Fem veier til kreative ansatte

Dagens arbeidsplasser og jobbeskrivelser blir mer og mer drevet av tenking enn utførelse – det er ideer, konsepter og intellektuell eiendom som ligger bak heller enn å fysisk utføre oppgaven raskere, bedre eller billigere.

Det gjør noe med hva som kreves av ledelse – en leder må kunne inspirere til kreativitet, skriver ledelsesprofessor ved handelshøyskolen IMD, Amit S. Mukherjee, til MIT Sloan Management Review.

Kontrollere eller muliggjøre

Mukherjee mener at de to vanligste ledertypene i dagens arbeidsliv handler om å kontrollere og muliggjøre. Den kontrollerende lederen setter standarden, følger opp utførelsen av arbeidet, og analyserer og evaluerer prestasjonene for å forbedre dem. For denne lederen er teknologi et verktøy for å redusere feil og korte ned på tiden brukt på andre ting enn arbeidet.

Den muliggjørende lederen benytter seg mer av åpne diskusjoner for å stake ut en felles vei videre. Ofte finner man disse i kunnskapsbransjene som preges av behov for teamarbeid, høy endringstakt og ansattes utvikling. Denne lederen har et lengre perspektiv på ting, og bryr seg mer om nøytrale og konstruktive tilbakemeldinger heller enn kort og konkret målstyring.

Men ingen av disse to ledelsestypene går langt nok i å oppfordre til kreativitet, skriver Mukherjee, fordi dagens digitale teknologi gjør at arbeidet er mye mer kunnskapsdrevet, og at det ikke alltid er like lett å se sammenhengen mellom innsats og utfall.

Den kontrollerende lederen lever i fortiden, mens den muliggjørende har ikke gått langt nok i den andre retningen.

Slipp løs kreativiteten

En god leder må inspirere til kreativitet og læring, skriver Mukherjee. Hen må flytte kreativitet fra periferien og gjøre det til en kjerneaktivitet.

Mukherjee definerer fem punkter en leder kan følge for å greie dette:

1) Unngå instruksjoner. Bruk heller tid på å spørre hva folk tenker, hvorfor de tenker slik, og hvordan man kan forene ideene som finnes i organisasjonen. Vis de ansatte at deres meninger teller og blir ivaretatt.

2) Homogenitet reduserer kreativiteten. Hvis man bare styrer etter effektivitetsstandarder og harde data, vil man etter hvert sitte igjen med én riktig måte å gjøre ting på. Det setter en stopper for kreativiteten. Med mindre homogenitet er en absolutt nødvendighet bør det unngås, og man bør heller oppfordre til alternative innfallsvinkler.

3) Spredt ledelse. Flatere organisasjoner der beslutningstakingen er spredt utover er ofte kreative, skriver Mukherjee. Ledere bør derfor begrense seg til å koordinere og kommunisere, og oppfordre til samarbeid, og unngå å stå for alt for mye av beslutningstakingen selv.

4) Oppfordre til ulikhet. Unngå «må ha kjennskap til…» og «nødvendig med…»-utsagn i stillingsannonser og andre krav. Ulikhet er positivt for kreativiteten.

5) Utfordre egne ideer. Det er vanskelig å oppfordre til kreativitet uten å vise at man er villig til å høre på nye ideer. Vis at det går an å endre meningene dine gjennom nye tanker og forslag, oppfordrer Mukherjee.