TOPPSJEFEN - Øyvind Eriksen: Fra skurk til helt

For ti år siden var Øyvind Eriksen i nyhetene som pådriveren bak en faktura fra advokatfirmaet BA-HR som skulle dekke over forbindelsen mellom Kjell Inge Røkke og den da nylig avgåtte statsråden, nå avdøde, Tore Tønne. Saken dominerte nyhetsbildet i ukevis. Røkke arbeidet for å få kontroll over Kværner, og Økokrim mente at Tønne hadde fått lønn for å bistå Røkke samtidig som han hadde fått etterlønn som statsråd, og det er ikke tillatt. Ved å la BA-HR fakturere Røkke og Tønne Consulting fakturere BA-HR (for 1,5 millioner kroner), ble forbindelsen mellom Røkke og Tønne forsøkt skjult.

Administrativ leder i BA-HR, Kari Breirem, syntes dette var en dårlig idé, og hevdet at hun ble presset ut av jobben på grunn av sin holdning til dette. Det endte med at Eriksen betalte et forelegg på 50 000 kroner. 

Fordømmelsen av BA-HRs og Eriksens handle-måte kom fra mange kanter. Tilsynsrådet For Advokatvirksomhet mente at Eriksen med sin opptreden ikke bare hadde svekket tilliten til seg selv, men til advokatstanden generelt. Disiplinærutvalget i Advokatforeningen slo fast at Eriksen hadde brutt reglene for god advokatskikk, og ga ham refs for det. Tidligere statsminister Kåre Willoch sa til Dagbladet at han syntes det var «skremmende» at advokater i en slik posisjon ikke visste forskjell på juss og moral, og at utglidningen i deler av advokatbransjen var blitt «et samfunnsproblem».

Dette ble mye historikk fra tiden før Eriksen fikk en formell posisjon i Aker-systemet fordi mange av respondentene fremdeles legger stor vekt på dette i bedømmelsen sin av  konsernsjefen.

Røkkes mann

De som hadde profesjonell kontakt med Eriksen i denne perioden opplevde ham som en person som tok få andre hensyn enn de Kjell Inge Røkke betalte ham for å ta.

– Det var aldri tvil om at dette var en svært dyktig, intelligent og juridisk fantasifull person, fastslår en næringslivsaktør som var involvert i striden om Kværner.

– Han var målrettet og resultatorientert, men jeg opplevde ham samtidig som kynisk og glatt. I flere sammenhenger har han skjøvet folk til side på en måte jeg har opplevd som direkte stygg. Den mest kjente historien handler om Kari Breirem.

– Han fremsto som en hard nøtt – en ett hundre prosent Røkke-mann, sier en finansjournalist. 

– Jeg husker ham som en «hensikten-helliger-midlet-type», og jeg tror ikke etiske vurderinger var det som sto øverst på hans agenda. Han var proff til fingerspissene, nøktern, og veldig businessorientert.

– Røkke er ekstremt lojal mot de som gir ham lojalitet tilbake, og han betaler dem deretter. Samtidig er han nådeløs mot de han måtte definere som fiender, eller mot gamle venner som har vendt ham ryggen. Hans omgivelser må velge om de vil være innenfor eller utenfor, og Øyvind Eriksen var nok en av dem som valgte å hoppe når Røkke sa «hopp», slår en annen medieperson fast.

Høflig og distansert

Fra innenfor BA-HRs vegger får vi beskrevet Øyvind Eriksen som høflig, formell og gjerne litt distansert i de fleste hverdagslige situasjoner, men også som nedlatende og arrogant overfor underordnede når han følte for det. 

 – Et forretningsadvokatmiljø er svært lagdelt. Som partner er du ikke en leder i tradisjonell forstand, men du har status og innflytelse i takt med hvor innbringende dine kunder er for firmaet. Det er klart at -Eriksens bånd til Røkke ga ham sterk posisjon internt i BA-HR, får vi vite.

 – Et fenomen i en del juristmiljøer er at folk har en tendens til å slutte opp om de menneskene som oppfattes som miljøets makthavere. Dette tar form av en godtroende aksept om at det er de faglige tankene som kommer fra disse menneskene, som er de riktige. Denne holdningen kan ramme nytenkning fra andre, og den kan også ramme de enkeltpersonene som måtte sette seg opp mot denne makteliten. Derfor velger mange å la være, slår en kjent jurist fast. 

«Aker-saken»

For Kjell Inge Røkke ble Øyvind Eriksen en stadig viktigere medspiller når det gjaldt forretnings-strategi, i tillegg til å være en juridisk rådgiver.  I 2008 lot Eriksen seg overtale til å slutte i BA-HR og bli Røkkes mann også formelt. Han ble ansatt som konsernsjef i Aker ASA fra januar 2009. 

På samme tid ble han, som styreleder i Aker Holding, involvert i den høyt profilerte «Aker-saken». Aker Holding ble opprettet i 2007 som et samarbeid mellom hovedsakelig Aker, som skulle eie 60 prosent, og den norske stat, som skulle eie 30 prosent. Aker Holding skulle i sin tur ha eierskap i Aker Kværner, i dag Aker Solutions. I april 2009 kjøpte et datterselskap av Aker Solutions seg opp i fem selskap som var kontrollert av Røkke gjennom Aker ASA. Det ble hevdet av kommentatorer at prisen var for høy i forhold til de reelle verdiene og at Røkke gjennom transaksjonen hadde redusert sin egen risiko på bekostning av medaksjonærene i Aker Holding.

Faktum var likevel at Røkke hadde sikret seg så godt juridisk at han kunne stå på sitt da kravene kom om at handelen måtte omgjøres. Svært mange husker fortsatt hans raljering med nærings-minister Sylvia Brustads dialekt da han til slutt sto frem med sin versjon på en pressekonferanse. Røkkes og Eriksens strategi ga imidlertid et sterkt inntrykk av at de to hadde ønsket å gå bakveien med en sak som de skjønte kunne komme til å bli kontroversiell.

Så hører det også med til historien at de fem «søppelselskapene», som noen kalte dem, ikke nødvendigvis var så «søplete» som finanspressen på det daværende tidspunktet ville ha det til. De som mente seg lurt i 2009, har ikke nødvendigvis gått på de tapene de fryktet i ettertid.

Tidslinje - Øyvind Eriksen

Foto

To sider: – Forretningsadvokaten i BA-HR var en fyr nærmest uten skrupler, mens lederen i Aker gir inntrykk av en direktør som ønsker å ha et godt forhold til omgivelsene. Slik blir Øyvind Eriksen beskrevet av en kommentator Ukeavisen Ledelse har snakket med. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

• 1964: Født 1. juni i Tønsberg
• 1990: Juridisk embedseksamen fra Universitetet i Osl
• 1990: Ansatt i BA-HR
• 1996: Partner i BA-HR
• 2009 - : Konsernsjef i Aker ASA 

Betydelig reorganisering

Som sjef i Aker ASA, og ikke minst i det siste halv-annet året hvor han også har vært konstituert sjef i Aker Solutions, har Øyvind Eriksen stått for en betydelig reorganisering og opprydding.  Bedrifter er solgt eller skilt ut, ledere har kommet og gått, og det er gjort endringer i organiseringen av virksomhetene. Det er en jobb han har gjort uten å stikke hodet unødvendig langt fram i offentligheten. Den som har bladd i avisene etter hjemme-hos-reportasjer hvor Øyvind Eriksen har fortalt om koner, katter og fritidsinteresser, har bladd forgjeves.

Til gjengjeld har godordene vært mange når de økonomiske resultatene har vært lagt fram. Pressen fortalte om «full fest» i februar i år da Aker Solutions avrundet 2011, og om «bedre tall enn ventet» da første kvartal av 2012 ble presentert tidligere i mai. Eriksen har uttrykt tilfredshet med hva han har oppnådd, og han er i liten grad blitt motsagt.

 – Ryddeprosessen startet litt uheldig med de omdiskuterte salgene i 2009. Dette var riktig for Aker ASA, men i brudd med god selskapsstyring, hvilket var svært upopulært blant investorene, sier en finansanalytiker.

 – Dette var likevel starten på en opprydning som senere har gått veldig bra. Aker ASA har solgt ut Aker Drilling til en veldig god pris, og de har ryddet opp i Aker Oilfield Services og Aker Clean Carbon, Aker Biomarine, og Aker Floating Productions. Det lå en svær portefølje der av selskaper som ble startet opp i 2006/2007 og som ikke hadde blitt hva de var ment å bli. 

 – Jeg synes Akers Solutions under Eriksens ledelse har gjort det veldig bra, istemmer en annen. 

 – Nå må vi likevel ikke glemme at også underliggende forhold i markedet spiller inn. Leverandør-industrien til oljeindustrien gjør det generelt veldig godt for tiden. Men sett under ett har Øyvind Eriksen gjort flere strategiske grep som virker veldig fornuftige på meg.

Strukturert og korrekt

Hans personlige fremtreden får ikke helt det samme skussmålet.

 – I kapitalmarkedet tror jeg Øyvind Eriksen oppfattes som litt for korrekt, litt som en politiker kanskje. Politikere snakker jo alltid i store ord, problemet er at det er ingen som tror helt på dem fordi det de sier er litt for riktig. Slik kan også Eriksen oppfattes. Han har imidlertid bedret kommunikasjonen sin de siste årene, slår en av våre analytikere fast.

 – Jeg ser ikke for meg Eriksen gående rundt i fabrikkhallen i Brasil mens han klapper sveiserne på ryggen og sier «godt jobbet, gutter!». På den annen side har han tilført veldig mye analytisk kompetanse og profesjonalisme – ikke minst i forhold til utenlandske partnere. Internasjonalt oppfattes ofte norske ledere som veldig uformelle, og Eriksens stil kan kanskje virke positivt i miljøer som setter mer pris på en mer konvensjonell lederstil enn hva mange nordmenn er klar over. 

Øyvind Eriksens tidligere medarbeidere er ikke lette å få i tale, enten vi spør folk med bakgrunn fra BA-HR eller fra Aker. Men de få som vil si noe er jevnt over positive.

 – Han er en utrolig systematisk fyr, strukturert og opptatt av at det skal være orden i prosessene. Han er også opptatt av åpenhet, av at ting skal sies som de er enten det går godt eller dårlig. Han er løsningsorientert. Han tar ikke diskusjoner for diskusjonenes skyld, han er opptatt av at de skal føre til noe. Jeg opplevde hele min arbeidssituasjon som motiverende, Aker var et spennende selskap med en spennende eier, og det var en setting det var motiverende å være en del av.

 – Han ble flinkere til å kommunisere i løpet av den tiden jeg jobbet for ham. Han var litt keitete og advokataktig i starten, det har vel med hvordan advokater er vant til å formidle fra skriftlige dokumenter. En bedriftsleder må være løsere i formen for å virke overbevisende, og det synes jeg at han ble.

Han er imidlertid også en person med sterke motseninger, får vi vite.

 – Du spør meg om han er en leder som kan gi en bedrift et godt omdømme. Hans veltalenhet og evne til å snakke opp verdier gir ham en høy score. Samtidig viste han i BA-HR en evne til å velge løsninger som førte til massiv negativ omtale. Gjennomsnittet av de to ytterlighetene blir et tall som egentlig ikke har noen mening.

I parentes bemerket gjelder det samme når vi spør om Øyvind Eriksens etiske vurderingesevne. Han er den første i våre toppsjef-analyser som får både høyeste og laveste karakter på samme punkt av ulike intervjuobjekter. Han får 10 av tillitsvalgte i Aker, som opplever hans holdning til selskapets samfunnsansvar som god og oppriktig, men et blankt 1-tall av andre som kun vurderer hans handlinger som advokat i BA-HR.

Tillit fra tillitsvalgte

Den gruppen som jevnt over er mest positiv til Øyvind Eriksen, er de ansattes representanter på ulike nivåer i Aker-systemene. 

 – Han er svært dyktig både som administrerende og styreleder. Han er flink til å inkludere oss ansatte tidlig i prosessene.

 – Han liker å ha kontroll, og ikke minst er han godt forberedt. Jeg har aldri opplevd at han har vært uforberedt på noe punkt, uansett hvor kompliserte sakene har vært eller hvor kort tid vi har hatt på oss. Han er også flink til å inkludere, han sørger for at alle kommer til orde.

 – Han er en person du forholder deg til med visshet om at det som blir sagt er oppriktig ment. Han forholder seg ryddig til alle avgjørelser, og i vår rolle er det uhyre vesentlig.

 – Når du treffer ham første gang, kan det hende du opplever en mann som snakker litt nølende og litt sakte, men blir du kjent med ham, finner du ut at det ikke er representativt. Han er faktisk veldig gjennomtenkt og veldig klar. Som du skjønner, er dette en leder jeg har et veldig godt inntrykk av.

 – Han er veldig åpen. Vi snakker med ham om alt, inklusive hans egen evaluering av hans eget ledermannskap.

 – Jeg skjønner hva han mener, men jeg kjenner ham. Jeg er litt mer usikker på om han alltid når ut til alle andre. Det hender folk sitter i større forsamlinger og klør seg litt i hodet og prøver å forstå hvor han egentlig vil. De sosiale evnene er heller ikke hans sterkeste kort, i alle fall ikke før du blir kjent med ham.

 – Han bærer litt preg av at han ikke er vant til å styre så store virksomheter som dette. Det er ikke alltid han viser like stor forståelse for at ting tar tid. Når beslutningene er tatt, er han ferdig med sakene, men for andre folk er det da jobben begynner. Derfor opplever vi at prosessene kommer litt tett på hverandre, det er ikke alltid organisasjonen får tid på seg til å fordøye det ene før det neste kommer. 

To perspektiver

Tønnesaken er det ingen med ståsted i Aker som ønsker å snakke om. Det er dagen i dag, aksje-verdien og arbeidsplassene som teller. Pressefolk er imidlertid ikke like tilgivende.

 – Det går ikke an å beskrive Øyvind Eriksen ut fra ett perspektiv, du må dele hans karriere i to, slår en kommentator fast. 

Spørsmålet blir da om han har endret seg eller bare endret jobb.

 – Vi skal ikke se bort fra at alder og erfaring kan få folk til å innse feil, men dette kan også være en kynisk tilpasning til det faktum at en annen rolle krever en annen fremferd. Jeg kan ikke krype inn i hodet til Øyvind Eriksen og si hva som er hva. Men etter aksjesalgene i 2009 var Eriksen den som sa at Aker nå tok selvkritikk, at dette ikke var bra og dette ikke skulle gjenta seg. Han er en av de få som  i alle fall utad har opptrådt som om han har villet lære Røkke litt folkeskikk.

En uvanlig jobbkandidat

Et spørsmål mange har stilt, er hvor naturlig det er å ansette en forretningsadvokat med frynsete rykte som sjef for et av landets viktigeste industri-selskaper. Vi har snakket med to hodejegere om saken, og de tenker litt ulikt.

 – Jeg har hatt to-tre kandidater de siste 10 årene som jeg har latt være å anbefale på grunn av den type forhold Eriksen har gjort seg skyldig i. Jeg vet ikke hvilken konklusjon jeg hadde trukket hvis han hadde vært kandidat hos meg. På den ene siden var Tønne-saken alvorlig, men på den andre siden er det noen år siden og vi lever i en verden som glemmer lett.

 – Han er påfallende anonym til å ha en slik jobb, påfallende fraværende i media. Vi er vant til at folk gir et og annet portrettintervju og inniblant holder noen foredrag. Det er synd at han er så fraværende, han leder et viktig selskap og samfunnet har en interesse av å vite hva han står for. Vi forventer i det hele tatt at folk i en slik posisjon er mer taleføre, mer sosiale, flinkere til smalltalk og mer elastiske som typer. Her har vi en fyr som virker tilbaketrukket, keitete og tildels usosial. Han er skoleflink og helt sikkert knallsterk på sine juridiske spesialfelter, men han fremstår som 80 prosent advokat og 20 prosent sjef. Og ser vi på hans rolle i Tønne-saken, så var jo den direkte stygg.

En kollega av vedkommende deler oppfatningen om at dette er en utradisjonell ansettelse, men konkluderer med at dette likevel er et så godt valg at han synes det er synd at han ikke hadde kommet på det selv.

 – Hadde jeg kommet til en kunde med en fyr med en slik bakgrunn og sagt at han skulle kunne bli konsernsjef i Aker, ville jeg ha blitt sett på som rar. Men det har jo gått bra, så i tillegg til å ha Røkkes tillit, må han også ha utvist noen kvaliteter i den perioden han har hatt jobben. Eriksen har jo faktisk blitt sittende! Og fungerer ikke sjefen, ser vi ofte at kompetansen i selskapet bare suser ut, men det har heller ikke skjedd her. Jeg kjenner noen ledere i Eriksens system, oppe-gående og selvstendige mennesker, som snakker om ham med positiv respekt. Jeg vet også om fremtredende folk som har begynt i Aker på grunn av Øyvind Eriksen, som er blitt trukket dit av ham og ikke av Røkke. 

 – Er han en kandidat du selv ville anbefalt?

 – Ut fra papirene, nei, men det forteller bare at en CV ikke nødvendigvis forteller sannheten om et menneskes evner. Jeg synes det er morsomt at en så annerledes fyr får det til. For meg som hodejeger er dette derfor en historie til ettertanke. Hvis Øyvind Eriksen kan lykkes i Aker, da har slike som jeg antakelig gått glipp av mange dyktige kandidater som vi ikke har sett fordi de har hatt en litt uvanlig bakgrunn.