Fra vondt til verre

Permitteringer, nedskjæringer, nedbemanning, «rightsizing» – uansett hva man kaller det, så er det et mye brukt virkemiddel for å redusere kostnader, omstrukturere og/eller slanke organisasjonen, og i det hele tatt skape en mer effektiv arbeidsplass.

Virkningsgraden er imidlertid omdiskutert, og nå viser ny forskning fra universitetene Auburn, Baylor, og Tennessee Chattanooga at nedbemanning kan dra organisasjonen i motsatt retning – nærmere konkurs.

Det skriver førsteamanuensisene Michelle Zorn (Auburn), Manjot Bhussar (Auburn), Patricia Norman (Baylor) og Frank Butler (Tennessee Chattanooga) til Harvard Business Review.

• Les også: Hver fjerde leder mangler kompetanse om nedbemanning

Skjulte, negative konsekvenser

Nedskjæringer på sitt beste blir beæret med konsekvenser som lavere kostnader, bedre prestasjoner og økt salg. Nedbemanning på sitt verste gir et motsatt bilde, med dårligere prestasjoner, lavere produktivitet, redusert kundetilfredshet og økt stressnivå for de gjenværende ansatte.

Og konkurs, ifølge Zorn og teamet hennes.

I forskningen sin, som har blitt publisert i Journal of Business Reserach, testet de sammenhengen mellom nedbemanning og sannsynligheten for konkurs. De fant at nedskjæringer fører til tap av verdifull kunnskap med de ansatte som drar, og økt arbeidsmengde for de ansatte som blir igjen. Det gjør at de gjenværende får lite tid til å lære ny kunnskap. Videre kommer redusert tillit til ledelsen, som igjen kan gi lavere engasjement og mindre lojalitet.

Alt dette kan ha langvarige negative effekter, som for eksempel mindre innovasjon. Slike effekter blir ikke fanget opp på kortsiktige målinger av nedbemanningseffekter, skriver Zora og teamet.

• Les mer: Nedbemanning og oppsigelser: Feilene ledere må unngå

Til konkurslandet

Zorn og teamet studerte 4.710 amerikanske virksomheter innenfor 83 ulike bransjer i 2010, og sjekket i 2015 om de hadde gått konkurs. De tok høyde for virksomhetenes forskjeller i størrelse, finansiering, tidligere prestasjoner, lønnsomhet, salg og andre indikasjoner på tingenes tilstand.

Resultatet viste at virksomheter som igangsatte nedskjæringer hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å gå konkurs som de virksomhetene som ikke nedbemannet.

De langsiktige negative konsekvensene vegde tyngre enn de kortsiktige positive.

Hvem overlever?

Det kan være naturlig å anta at en virksomhet som nedbemanner allerede er finansielt skakkjørt, og at nedskjæringen bare er et symptom på den uunngåelige sannheten som er framtidig konkurs. Zora og teamet avkrefter imidlertid dette.

Virksomheter med finansielle muskler hadde like stor sannsynlighet for konkurs som dem uten, viste resultatene.

De immaterielle ressursene – kunnskap – er det som kan hindre en nedskjæring i å eskalere til et konkurs. Bedriftsspesifikk kunnskap er vanskelig å erstatte, og bør overføres til ansatte som ikke forlater virksomheten før den forsvinner ut vinduet for godt, skriver forskerne.

Dersom kunnskapen kan ivaretas reduseres sjansen for konkurs, og da går det an å utforske om de kortsiktige positive gevinstene en nedskjæring fører med seg veier opp for de langsiktig negative konsekvensene, oppsummerer de.

• Juristene svarer: Hvem kan sies opp?