Superpensjon i nedgangstider

2016 har vært et vanskelig år. DNB har nedbemannet med 600 ansatte, halvert antall bankfilialer. På toppen av det har den knappe 26 milliarder kroner i misligholdte lån – tolv milliarder mer enn fjoråret, skriver Finansavisen i dag.

Konsernsjef Rune Bjerkes totalkompensasjonen har gått ned med to prosent, fra rundt 8,3 millioner kroner til 8,1 millioner. Mye av det skyldes en bonusnedgang på 322.000 kroner, grunnet svakere omdømme og lavere avkastning på egenkapitalen.

Fastlønnen har imidlertid økt med 2,5 prosent til 5,6 millioner kroner.

– Fastlønnen følger for de fleste lønnsoppgjøret i Norge, som var et moderat oppgjør. Måleparameterne for variabel lønn til konsernsjefen og konserndirektørene går først og fremst på tre ting: økonomiske resultater, omdømme og kundetilfredshet, sier kommunikasjonsdirektør Thomas Midteide til Finansavisen.

Samtlige 15 i konsernledelsen har fått fastlønnen sin økt.

70 millioner i 2020

Det er likevel på pensjonsordningen Bjerke seiler opp som den store vinneren. I 2015 ble alle ansatte i DNB ført over på innskuddspensjon. De som tjener opptil 7,1G (7,1 ganger grunnbeløpet i folketrygden på 92.576 kroner) får sju prosent av lønnen i innskuddspensjon. De som tjener mellom 7,1G til 12G får 15 prosent.

For ansatte som tjener over 12G, og som kom inn før 2008, er det annerledes. De hadde ytelsespensjon, altså en lovnad om en viss prosent av sluttlønnen i pensjon.

DNB har derfor måttet framforhandle nye ordninger for å få de på ytelsesbasert pensjon over på innskuddspensjon. Det gjelder blant annet Bjerke, som begynte i 2007.

Spareplanen skal i dag være slik at den ansatte «ved fylte 67 år har en samlet pensjonskapital tilsvarende det den ansatte ville hatt dersom ytelsespensjonsavtalen hadde blitt videreført».

For Bjerke betyr det at han som 60-åring allerede i 2020 kan hente ut den nette sum av 70 millioner kroner, ifølge Finansavisen.