Mener politiet bør samarbeide mer med andre

Stephen Brookes, som til daglig underviser i offentlig politikk og ledelse ved Manchester Business School, var nylig på Politihøgskolen i Oslo for å snakke til norske politiledere som etterutdanner seg innen ledelse. Den forhenværende politilederen har tidligere jobbet med evaluering av politiledelse på tvers av regioner i Storbritannia, men også med ledelse i helsesektoren. Han tar til orde for at politiledelse – på samme måte som helseledelse – må forstås i et bredt samfunnsperspektiv. 

Brookes oppfordrer til mer samarbeid på tvers i offentlig sektor, og mener at helsevesen, sosiale myndigheter, skole, politi og frivillige organisasjoner kan oppnå mer med tettere samarbeid. 

Reformer er ikke noe du gjør for samfunnet, det er noe du gjør sammen med samfunnet

Bygge legitimitet

I Norge skal politiet igjennom en omfattende reform. I kjølvannet av 22.juli-terroren kom først Gjørv-rapporten, og siden Politianalysen. I Politianalysen, som har vært til ute til høring og nå ligger på politikernes bord, beskrives det betydelige svakheter i struktur, organisering og ledelse i politiet. Som et svar på dette, har utvalget som står bak Politianalysen gått inn for en strukturreform og en kvalitetsreform. Lederskap er et viktig stikkord. 

Brookes kjenner ikke norske forhold godt nok til å uttale seg spesifikt om den norske politireformen, men mener på generell basis at det viktigste for å lykkes med en politireform, er at politikerne er klare på hva de ønsker å oppnå med reformen. 

– Hovedmålet bør være å utvikle en instruks for politiet som har til hensikt å levere det folket og samfunnet faktisk ønsker av politiet i Norge, ikke å gjøre endringer kun fordi noe har gått galt. Er det viktigste å føle seg trygg på gaten? Å redusere kriminalitet? Reformer er ikke noe du gjør for samfunnet, det er noe du gjør sammen med samfunnet, sier Brookes, som viser til at dette perspektivet er viktig for politiets legitimitet. 

– Har politiet legitimitet, følger tillit og i neste omgang samarbeid. Dette er helt avgjørende for politiet. 

Samfunnsmessig verdi

Brookes er en av forfatterne bak boken «The New Public Leadership Challenge», et perspektiv som står i kontrast til «New Public Management», som er en metodikk for styring i offentlig sektor som primært bygger på prinsipper fra privat næringsliv. 

Stephen Brookes anliggende er at godt lederskap i offentlig sektor gir resultater i form av samfunnsmessig verdi. For å få til dette, mener han at man må innhente informasjon om ønskede verdier og behov fra borgere, politikere, andre offentlige etater, frivillige organisasjoner, egen og andre interessenter i samfunnet. Etter at disse behovene er identifisert, er tanken at ledere skal bruke profesjonelt skjønn til å prioritere, samtidig som de involverer sine ansatte i prioriteringene. Involvering av ansatte er, ifølge Brookes, viktig for eierskap, engasjement og neste omgang utøvelsen av tjenesten.

– Å skape samfunnsmessig verdi betyr ikke at man skal gjøre alt publikum vil, men at man spør hva samfunnet ønsker og at man som ledere deretter bruker sitt skjønn for å skape samfunnsmessig verdi, sier Brookes, som legger til at man også må kunne forklare hvorfor man prioriterer som man gjør. 

– Et eksempel på samfunnsmessig verdi, er at politiet i Norge og Storbritannia ikke bærer våpen. Det er slik våre to samfunn ønsker å ha det. 

– Helhetlig tilnærming

Høgskolerektor Rune Glomseth har jobbet med lederutvikling i politiet i 15 år og er ansvarlig for lederutdanningen ved Politihøgskolen. Sett i lys av den norske debatten om politiledelse, mener han at Brookes kommer med flere viktige innspill.

– Et viktig innspill er reaksjonen hans på New Public Management-modeller med et for sterkt styringsfokus. Et annet viktig innspill er hans oppfordring til samarbeid på en langt bredere front enn det som er vanlig i offentlig sektor. Norsk politi kan med fordel samarbeide mye mer med andre aktører, både offentlig og privat sektor, sier Glomseth, som også ser for seg en mulighet for samarbeid med andre aktører i akademia når det kommer til opplæring og forskning på ledelse. 

Glomseth registrerer at det i kjølvannet av 22. juli, er blitt fokusert mye på aksjons-, innsats- og kriseledelse i politiet, og han forventer at det i forbindelse med reformen vil bli fokusert mye på strategisk ledelse. I dette bildet frykter han imidlertid at to andre viktige deler av politiledelse, daglig drift og utviklingsarbeid, kan bli skadelidende. 

– Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming både til politiledernes rolle og utviklingen av ledelse i politiet.