– Detaljstyring skapte 20 prosent sykefravær
Etter omleggingen har sykefraværet gått fra 20 prosent til én prosent.
– Det er mindre stress og press nå, og vi får jobbe mer i fred. Fokuset er snudd fra å selge et visst produkt til å avdekke hva kunden faktisk trenger. Nå er vi mer rådgivere enn selgere, sier Kristine Storbakken til Finansfokus. Hun forteller at hun før hun var ute i foreldrepermisjon vurderte å bytte jobb. Det gjør hun ikke lenger.
– Ansatte ved best
Våren 2015 var det andre tider i Ifs kundesenter. Arbeidsdagen var preget av detaljstyring. De ansatte jobbet etter daglige og ukentlige salgsmål; ledelsen etter budsjetter. Alle ble behandlet likt. Følgelig lå sykefraværet stabilt på 20 prosent. I noen perioder på så høyt som 30 prosent.
Leder for kundesenteret i Sarpsborg, Nils Heward, innrømmer at det ikke var et godt sted å jobbe:
– Vi hadde nødt til å ta grep. Vi stoppet opp, og gikk inn for å bli kjent med våre ansatte og la dem utforme veien videre. Det er ansatte i førstelinjen som ser hvilke behov som finnes, og hva kundene trenger for å være fornøyde, sier han til Finansfokus.
Bort falt salgsmålene og bort falt bjelleringingen. Noen parametere blir fortsatt målt, som kundetilfredshet – men målingene brukes ikke som et daglig styringsverktøy, men som grunnlag for utviklingssamtaler.
Rød-gul-grønn
If har i dag et systematisk sykefraværsarbeid. De ansatte deles inn i tre kategorier. I grønn kategori er alt som det skal. I gul kategori har de ansatte en risiko for å utvikle et langtidsfravær. Kanskje har de tiltakende korttidsfravær eller har gått gjennom livsforandringer den siste tiden. I rød kategori er sykefraværet et faktum.
Dette arbeidet innebærer at ledelsen må kjenne sine ansatte godt, og vite hva som beveger seg ute i organisasjonen. If er også en IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv), og følger opp sine sykemeldte ansatte godt.
– Vi jobber mye med tilrettelegging for å få folk til å være så mye som mulig i jobb. I tillegg oppmuntres de som er borte, til å komme innom og ta en kaffe, bare for å beholde kontakten med arbeidsplassen. Vi prøver å se på årsaken til sykefraværet og å finne gode løsninger der det er mulig. Det er også et tett samarbeid med fastlege og Nav, sier Herward.
Les mer om sykefravær og Inkluderende Arbeidsliv
- IAs utvikling: – IA-avtalen skaper hellige kyr
- Tilrettelegging: – Gode ledere ser hvem som trenger tilrettelegging
- Nye sykefraværstall: Kryper sakte men sikkert mot IA-målet
Avtalen om inkluderende arbeidsliv ble vedtatt i 2001, og har som overordnede mål å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.
Delmål 1: 20 prosent reduksjon i sykefraværet
- Halvveis til målet
- Ingen utvikling siste fem årene
- Store forskjeller mellom kjønn, fylker og næringer
Delmål 2: Redusere frafall og øke sysselsettingen for personer med nedsatt funksjonsevne
- Nesten ingen endringer i utviklingen over tid
- Andelen unge (18-29) som får arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt fra 2010
Delmål 3: Forventet yrkesaktivitet etter 50 år skal økes med 12 måneder sammenlignet med nivået i 2009
- 0,1 årsverk gjenstår til målet
- Innenfor rekkevidde i inneværende periode (ferdig i overgangen 2018/19)
- Yrkesaktiviteten har økt med 2,2 årsverk siden 2001, og er på sitt høyeste nivå noen gang, med 11,8 forventede årsverk etter fylte 50
- Dette skyldes bl.a. økt levealder, bedre helsemessige forutsetninger, høyere utdanningsnivå, pensjonsreformen og endrede holdninger
LES: Alle våre saker om IA-avtalen
Kilde: regjeringen.no, IA-rapporten 2017