Fem enkle grep som skaper økt tillit mellom mennesker og bedrifter

Hva skjer i bedriftssamarbeid og nettverk hvis deltagerne ikke har tillit hverandre? Sannsynligvis vil deltagerne holde kortene tett til brystet. De vil vegre seg for å dele kunnskap. 

– Hvis du ikke stoler på de andre, vil du også ha ganske lav kapasitet for å ta imot kunnskap, sier Anne H. Gausdal, professor i organisasjon, ledelse og innovasjon ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har vært flue på veggen – og også ledet møter – i bedriftsnettverk i over ti år, og har hele veien studert hvordan tillit bygges i grupper der deltagerne ikke kjenner hverandre fra før. Flere av studiene er gjort i samarbeid med Helge Svare fra Arbeidsforskningsinstituttet og den tyske professoren Guido Möllering. I en av studiene inngår fem nettverk, med tilsammen 385 bedrifter fra Oslo, Akershus og Vestfold.

Foto

Anne H. Gausdal med forskerkolleger har funnet at velvilje er den viktigste faktoren for å skape tillit i bedriftsnettverk. 5 norske bedriftsnettverk er studert. Foto: HSN

Samarbeid med konkurrenter

Nettverkene er enten satt i gang eller støttet av myndighetene, og hensikten kan være at samarbeidet skal føre til økt innovasjon, kunnskapsdeling, ressursdeling, samarbeid på veien ut i markedene etc. I en slik gruppe kan man bli sittende ved samme bord som representanter fra en konkurrerende bedrift, og i slike nettverk kan lav tillit være en utfordring, konstaterer forskerne. 


– Tillit alene er ikke nok, men tillit er en forutsetning for å få bedriftssamarbeid til å fungere. Tillit reduserer den sårbarheten man går inn i en slik gruppe med, og muliggjør deling av kunnskap og at deltagerne lærer på et dypere plan. Kunnskapen som deles kan være fakta, erfaringer, trender i markedet og nye forskningsresultater. I tillegg opparbeides økt kunnskap om personene i nettverket, i betydningen at du i større grad får vite hvem som kan hva og besitter hvilke ressurser, forklarer Gausdal.

Velvilje viktigst

Mye tidligere forskning viser ifølge Gausdal at tillit i nettverk øker innovasjonen i bedrifter som deltar i nettverkene. Tillit deles her opp i tre dimensjoner: tillit til andres kunnskap og ferdigheter, å ville andre vel og integritet.

Det forskerne har funnet ut ved å studere de fem norske nettverkene, er at velvilje er den viktigste dimensjonen, forteller Anne Gausdal:

– Velvilje er noe det tar tid å bygge opp, derfor er kunnskap og integritet viktige tillitsfaktorer å spille på i starten; for å komme i gang med samarbeid. Velviljen kan komme etter hvert, og da kan du få mer innovasjon, all den tid resultatene viser at velvilje er den tillitsfaktoren som henger sterkest sammen med innovasjon

Det krever litt mot til å jobbe litt annerledes

5 fremgangsmåter

– Hva er det viktigste man kan gjøre for å skape tillit i grupper der folk ikke kjenner hverandre fra før?

– Vi har ikke forsket på hvilken faktor som er viktigst, men vi har funnet frem til fem faktorer som i samspill påvirker tillitsnivået.

De fem faktorene er:

• Å samle folk – at folk kommer sammen fysisk. Dette skjer ikke av seg selv når folk jobber i forskjellige bedrfter.
• Kommunikasjon - frekvens og kvalitet. Å kommunisere ofte, og på en samarbeidende måte øker tillitsnivået. Det å finne løsninger sammen og undre seg sammen, gjør noe med den tilliten vi har til andre.
• Midlertidige grupper – å sette ukjente folk sammen i en gruppe som sammen skal jobbe med en oppgave under tidspress, i eksempelvis en halvtime eller en time, før de presenterer resultatet i plenum, gjør noe med tillitsnivået (les mer om konkrete tiltak i midlertidige grupper nedenfor). De må samarbeide, har ganske kort tid på oppgaven og må stole på hverandre for å få det til.
• Deling av ressurser – å dele knappe ressurser som kontakter, tid, kompetanse og teknisk utstyr bidrar til økt tillit. Kanskje trenger du kunnskap fra en jeg kjenner i Göteborg, som jeg kan sette deg i kontakt med?
• Retning – et felles mål, en felles visjon og et felles språk bidrar til økt tillit.

– Ganske enkle grep

Gausdal og Svare har vært inne nettverk og ledet prosesser som har til hensikt å skape økt tillit og kunnskapsdeling. Deltagerne har rapport om hvordan de opplever at tillitsnivået var på begynnelsen av dagen, og hvordan det var senere i prosessen. De har også intervjuet folk og gjennomført en stor survey.

– Dere mener at man kan bedre samarbeidet og skape økt tillit ved hjelp av enkle tiltak i grupper der folk ikke kjenner hverandre?

– Ja, man oppnår mer hvis man tar noen grep, og det er egentlig ganske enkle grep. Men det krever litt mot til å jobbe litt annerledes, sier Gausdal, og forteller om et par av øvelsene hun har god erfaring med fra midlertidig sammensatte grupper.

Øvelse 1: Bryte isen

– Det er en del mennesker som er skeptiske til å delta i tilfeldig sammensatte grupper der de møter bare fremmede?

– Ja, og vi starter ofte med icebreaking-aktiviteter, der hver og en kort skal fortelle med en setning om sitt beste ferieminne, sin yndlingshobby, sin drømmereise eller lignende. Det skal være litt personlig, men ikke privat.

– Fungerer det?

– Denne øvelsen har jeg gjort med toppledere i dress og barnehageansatte. Den fungerer alltid. Alle har lyst til å fortelle, og det blir latter og prat: Er du også fluefisker? Har du vært i Nepal – dit skal jeg neste år... Det som skjer, er et deltagerne fremstår mer som mennesker, alle senker garden litt. Man finner noen fellestrekk, når man deler noe litt annet enn tittel, navn og arbeidsoppgaver. Og vi snakker her om at hver skal fortelle i maks 30 sekunder. Det har en psykologisk effekt. Et samarbeid fremstår som litt mindre farlig. Dette er en oppgave jeg vet flere ledere har tatt med seg for å bruke i sin egen bedrift.

Øvelse 2: Lik taletid

En annen tillitsbyggende øvelse i midlertidige grupper, er ifølge Gausdal å gi gruppen et problem eller en problemstilling som er aktuell for bedriftsnettverket, og så starte arbeidet med individuell refleksjon. Alle skal da tenke i en viss tid, og så går ordet på omgang. Alle får like lang taletid, for eksempel maks to minutter, og alle blir bedt om å si noe. Først etter at alle har snakket, starter diskusjonen.

– Det som vanligvis skjer i grupper uten en slik metode, er at en først tar ordet og setter agendaen. Dermed er det mye kunnskap som ikke kommer opp. At alle får snakke like lenge i starten av møtet bidrar både til at mer kunnskap kommer frem og til å bygge tillit i gruppa.