Toppsjefer taper lite på konkurser

De var toppledere i rundt 500 store, amerikanske selskaper som gikk konkurs i tidsrommet 1995–2008. Halvparten av dem fikk seg nye fulltidsjobber etter konkurs. 

En tredjedel av dem fortsatte i samme jobb eller som styreleder i en restrukturert variant av det gamle selskapet. To tredjedeler gikk inn som ledere i andre selskaper, enten som direktører eller som toppledere. 

Karin S. Thorburn, professor i finans ved Norges Handelshøyskole, er overrasket over at så mange toppsjefer som har ledet store selskaper til konkurs får seg ny sjefsjobb. 

– Vi hadde trodd at langt færre fikk nye lederjobber, sier Karin S. Thorburn, som sammen med to nordamerikanske forskerkolleger forsker på toppsjefers karriereløp etter konkurser. 

Blant de øvrige toppsjefene, som ikke fikk seg ny lederjobb på heltid, er det en tendens at de enten pensjonerer seg eller starter sitt eget konsulentselskap. Variasjonene er imidlertid store. Noen begynte å jobbe som lærere. Enkelte skrev bøker. To havnet i fengsel. 

Intet inntektstap

Det har vært en utbredt antagelse, også i forskningsmiljøer, at toppsjefer taper på at selskapene de leder går over ende. Tall Thorburn og kollegene har hentet inn, viser imidlertid at for toppsjefer som får nye lederjobber, er medianen for inntektsendring null. 

– Hva leser du ut av dette?

– Man kunne tenkt seg at de som fikk ny jobb, gikk inn i en lavere posisjon hvor de tjente mindre, men det virker ikke slik. De gjør det fortsatt bra, og belastes ikke nevneverdig av konkursen økonomisk. Det er riktignok variasjoner i inntektsnivået, men ser vi på det store bildet, finner vi ingen store inntektstap for de lederne som får seg ny lederjobb. Dette er overraskende. Det har vært en utbredt oppfatning innen finansforskningen at det er kostbart for toppledere å lede et selskap som går konkurs. 

– Toppsjefers risiko for personlig tap hvis noe går galt har vært brukt som argument for lukrative fallskjermordninger?

– Ja, det kan ta tid å finne en ny toppjobb og det finnes de som ikke får ny jobb. Toppsjefene garderer seg gjennom fallskjermavtaler.

Vi hadde trodd at langt færre fikk nye lederjobber

Tap for halvparten

Blant de sjefene som ikke fikk seg ny lederjobb på heltid, det vil si halvparten av sjefene, har det vært vanskeligere for forskerne å finne de enkeltes inntektsnivå. Forskerne har imidlertid gjort noen grovkornede beregninger og regner det som sannsynlig at denne gruppen har hatt et inntektsfall. 

I ett av anslagene sammenlignes de tidligere toppsjefenes pensjon med den inntekten de ville fått hvis selskapet de hadde det hadde unngått konkurs. Denne beregningen viste ifølge Thorburn at de fallerte topplederne i snitt må påregne et inntektstap på totalt fire millioner dollar. Fallskjermer og ekstrapensjoner medregnet.

Påvirker sjefsbeslutninger

Forskerne finner for øvrig at de kostnadene en toppsjef kan forvente seg etter en konkurs, har sterk innvirkning på hvorvidt han velger å forlate selskapet frivillig eller ikke. Hvis toppsjefen tror at han vil klare å opprettholde inntektsnivået sitt selv om han slutter i selskapet, er sannsynligheten for at han går frivillig langt større enn ellers.

– Hva kan man lære av dette? 

– Dette bedrer forståelsen av toppsjefen incitamenter når selskapet havner i en finansiell krise. Hvor redde toppsjefene er for sin personlige økonomi ved en eventuell konkurs, kan påvirke deres syn på bedriftens risiko og gjeldsgrad. Frykter de for sin egen økonomi, kan deres vilje til å ta risiko på vegne av selskapet både økes og reduseres mer enn det som er optimalt for aksjeeierne.

Ikke tall for Norge

Denne forskningen er gjort i USA, og NHH-professoren mener at det er vanskelig å si om en lignende undersøkelse i Norge ville gitt samme resultat. Hun viser til at de sosiale verdiene og stigmatiseringen av det å gjøre feil er annerledes i Norge enn i USA. USA er dessuten et mye større arbeidsmarked enn Norge. 

– Vil du tro at det er lettere eller vanskeligere å få ny jobb med like høy inntekt for en toppsjef i et selskap som går konkurs i Norge? 

–Jeg kjenner ikke forholdene i Norge godt nok til å gjette på et svar, men i USA er man generelt sett villig til å akseptere at man kan mislykkes og man gir gjerne en person en ny mulighet. Kanskje er det slik i Norge også? Generelt virker det som om nordmenn liker å ta mye risiko. Kanskje er det slik er fordi man kan reise seg igjen om man faller?