du mest mulig ut av konstruktiv kritikk

Myte: Pakk det ubehagelige inn i ros

Vær forsiktig med «sandwichmodellen» – hvor man starter og slutter med noe positivt, for å få det negative eller forbedringsforslagene til å gli lettere ned. Hvis du sier noe positivt, etterfulgt av et «men....», stryker du samtidig ut alt det positive du har sagt tidligere, advarer Vesterager. Mette Vestager går så langt at hun mener at negative tilbakemeldinger ikke virker - og at det samme gjelder for forbedringsforslag. Hun argumenterer med at mennesker har vanskeligere for å regulere egen adferd når de befinner seg i en trusseltilstand, og at en tilbakemelding-situasjon ofte vil bli oppfattet som en trusselsituasjon – særlig når tilbakemeldingen kommer fra en leder. Konsulentens råd for å få folk til endre adferd gjennom tilbakemeldinger, er som følger: Ta utgangspunkt i noe du verdsetter som allerede er til stede som du gjerne vil se mer av. Vesterager avviser ikke at mottakeren kan måtte gjøre noe helt nytt, men mener at man i de aller fleste tilfeller kan ta utgangspunkt i noe som allerede er tilstede.