– Begge parter har en fordømt plikt

– Jeg er skeptisk til å fjerne følelseselementet, og at det primært skal være dette som skaper stress blant ledere og medarbeidere, sier Jørn Bue Olsen.

Han er rådgiver innen ledelse og etikk og førsteamanuensis ved Hauge School of Management. Bue Olsen sier han er mer opptatt av rolleavklaring enn føleri:

– For meg dekker rolleavklaringsbegrepet både følelser og rasjonalitet. Det viktigste er at man er klar over at fars- og morsrollen må legges igjen hjemme når man går på jobb. Det er lederrollen som gjelder på jobben, og det er summen av forventninger som retter seg mot en posisjon eller stilling som avgjør hvilken rolle vi inntar, sier han.

Bue Olsen er skeptisk til utsagnet om at det er for mye føleri på arbeidsplassene, men påpeker samtidig at han er enig med Mandrup i forhold til snillisme. Han viser til moralfilosofene, som sier at følelser er grunnlaget for etisk handling og empati.

• Les også: – Bare individene kan forandre arbeidslivet

– Visse uetiske handlinger og dårlige holdninger kan forklares gjennom nettopp manglende bruk av følelsesdelen i oss – kombinert med for ekstrem rasjonell og egoistisk holdning, hevder han.

Tjenende lederskap

Foto

Lederrådgiver Jørn Bue Olsen peker på rolleavklaring og situasjonsbestemt ledelse som det viktigste for at arbeidslivet skal fungere. (Foto: Privat)

– Skillet går blant annet gjennom leder- og sjefsrollen og hjemmerollene som for eksempel farsrollen og morsrollen. Jobben handler om jobb, ikke familie. Samtidig har begrepet tjenende lederskap (en filosofi der ledere og andre personer i autoritetsposisjoner bestreber seg på å konstruktivt støtte medarbeidere slik at de gjør en bedre jobb) vokst frem som noe særdeles interessant i denne sammenhengen. Jeg presiserer også: Dette handler ikke om snillisme. Tjenende lederskap krever også mye av medarbeiderne. Medarbeiderne har selv hovedansvar for å gjøre en god jobb – ikke lederen. Mange, også nyere undersøkelser, peker på tjenende lederskap som effektivt. Dette undervises blant annet på handelshøyskoler i dag påpeker han.

• Les også: – Et skrik fra navlen

Han peker på at alle former for situasjonsbestemt ledelse er viktige, men presiserer at både farsfiguren og føleri fortsatt kan være relevant i enkelttilfeller.

– Godt lederskap inneholder derfor også en kontrollerbar følelesdel. Det knyttes alltid høye forventninger til hva en medarbeider som hever lønn leverer. Dialogen med medarbeideren likner riktignok til forveksling dialogen i en familie. Siden dette kan misforstås, er det viktig å få klarlagt hva begge parter i et arbeidsforhold forventer av hverandre, sier han.

Forventningskontrakt

En psykologisk kontrakt, eller en forventningskontrakt (et individs antakelser om det gjensidige forventnings- og bytteforholdet mellom seg selv og organisasjonen), må oppfattes likt av begge parter. Forventninger ligger der, bevisst eller ubevisst. Gjør vi ikke som planlagt og avtalt, kan det oppstå konflikter og uenigheter.

– En brutt forventningskontrakt kan skape stress, både hos ledere og medarbeidere. Det gjelder å legge ned arbeid og oppfølging i forhold til å klarlegge forventingene, slik at man kan unngå konflikter og stress, poengterer Bue Olsen.

• Les også: – Bør håndteres i fellesskap

Oppleves det at forventningene brytes, må man ta en samtale om dette så raskt som mulig, for eksempel gjennom en medarbeidersamtale. Bue Olsen beskriver dette som et rollespill som stort sett fungerer bra i arbeidslivet. Samtidig kan det være en start på et konfliktforhold, stressymptomer og sykdom.

– Begge parter har en fordømt plikt til ikke å bryte kontrakten, understreker han.

Begge parter har en fordømt plikt til ikke å bryte kontrakten

Jørn Bue Olsen er redd et overdrevet fokus på rasjonalitet i arbeidslivet kan føre til at vi begynner å opptre som maskiner på jobb.

– Jeg er veldig skeptisk til dette. Den ekstreme varianten av rasjonalitet blir The Economic Man (som bare handler ut fra rasjonell egeninteresse). Det er dessuten vanskelig å rasjonalisere bort følelser. Da blir du til slutt en maskin – uten etikk, moral eller empati, eksemplifiserer han.

Han medgir at sykdom og stress kan ha noe med gale forventninger å gjøre, og at følelsene kan ta overhånd i slike situasjoner.

– Men det er ikke far og mor som møter deg på jobben – det er sjefen og kollegene dine. Du bør derfor begrense forveningene dine til dette. Her er jeg enig med Mandrup, sier han.

Bue Olsen er ikke fremmed for at det finnes alternative metoder å fjerne jobbstress på. Avslappingsteknikker, yoga og andre virkemidler kan også ha en effekt:

– Jeg er ikke negativ til å ta i bruk slike teknikker. Dersom bruk av fysisk avslapping, som yoga og andre teknikker, kan ta vekk stress fører dette også til en psykisk avslapping, sier han.

Bue Olsen er enig i at det viktig at man klarer å skille bedre mellom jobb og privatliv. Det handler om å klare å formalisere et rollespill.

– Tidligere president Ronald Reagan startet en rekke militære aksjoner i andre land mens han var president. Han uttalte samtidig at han sov godt hver natt. Skuespilleren klarte det rollespillet; men samtidig må heller ikke dette trekkes for langt. Hvis vi ikke reflekterer litt i etterkant av handlinger som går hardt ut over andre, er det også et sykdomstegn. Så generelt: Klarer man å unngå å ta med problemene på jobben hjem, har man kommet et stykke på vei. Men husk at problemene ikke forsvinner, selv om du legger dem igjen, advarer han.