TOPPSJEFEN - Hans-Tore Bjerkaas: NRKs mann

«Lyttende». «Erfaren». «Kunnskapsrik». «Åpen og inkluderende». «Han møtes med enorm respekt». Lovordene fra nåværende og tidligere NRK-ansatte Ukeavisen Ledelse har snakket med er mange og nesten likelydende når de blir bedt om å beskrive kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas . 

Ukeavisen Ledelse har i en årrekke analysert norske toppsjefers lederskap ved hjelp av innspill fra ansatte, ledere, hodejegere, bransjekjennere og ledelseseksperter. Ti lederskapskriterier vurderes, og denne gangen er det altså kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas’ lederskap som er blitt lagt under lupen. 

Kringkastingssjefen ender opp med totalt 72 av 100 mulige poeng (se tabell neste side), og krabber med denne poengsummen så vidt over den gjennomsnittlige scoren for norske toppledere, som ligger på 71,4 poeng etter at i alt 46 toppledere er vurdert.  

Tar man den bakenforliggende poenggivningen nærmere i øyesyn, viser det seg imidlertid de ansatte er langt mer positive til sjefen enn folk utenfra. Hadde de ansatte i panelet alene fått bestemme utfallet av denne analysen, hadde Bjerkaas endt opp på hele 80 poeng, hvilket hadde kvalifisert til en andreplass på Ukeavisen Ledelses Toppsjef--rangering. Etter Rune Bjerke i DnB NOR, men foran utenriksminister Jonas Gahr Støre.    

Faglig sterk

Bjerkaas’ popularitet blant sine egne skyldes lederstil, men også faglig bakgrunn. 

Da tromsøværingen ble kringkastingssjef den 19. mars 2007, var han den første topplederen i NRK som var hentet fra egne rekker. 

Han startet sin karrière som radio- og fjernsynsjournalist i NRK Troms allerede i 1977, og var i sine yngre dager blant annet programleder for det populære ungdomsprogrammet Halvsju på TV. Fra 1986 og fram til i dag har han – med unntak av en ett års gjesteopptreden som programredaktør i TV2 – hatt en rekke forskjellige lederstillinger NRK.

– Jeg sier ikke at andre ikke ville klart det samme, men i hans tilfelle er det tydelig at han vet hva han snakker om når han leder NRK. Han kjenner hele rekka; Marienlyst og distriktskontorene. Dét gjør at vi setter pris på ham, sier en ansatt.

– Vi har aldri hatt noen kringkastingssjef som har hatt i nærheten av samme innsikt. Vi stoler på Bjerkaas’ evne til å analysere og evne til å tenke helhetlig til NRKs beste.

Lytteren Bjerkaas

En annen NRK-ansatt fremhever først og fremst sjefens gode evne til å lytte:

– Vi er ikke enige med Bjerkaas i alle beslutninger, men jeg setter pris på at vi får fremme de synspunktene vi har. Vi kan diskutere, og vi opplever at vi blir lyttet til og hørt på. Når det så dukker opp en avgjørelse, forstår vi den. Dette er en helt avgjørende egenskap hos en leder, og vi har nå et lavere konfliktnivå i NRK enn vi har hatt på lang tid. 

En leder som har jobbet sammen med Hans-Tore Bjerkaas i NRK bekrefter de ansattes beskrivelser. 

– Han er åpen og omgjengelig, og inngir tillit som leder blant ansatte. Som type er han veldig rolig og reflektert, og god til å lytte. Han er sterk faglig, og kjenner kulturen i NRK fra innsiden. Dét kan være en ulempe, men i den institusjonen tror jeg det gir flest fordeler; jeg tror det. 

En ekspert på ledelse mener imidlertid at kringkastingssjefens lytteregenskaper kan være hans svake punkt som leder.

– Jeg tror han fort kan lytte for mye. I en organisasjon som NRK får en leder råd i alle retninger. 

Kø utenfor døra

En forhenværende ansatt i NRK mener Bjerkaas er blitt flinkere til å styre sin lytterposisjon med årene.

– Han er et oppriktig, lyttende menneske. Han er ydmyk og han ser folk. Dette er gode menneskelige kvaliteter. I starten da han ble fjernsynsdirektør var han imidlertid så lyttende og grundig at han ikke klarte å si nei til noen. Det sto alltid en kø av folk utenfor døren hans, og han slapp inn alle. Siden er han blitt flinkere til å prioritere, og når han først har tatt en beslutning, er han ikke til å misforstå. Han er heller ikke redd for å ta omstridte beslutninger. Om tempoet hans blir høyt nok når han skal lytte til å så mange, vet jeg ikke. Han lander imidlertid med begge beina på jorda, uten de altfor store konfliktene.  

Foto

Den 19. mars 2007 overtok Hans-Tore Bjerkaas sjefsstolen i NRK etter John G. Bernander. Bjerkaas, som ikke trives med for mye medieoppstyr rundt egen person, måtte denne dagen finne seg i at alle kameraer og mikro­foner var rettet mot ham. Foto: Erlend Aas/Scanpix

Solid etikk

Bjerkaas beskrives over hele fjøla som en hyggelig og hederlig fyr, og når det kommer til integritet og etikk, er ingen av de 15 personene Ukeavisen Ledelse har snakket med i tvil: Her er Hans-Tore Bjerkaas bunnsolid. 

Det er på dette punktet de gir ham klart høyest score; i gjennomsnitt 9 av 10 mulige poeng viser at Hans-Tore Bjerkaas får klart høyest score på etikk (9,0 poeng av 10 mulige i gjennomsnitt).

– Jeg vil gi ham en tier der, sier en som har hatt Bjerkaas som sjef spontant. 

– Det er ikke noe tull. Jeg kan ikke komme på én historie hvor han har brukt tvilsomme metoder eller hatt en skjult agenda. Han er straight forward. En anstendig fyr. 

I resten av Ukeavisen Ledelses Toppsjef-analyse scorer Bjerkaas bemerkelsesmessig jevnt over hele linjen. Han skiller seg ikke ut på noe område, og får sin nest høyeste score (7,5 poeng) på kriteriene sosial teft, evnen til å skape resultater over tid og evnen til å gjennomføre omstillinger. Lavest score (6,5 poeng) får han på nytenkning, konfliktløsning og besluttsomhet/evne til å bruke makt. 

Når kildenes vurdering av Bjerkaas spriker mest på punktet «evne til å gjennomføre omstillinger», er det blant annet fordi kildene er uenige om hva NRK skal og bør være. Mens noen, og da spesielt de ansatte, gir Bjerkaas svært høy score, mener andre at det burde vært omstilt mer og annerledes. 

Fikk mye kjeft

Bjerkaas er vokst opp midt i Tromsø by, og så ifølge avisen Nordlys fjernsyn første gang gjennom et butikkvindu på klassetur til Kiruna. Han er utdannet cand.mag. med fagene filosofi, historie og norsk fra Universitetet i Tromsø, og var for øvrig en habil midtbanespiller med hele 230 A-lagskamper for Tromsø IL. Han har lederutdanning fra Norges Fotballforbund og har hatt flere administrative lederverv i Tromsø IL. 

Med unntak av ett år i TV2 – hvor Bjerkaas fikk opplæring av amerikanske konsulenter og lærte å tenke fjernsyn på en helt ny måte – er resten av Bjerkaas’ CV en eneste lang NRK-historie.

Da han ble fjernsynsdirektør i 1997, strømlinjeformet han NRKs TV-kveld ved å flytte smale programmer bort fra beste sendetid. Tre år senere ble han som kringkastingsdirektør en av kringkastingssjefens nærmeste medarbeidere, og sentraliserte hele produksjonssystemet. Begge disse endringene gjorde at Bjerkaas fikk mye kjeft. 

Champagnedamen

Flyttingen av programmer vakte harme både internt og eksternt. Bjerkaas fikk blant annet erfare at det ikke er bare-bare å flytte «Norge rundt» fra fredag til søndag. En dame ringte til Bjerkaas og anklaget ham for mer eller mindre å ha ødelagt livet hennes. Hver fredag når hun kom hjem fra jobb, satte hun seg i badekaret, drakk et glass champagne og så deretter på «Norge rundt» som start på helgen. 

«Norge rundt» ble flyttet tilbake til fredag. Dette fordi det nye fredagstilbudet kostet mye, og fordi programmet fikk færre seere på søndag enn det fredag. Og damen med champagnen ringte tilbake til Bjerkaas, forteller han i et intervju i Adresseavisen: «Da damen ringte på nytt for å klage, hadde vi nettopp tatt den beslutningen, uten at det var offisielt. Da kunne jeg fortelle at vi hadde tatt hensyn til hennes klage.» 

Til tross for den kjeften Bjerkaas har fått internt for ulike endringsgrep opp gjennom årene, er han altså nå en svært populær mann blant NRKs ansatte. I et intervju i Dagens Næringsliv har Bjerkaas selv forklart at populariteten kan skyldes at det han gjorde var vellykket; resultatene ga prestisje. Videre forsøkte han å være fair og møtte alltid folk ansikt til ansikt. Han ville ikke være en usynlig fyr oppe i systemet.

– Vet hva han vil

Internt i NRK var det i sin tid også sterke og ulike meninger om hvordan man skulle snekre sammen en organisasjon med én bestillerenhet som jobbet opp mot produksjonsenhetene.

– Skrekkeksempelet var Danmarks Radio, med en sjefredaktør på toppen som rislet kreative ideer nedover systemene, og dette var en tanke de kreative programskaperne hatet. Bjerkaas var imidlertid talsmann for at kreativiteten skulle boble oppover fra en stor organisasjon. Bjerkaas er ganske lavmælt, men flink til samspill og dialog, og klarte å kommunisere disse ideene ut i NRK, sier en som jobbet i NRK.

– Dét at Hans-Tore Bjerkaas er en ganske lavmælt fyr, kan kanskje forlede noen til å tro at han er veik, men han er ikke det. Han vet hva han vil. 

Rolig omorganisering

Fra 1. januar 2009 snudde Bjerkaas opp-ned på programproduksjonen i NRK nok en gang, en omorganisering som førte til at det ble én enhet for nyhets- og programvirksomhet i Oslo og én enhet for resten av landet. Det er en stor omorganisering, som blant annet har hatt til hensikt å styrke samarbeidet på tvers av avdelinger og arbeidsområder, men den har gått overraskende stille for seg til NRK å være. 

Tradisjonelt har det vært spenninger i NRK mellom distriktene og Marienlyst, mellom TV og radio, mellom nye medier og tradisjonell kringkasting. Mange av de ansatte har sterke personligheter og sterke faglige interesser, og det har ikke vært uvanlig at interne konflikter i NRK har fått store oppslag i tabloidavisene. 

I den siste omstillingen har mange medarbeidere fått nye stillinger, og det har vært en del usikkerhet i prosessen. Én av årsakene til at omstillingen har gått så rolig for seg denne gangen er ifølge de ansatte at dette har vært en omstilling som har gått helt etter boka. 

– Denne omorganiseringen har vært en av de minst smertefulle i NRK, etter det jeg kan huske. Det er to hovedgrunner til det: Formålet er åpenbart for alle og tydelig kommunisert: Vi jobber alle i ett NRK. Vi skal alle i samme retning. Den andre grunnen til at dette har gått forholdsvis smertefritt, er at de ansatte hele veien er blitt inkludert i gjennomføringen. 

Skepsis blant hodejegere

Han fremstår ikke som en typisk karrièrejeger. Etter at han hadde tiltrådt som kringkastingssjef, ba han om å få redusert sin egen årslønn, fra 2,3 til 1,9 millioner kroner. Han var høyt på strå i NRK som direktør for NRK Kringkasting, men sa opp jobben for å flytte tilbake til Tromsø. Han startet da i en prosjektstilling der han ledet digitaliseringen av 70 år med radio og 30 år med fjernsyn i NRKs arkiver i Tromsø. Etter kort tid nordpå fikk han tilbake sin gamle jobb som distriktssjef i Troms.

– Han hoppet av og dro tilbake til Tromsø. Dét er ulikt veldig mange andre toppsjefer, sier en ekspert på ledelse. 

Bjerkaas ble like fullt kringkastingssjef, og med dét toppleder for en virksomhet med rundt fire milliarder kroner i omsetning og 3500 ansatte. 

Totalt sett ender Bjerkaas opp med en gjennomsnittlig score i Ukeavisen Ledelses Toppsjefen-analyse. Noen av de hodejegerne vi har vært i kontakt med i forbindelse med analysen er imidlertid langt mer skeptiske til Bjerkaas’ topplederegenskaper enn det de ansatte og de fleste bransje- og ledelsesekspertene er. 

Lite omstilling

– Han er en leder med veldig ensidig bakgrunn, og vi har da heller ikke sett særlig mye omstilling i NRK etter at Bjerkaas ble leder. Det har vært noen omorganiseringer og vært snakk om å kutte litt kostnader, men dette er antakelig småtteri i forhold til hva som burde vært gjort. NRK får store statlige overføringer, og sannsynligvis burde de jobbet mer forretningsmessig. En kringkastingssjef bør dessuten i større grad stå fram i mediene. Bjerkaas er så å si helt anonym. 

– Hvordan vurderer du Bjerkaas’ innsats inn mot politikere og kulturdepartementet?

– Det tror jeg han klarer godt. Han har da også en styreleder som er tidligere arbeiderpartipolitiker.  

En annen hodejeger etterlyser det forretningstalentet og engasjementet han mener Bernander hadde som kringkastingssjef i NRK.

– Bjerkaas er en faglig, tung redaksjonell leder. Bernander var mer en kremmer, entreprenør og forretningsmann. 

Usynlig diplomat

En tredje hodejeger mener at Bjerkaas representerer diplomatiet og fagligheten, og at han leder mer gjennom evolusjon enn radikalisering. 

– Det er vanskelig å radikalisere en virksomhet når man kommer innenfra, sier lederutvelgeren som imidlertid mener at Bjerkaas’ faglighet bidrar til å gi ham respekt i NRK. Utenfor NRK tror han imidlertid at Bjerkaas har lav markedsverdi som toppleder.  

Ett resultat av diplomati og grundige undersøkelser er at det kan ta lang tid å fatte beslutninger. Dette er imidlertid en fordel, mener en NRK-ansatt.

– Ting går ikke så fort, heldigvis. Dét gjør at man får de beste beslutningene. 

En medieleder mener imidlertid at diplomatiet og alle analysene kan sperre for nødvendig dristighet. Hodejegeren som har beskrevet Bjerkaas som en diplomat, registrerer for øvrig at kringkastingssjefen er en relativt usynlig sjef utad, men tror ikke dét er noen ulempe.

– Han er nesten en hemmelighet som person, og er i så henseende en god leder for NRK. Det er institusjonen NRK som fronter markedet, ikke han. I motsetning til det vi har sett under en del andre kringkastingssjefer, er det nå organisasjonen og andre mennesker enn sjefen som blir sett. 

En av NRKs tidligere ledere er uenig i dette resonnementet: 

– Jeg synes svakheten i lederskapet hans er at han er litt for lite tydelig og synlig i samfunnsdebatten og redaktørrollen. Jeg savner en mer tydelig kringkastingssjef, slik Førde var det, men Hans-Tore er ikke slik. 

Foto

Hans-Tore Bjerkaas har med unntak av en kjapp gjesteopptreden i TV 2 hatt hele sin yrkes­karriere i NRK. Her er han som fjernsyns­direktør på Marienlyst i Oslo i 1998. Foto: John Myhre/Scanpix

– Galehus

Det er mange som beskriver diplomatiske Bjerkaas som synlig innad i NRK, men relativt usynlig i offentligheten. En ekspert på mediebransjen mener dette kan være en fordel når man skal lede en organisasjon som NRK.

– I den grad han fremstår som utydelig i det offentlige rom, skal man ha i bakhodet at det skal diplomatiske evner til for å lede et sånt galehus som NRK med så mange meningsbærende medarbeiderne som daglig får ris eller ros gjennom seertall. Noen av dem har et ego som går gjennom skylaget. 

En ansatt påpeker imidlertid at det å være diplomatisk og godt likt internt også kan medføre en risiko:

– Bjerkaas bør være seg bevisst at det å være godt likt og kjenne organisasjonen så godt som han gjør, kan være et hinder for fornuftig, konstruktiv motstand. Folk vil ham ingenting vondt, og i dét kan det ligge en risiko. 

Skaper ny lederrolle

NRKs nåværende og to foregående kringkastingssjefer; Hans-Tore Bjerkaas, Einar Førde og John G. Bernander har løst kringkastingssjefjobben på ulike måter. De tre har da også vært toppledere i NRK i tre forskjellige faser i NRKs utvikling.

– Bjerkaas kan teknologien og faget, og har etter hvert så lang ledererfaring at han forstår kunde- og konkurransesiden. Så sant det ikke kommer noen kriser med store underskudd og store omstillinger, kan han være en god leder for NRK i nåværende fase. Organisasjoner som har nådd en slags likevekt velger gjerne sine toppledere internt, og kanskje er NRK nå så veldrevet at det er kommet i den posisjonen. Kommer det kostnadsoverskridelser og krav om vanskelige, nødvendige omstillinger, er det imidlertid ikke like lett å ha en av sine egne som sjef. Da trengs det en ekstern slugger, sier ekspert i ledelse. 

NRK skal nedbemanne, de skal kutte kostnader. Årets OL-sendinger pluss Melodi Grand Prix-finalen koster dessuten så mye at Bjerkaas valgte å vrake fotball-VM og selge rettighetene. Den erfarne ledelseseksperten mener at kostnadsreduksjonene og en nedbemanning på rundt 100 ikke er den store omstillingen. Det hadde vært langt verre å være leder hvis NRK hadde fått seg en skikkelig trykk, slik TV2 fikk. Nå for tiden er det relativt hyggelig å være toppleder i NRK, mener han. Tilværelsen er relativt stabil, og det er blitt startet opp flere nye kanaler.

– Bjerkaas har vært veldig heldig, supplerer en kulturpolitiker.

– Alle mediehus har under finanskrisen opplevd en enorm svikt i inntekter. Mange har foretatt kraftige nedbemanninger, noen har gått konkurs. NRK har imidlertid fått økte lisensinntekter, samtidig som de kan ta inn penger på sponsing og reklame på nett. Bjerkaas kom til dekket bord, og forutsetningene har deretter endret seg til det positive for NRK. Konkurransen fra de andre aktørene er blitt svekket.   

Til sin tid

Einar Førde var en høyttalende og sagnomsust kringkastingssjef. Hans hovedoppgave var å ruste NRK for å møte konkurransen fra private aktører.

– Førde var en gudbenådet strateg og litt av en ideolog, sier en medieanalytiker. 

– Det var ofte mye støy, og han satset alt hva remmer og tøy kunne holde for at NRK skulle stå seg i konkurranse med TV2.

Mens tidligere arbeiderpartipolitiker Førde brukte penger – og sine politiske nettverk – for å bygge en posisjon for NRK, ble tilnærmingen en annen da tidligere høyrepolitiker John G. Bernander kom inn som toppleder.

– Bernander var flink til å drive mer bedriftsøkonomisk. Han drev godt, men han var en fremmed fugl internt i NRK, kommenterer en fagmann innenfor ledelse. 

Bjerkaas har jobbet tett sammen med både strategen Førde og forretningsmannen Bernander i NRK, og er i ferd med å skape en ny, mer faglig basert lederrolle i NRK. Dette kan ifølge en ledelsesekspert være en lederolle som har livets rett også i fremtiden. 

Allmennkringkasteren

Skal NRK overleve i dagens, lisensfinansierte form i en fremtid med sterk konkurranse fra gamle og nye medier, må de klare å fylle allmennkringkastingsrollen på en måte som gjør at både politikere og Norges befolkning er fornøyde. NRK må med andre ord ha en viss oppslutning, samtidig som de må levere kvalitet i nisjer.  

En medieprofessor konstaterer at Bjerkaas’ og hans forgjengere har klart å opprettholde NRK som den viktigste redaksjonen i medie-Norge. Å holde på denne posisjonen, er imidlertid en jobb som blir stadig vanskeligere.

– Å satse på en barnekanal var viktig, og nødvendig, ellers kunne NRK lettere blitt marginalisert. Gjennom å satse på en dokumentarkanal (NRK2) og en barnekanal (NRK Super), dekker NRK felter som er relativt dårlig dekket av de andre kanalene, og begge satsingsområdene er sentrale i forhold til allmennkringkastingsoppdraget. Nøkkelen for NRK fremover er å klare den balansegangen det er å nå fram til et rimelig stort publikum, samtidig som de gir noe som ingen andre kanaler gir.

– Hvordan vurderer du nettsatsingen til Bjerkaas?

– Jeg vet ikke hvor mye som er hans ideer og hvor mye som kommer fra medarbeiderne, men det har i alle fall skjedd en mye klarere profilering og prioritering av stoffet. NRK satser nett på to måter: Det er dels en selvstendig formidlingskanal og dels en støttekanal som fungerer som oppbygger under programmer på radio og TV. 

Politikk og alder

En redaktør konkluderer med at Bjerkaas er i ferd med å manøvrere NRK inn på rett spor, og viser til at årets OL-sendinger på de ulike kanalene ga NRK en oppslutning som var «all time high». 

– Jeg stiller imidlertid spørsmål ved to faktorer ved Bjerkaas som toppleder: Den første er at NRK er prisgitt det politiske beslutningsapparatet, og politikk er ikke Bjerkaas’ sterke side. Han er ikke genuint interessert i politikk og har ikke de politiske beslutningsprosessene under huden. Dermed er han prisgitt en inntektskilde som han mangler spisskompetanse til å håndtere. Dette er han imidlertid oppmerksom på selv, og forsøker å kompensere ved å knytte til seg folk som kan dette. Det andre jeg stiller spørsmål ved, er alderen hans. Jeg er også en voksen medieleder, og på et eller annet tidspunkt bruker man mer tid og ressurser enn godt er på å forstå og oppdatere seg på mediesamfunnet: Hvor går mediebruken? I hvilken form følger den pengebruken? Medieledere må relære seg på dette området, og det koster mer jo eldre vi blir. Dette vil koste også for Bjerkaas. En yngre medieleder vil mer intuitivt forstå både mediebruken og pengestrømmen. 

Digital revolusjon

En annen kjenner av mediebransjen mener at NRK i økende grad fremstår som en moderne medie-bedrift. 

– Bjerkaas og medarbeiderne har gjennomført en digital revolusjon det siste året. Det satses mer digitalt, og det gjennomføres strategiske prosesser for den digitale siden. NRK har omorganisert virksomheten sin slik at web og distribusjon av innhold på nye plattformer får en mer sentral posisjon. Dette er uhyre viktig. Jeg opplever også at de utnytter sine kommersielle muligheter på en god måte, og under OL klarte de å dominere sendeflater og skape oppmerksomhet på en måte som engasjerte et helt folk – også folk som ikke er så interessert i sport. NRK er proffe og gjør også en del designmessige trekk – blant annet på NRK Super – som er enkle og veldig bra. Om det er Bjerkaas, andre i NRK eller eksterne produksjonsselskaper som står bak disse endringene vet jeg ikke; men alt i alt står NRK fram som en mer og mer moderne og fremoverlent medie-bedrift. De er veldig dyktige.