TOPPSJEFEN - Tove Strand: Med godvilje i sykehuskrigen

1. juni 2005 ble Tove Strand, tidligere statsråd i to Brundtland-regjeringer, toppleder for Ullevål universitetssykehus. Ledere, hodejegere, ansatte og eksperter på sykehusledelse som Ukeavisen Ledelse har snakket med mener jobben blir svært krevende. 

Dette er et sykehus som har forbrukt direktører i høyt tempo. Da danske Helge Johan Kjersem ble direktør ved sykehuset i 2001, var han den femte direktøren på seks år. Han holdt imidlertid helt til 2005, da han forlot Ullevål til fordel for en direktørstilling ved Herlev sykehus i København. 

En toppleder mener at paradokset er at det forventes at bedre helsetjenester skal koste mindre:

– Ullevål møter stadig større behov, trenger økt kvalitet i helsetilbudet og en bedre organisasjon, men samtidig er det lagt stramme rammevilkår fra politikernes side.

– Hvis hun overlever som leder der i fem år, er det en prestasjon i seg selv. For min egen del ville jeg verken ha jobbet der eller vært lagt inn der, sier en erfaren leder. 

– Vi har ingen grunn til å si at hun er noen dårlig leder, men å være toppleder på denne skuta med nesten 9000 ansatte og den historien, det er nesten leder-«suicide», sier en ansatt. 

8600 ansatte

Vi husker henne som Arbeiderpartiets Tove Strand Gerhardsen. En politiker fra sosialdemokratiets kjernefamilie. Hun var helse- og sosialministeren i Gros symboltunge kvinneregjering fra 1986, kona til Rune Gerhardsen og svigerdatteren til landsfader Einar Gerhardsen. Hun var arbeids- og administrasjonsminister i Gros andre regjering fra 1990 til 1992, men forsvant deretter ut av topp-politikken.

Etter skilsmissen fra Rune Gerhardsen i 1996 strøk hun det myteomspunne etternavnet Gerhardsen, og ble igjen hetende Tove Strand. Hun er gift på nytt, og i disse dager er det datteren Mina Gerhardsen, politisk rådgiver for Jens Stoltenberg, som trafikkerer regjeringens kontorer. 

Tove Strand var direktør i Norges forskningsråd noen år, og gikk i 1997 inn som sjef i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad). Her var hun frem til hun sa ja til jobben på Ullevål i 2005. På sykehuset har hun ifølge fjorårets årsrapport ansvaret for en virksomhet på 8600 ansatte, flere hundre tusen pasienter og en omsetning på 5,6 milliarder kroner. 

I fjor utførte sykehuset 350 000 pasientkonsultasjoner innen kroppslige sykdommer og 51 000 konsultasjoner innen psykiatri. Underskuddet endte på 273 millioner kroner. 

Stykkevis og delt

– Sett utenfra, ser Ullevål ut til å være mange små sykehus. Det er veldig stort, og det er små subkulturer overalt, sier en redaktør.

Strand går løs på denne oppgaven med økonomiutdanning og lang erfaring innen ledelse og politikk i ryggsekken. Hun har politisk erfaring nok til å forstå de tunge politiske dragkampene rundt sykehuspolitikk og budsjetter, og på åttitallet var hun i flere år assisterende direktør ved Rikshospitalet. 

Flere sykehuseksperter mener at Strands største utfordring blir å få enhetene og menneskene på Ullevål til å trekke sammen som et lag og et sykehus. I tillegg må hun posisjonere sykehuset slik at det fungerer optimalt i forhold til regionene Helse Øst og Helse Sør samt de andre sykehusene i hovedstaden, herunder Rikshospitalet. I tillegg har hun også arvet en brokete bygningsmasse som består av gamle og nye bygg om hverandre. 

Det er i dette perspektivet hun skal bygge én enhetlig organisasjon. 

En hodejeger er særdeles klar i sin tale: 

– Jeg vurderer dette som en av de tre vanskeligste lederjobbene i dette landet.

Ryddig og skikkelig

Hvordan oppfattes hun som leder? Panelet som har vurdert Tove Strand i Ukeavisen Ledelses toppsjefen-barometer (se side 13) fremhever integritet, etisk bevissthet og verdiorientering som hennes klart sterkeste side som leder.

– Hun er skikkelig og redelig, og det er utrolig viktig. Jeg tror ikke vi har hatt noen direktør som vi så raskt har opplevd at vi kan stole på. Det vi er enige om, blir gjort, sier en tillitsvalgt, som i likhet med andre ansatte, forteller om en sjef som er flink til å kommunisere med og til medarbeiderne.

– Ryddig og flink, sier en tidligere statsråd. Mens enkelte mener at hun til tider oppleves som så moralsk og korrekt at hun kan virke litt streng og firkantet. 

Et par stykker i panelet vurderer henne noe lavere enn flertallet på «verdispørsmålet». Ikke fordi de tror hun vil gjøre noe ulovlig eller berike seg selv på bekostning av andre, men fordi de hevder at hun har en tendens til å ha antipatier eller sympatier for folk rundt seg. De mener hun fungerer best sammen med folk hun liker. Én mener dessuten at hun som sjef i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) hadde en for sterk politisk slagside, og at det hadde vært riktigst av henne som byråkratisk leder å legge seg på regjeringens kurs da Norad skulle omorganiseres.

Uro i Norad

Tove Strand ledet Norad fra 1997 til 2005. En toppleder som har fulgt henne i mange år, herunder i Norad-tiden, beskriver henne som en lyttende, faglig grundig og helhetstenkende leder med et langsiktig perspektiv. Hans erfaring er at hun er opptatt av å ha et verdigrunnlag i bunnen av det hun gjør samtidig som hun er opptatt av å oppnå resultater. 

– Hun greide å sette et personlig preg på direktorat, og skapte nærhet til det å oppnå resultater. Direktorater er ofte noe fremmedgjort, byråkratisk og stivt, som kommuniserer dårlig. Tove var imidlertid til stede, og var veldig lyttende. 

Overfor VG har ansatte i Norad beskrevet Strand som en mild og streng, krevende og omsorgsfull sjef. Fagforeningene var imidlertid sterkt kritiske til det store moderniseringsprosjektet som ble gjennomført i Norad i 2004. De mente løsningen var et dårlig kompromiss mellom utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson og utenriksminister Jan Petersen. Tove Strand var imidlertid profesjonell overfor mediene, og avsto fra å kommentere saken da hun ble konfrontert med påstandene i Norads eget magasin «Bistandsaktuelt». 

«Vingeklippet»

Frem til 2004 var forvaltningen av norsk bistand delt mellom Utenriksdepartementet (UD) og Norad. Direktoratet hadde ansvaret for den langsiktige bilaterale bistanden, mens UD hadde ansvaret for forvaltningen av bistand via de internasjonale organisasjonene som FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet - den multilaterale bistanden - samt nødhjelp og humanitær bistand. I 2004 ble imidlertid ansvaret for alle ambassader med bistandsoppgaver flyttet fra Norad til UD. Etter april 2004 overtok UD også forvaltningen av stat-til-stat samarbeidet, mens Norad ble en fagetat. I tillegg har de ansvar for å dele ut store pengebeløp i støtte til frivillige organisasjoner.

En redaktør sier at organisasjonen i realiteten ble vingeklippet som institusjon da så mye makt ble overført til UD, og at Strands avgang antagelig hadde med det å gjøre. Flere andre er av samme oppfatning: De tror at Tove Strands ideer for Norads utvikling gikk utover det som til slutt ble organisasjonens endelige plassering. 

– Hun så at bærekraft som tema var ekstremt viktig faglig, men at det er samspillet mellom fag og politikk som avgjør kvaliteten og evnen til å oppnå resultater i arbeidet, sier en som jobbet i en frivillig organisasjon.

En leder fra en annen organisasjon konstaterer at det gradvis ble mer stille rundt Strand i Norad.  

– Det var ikke hennes skyld. Det skyldtes nok i stor grad at statsråd Hilde Frafjord Johnsen hadde et ekstremt ønske om å profilere disse sakene selv.

Gledet seg til Ullevål

Én av dem Ukeavisen Ledelse har snakket med mener at de to kvinnene Tove Strand og Hilde Frafjord Johnsen var på kollisjonskurs på flere nivåer i Norad. De var for ulike, både hva partifarge, personlig stil og synspunkter angikk.  

Tove Strand sa på sin side ingenting negativt, verken om Norad eller Hilde Frafjord Johnsen, da hun forlot dem. I avskjedshilsenen som ligger ute på Norads nettside argumenterer hun til og med for viktigheten av de faglige oppgavene ble liggende igjen i Norad.

Like før hun gikk inn som direktør på Ullevål universitetssykehus, sa hun i et intervju i Ukeavisen Ledelse at planen hadde vært å følge omorganiseringen i Norad en stund til, men at hun kjente at hun hadde ordentlig lyst på jobben på Ullevål. 

Dermed var det ikke aktuelt å si nei til jobb-tilbudet som kom tikkende inn til henne på sms under en reise til Eritrea. Dette var drømmejobben. Hun har ønsket å jobbe med helse helt siden hun hadde sommerjobb på sykehus i ungdommen, og jobbet nær dette fagfeltet i nesten hele sin karriere. På Rikshospitalet, som sosialminister og i Norad. 

Kvinneregjeringen

Det er 20 år siden, men i mai i år var de samlet igjen. Kvinnene i Gros regjering fra 1986. Det var første gang Norge hadde en regjering bestående av hele 40 prosent kvinner, og dét vakte oppsikt både her hjemme og internasjonalt. 

I mai laget Dagbladet en jubileumsreportasje om disse kvinnene som «forandret alt». I reportasjen skriver journalisten at Gro Harlem Brundtland ber Tove Strand sette seg sammen med henne. Fordi det er Strand som har gjort hjemmeleksene, fordi det er hun som «husker alle tingene som nå er glemt». 

Og Strand forteller til pressen. Om pensjonspoeng for omsorgsarbeid, sykepenger for foreldre, barnehagesatsing, utvidelse av fødselspermisjonen til 52 uker og HVPU-reformen.

Da Tove Strand Gerhardsen forlot Brundtlands regjering nummer to i 1992 etter to år som Arbeids- og administrasjonsminister var situasjonen imidlertid ikke fullt så idyllisk.  

Foto

Gro Harlem Brundland (foran) hadde en «kvinneregjering» i 1991. Bak fra venstre: Oddrun Pettersen, Eldrid Nordbø, Tove Strand Gerhardsen, Grete Faremo, Åse Kleveland, Tove Veierød og Kari Gjesteby. Foran statsminister Gro Harlem Brundtland. Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix

–Jeg er ikke sånn i huet

Hun gikk av to dager etter at hennes daværende ektemann og byrådsleder Rune Gerhardsen hadde kommet med et omstridt samarbeidsutspill som gjaldt SV. Da Gro innkalte til pressekonferanse om ommøbleringen hun hadde gjort i regjeringen henviste hun da også i vage formuleringer til pressens skriverier om ekteparet Gerhardsens mulige habilitetsproblemer. Og dét gjorde ikke spekulasjonene mindre.

Ifølge Aftenposten var Strand Gerhardsen uenig med statsministeren i at ansvaret for arbeidsmarkedstiltakene skulle flyttes til kommunaldepartementet. Gro ønsket imidlertid å ha henne med videre, og ga henne tilbud om andre statsrådsposter, men hun takket nei. Hun var profesjonell da hun gikk. Kom ikke med kritikk av statsministeren. Sa hun ikke ble presset ut. 

Det som såret henne, var imidlertid mistenkelig-gjøring av at hun og mannen skulle ha en egen, skjult agenda, blant annet i EF-saken. Og i Dagsrevyen kom hun til slutt med følgende utblåsing overfor pressen: «Dere skaper så mye mystikk rundt dette. Jeg er ikke sånn i huet, og det er ikke han jeg bor sammen med heller.»

Annen kurs enn Gro

– Hun hadde noen klare politiske mål, var sterkt engasjert i det hun holdt på med og tilhørte sentrum-venstre siden av Arbeiderpartiet. Sosialpolitikken var en viktig sak for kvinneregjeringens ansikt utad, og som sosialminister var hun sammen med statsministeren ofte det ansiktet. Hun var en viktig profil. Hun fungerte dårligere da hun senere ble arbeids- og administrasjonsminister. Hun fikk LO mot seg, og kom veldig i tottene på Yngve Hågensen. Etter hvert kom hun også litt på kollisjonskurs med statsministeren. Dét var nok en av årsakene til at hun måtte gå, mener en politisk kommentator. 

En arbeiderpartipolitiker deler langt på vei dette synet.

– Jeg tror nok at kjemien mellom Gro og henne ikke var god. Jeg tror hun følte at hun og Gro hadde litt forskjellig kurs. Hun har blant annet alltid vært skeptisk til EU. Jeg tror hun hadde lyst på en annen karrière.

–Mor Teresa

Flere mener at hun var på sitt beste som statsråd da hun var sosialminister. 

– Hun var en slags sosialdemokratisk Mor Teresa. Ingen kunne lide så mye med sine pasienter og interessegrupper som Tove. Hun er flink til å vise både omsorg og følelser, og vi så henne på TV sammen med den ene sykere enn den andre. Hun var fabelaktig til å bære deres plager på sine skuldre. 

Også som leder er det mange som fremhever den omsorgsfulle og menneskelige siden: 

– Hun er en omsorgsfull dame som liker å ha med mennesker å gjøre. Hun er opptatt av den relasjonelle delen av ledelse. Det er forferdelig viktig, og jeg tror dette er hennes sterke side, sier en ledelsesekspert. 

– Hva er hennes svake side? 

– Det blir spennende å se om hun har autoritet nok overfor de litt arrogante medisinerne. 

Stort arbeidspress

En som følger helsevesenet i Norge fra nært hold, mener at det som preger Ullevål for tiden er noe som grenser til utbrenthet av det totale personalet. 

– Det har vært mye skifte av ledelse. Det har vært vekt på byråkrati fremfor behandling. Folk jeg er i kontakt med forteller blant annet at lekkasjen av folk ut i privat virksomhet er stor. En sykehusdirektør må ikke bare snakke om å holde budsjettene, men la god pasientbehandling bli noe mer enn festtaler. Man kan si mye om sterke sykepleiere og leger og profesjoner, men det de ønsker, er å gi god behandling. Nå har det vært mange år hvor fokuset har vært et annet. Ta fødeavdelingen, man kan jo tenke seg hvordan de har det der, sier eksperten, og viser til en situasjon der fødende har blitt avvist på Ullevål fordi det har vært fullt. 

Tove Strands løsning på problemet har vært en forsikring om at de fødende som ikke får plass skal få beskjed tidlig i svangerskapet. Hvis alle som vil til Ullevål skal få ja, må kapasiteten økes. Det spørsmålet er det imidlertid opp til Helse Øst å vurdere, mener Strand. 

Foto

Tove Strand Gerhardsen, her sammen med Rune Gerhardsen. Foto: Aleksander Nordahl/Scanpix

–God oversikt

Tove Strand har vært direktør ved Ullevål i ett år nå, og det har vært rolig rundt henne. 

– Foreløpig har jeg lite inntrykk av det hun har gjort på Ullevål. Hun er lite synlig eksternt, sier en redaktør.

De medarbeiderne Ukeavisen Ledelse har snakket med, har imidlertid et relativt positivt syn på toppsjefen: 

– Det som slår meg mest, er hvor god oversikt hun har. Hun er en leder som leser organisasjonen raskt og godt, er tilstedeværende og tør å være synlig, sier én ansatt.

Flere medarbeidere forteller at hun har nærmet seg virksomheten ved å gå rundt på ulike avdelinger på sykehuset. Hun har snakket med folk for å lære sykehuset å kjenne, og hun har sett på praktiske forhold, som bygningsmassen og problematiske kontorforhold.

– Hun har et ganske godt omriss av det som skjer her. 

En av de ansatte sier at det spesielle med et sykehus er kombinasjonen av helse og kompetanse. Det synes han at ikke bare Strand, men også mange andre ledere bør erkjenne enda sterkere. 

– Alt står og faller med den erkjennelsen. Kjerneverdiene er det som skjer rundt pasienten, og ofte kan det handle om logistikk. Det kan være litt fjernt for ledere på høyere nivåer, som gjerne snakker om prosesser. Det er i møtet med pasienten de magiske øyeblikkene – og uhell – skjer. Pasienten kunne vært enda mer i fokus, alt annet er et omriss, et rekkverk. 

Omorganiserer

Da Tove Strand kom til Ullevål, lå det en Sintef-rapport på skrivebordet hennes som inneholdt en lang rekke kommentarer i forhold til ting som kunne gjøres bedre. I sykehusets årsrapport skriver hun at det var behov for omfattende inngrep, og at høsten ble brukt til å jobbe med dette. Hovedformålet med omorganiseringen er ifølge Strand å sikre gode pasientforløp.

Det punktet Tove Strand scorer lavest på i toppsjefen-barometeret, er imidlertid evnen til å være nytenkende, kreativ og en pådriver for innovasjon. Hun får heller ingen toppscore for evnen til å oppnå resultater over tid og evnen til å gjennomføre omstillinger. Her havner hun litt over midten på skalaen.

– De store endringene som til slutt kom i Norad ble gjort etter utredninger som var kjøpt av regjeringen og de ble gjort av folk utenfor Norad. Til å være et politisk menneske gjorde Tove Strand lite ut av seg i den prosessen. Hun sloss ikke for det hun trodde på, men tok regjeringens beslutning om å gjøre Norad om til en fagetat til etterretning. I realiteten mistet de all interessant myndighet, og ikke lenge etterpå sluttet da også Strand, sier en som jobber i en frivillig organisasjon.

Når det gjelder evnen til å oppnå resultater over tid, er meningene om henne delte. Noen mener det er umulig å vurdere, ettersom hun har vært så kort tid på Ullevål. Enkelte mener hun ikke oppnådde de store resultatene i Norad, mens andre mener hun gjorde en kjempejobb. For statsrådjobben får hun jevnt over gode skussmål. 

Administratoren

– Jeg husker henne som en sterk politiker som har turt å ta noen støyter, og som har vært klar i forhold til det hun har stått for. Hun jobbet blant annet intenst mot røyking, og det i en helt annen tid enn denne. Jeg husker at noen av motstanderne hennes hang et forheng foran et portrett av henne i protest, sier en politisk journalist

– Gro gikk for å være administratoren, mens Tove Strand Gerhardsen ble holdt for å være en anfører for å politisere mer av styringen. Tove Strand er imidlertid selv en administrasjonstype, og det er nettopp dét hun praktiserer i sitt etter-politiske liv. Tove Strand driver politikk nå også, men på en litt annen måte. 

Også en av hodejegerne i panelet mener at hun er mer administrator enn strateg.

– For å lykkes med Ullevål må hun imidlertid være ekstremt god til å bygge team. De enkelte divisjonene ser nærmest på seg selv som egne sykehus, og de har ofte et litt negativt bilde av administrasjonen. Skal hun lykkes, må hun få alle med på laget. Hun kjenner det politiske systemet, og vil lett kunne forholde seg lojalt til politiske beslutninger. Hun vil antagelig ikke gjøre de feil en person fra næringslivet ville risikert å gjøre, men kan risikere å bli for forsiktig. Hun har ikke vært ute i media og frontet Ullevål i særlig grad.

Ujålete

Ansatte har fortalt om en sjef det er interessant og hyggelig å jobbe sammen med, og de fleste som forteller om møter med henne, forteller om en dame som er seg selv.  

– Hun har en annerledes, sympatisk og mer ujålete stil enn mange andre ledere. Hun har en prisverdig måte å uttrykke seg på og utøve autoritet på, og virket mindre fasade- og prestisjeopphengt enn mange andre, sier en som var i kontakt med henne mens hun var i forskningsrådet.

– Du kan snakke til henne i vanlig menneske-språk, du trenger ikke bruke stortingsspråk.

Man kan imidlertid bli lurt av hennes milde ytre. Hun beskrives som uredd, og tøff nok til å bruke makt om nødvendig. 

– Hun er veldig ærlig og redelig. Hun er seg selv, og kan kanskje bli oppfattet som litt naiv av de som ikke kjenner henne. Men det er hun ikke. Hun er for dyktig og har for god oversikt til det. 

Må ha en visjon

I et lederportrett her i Ukeavisen Ledelse fortalte Tove Strand om hvordan hun selv ser på ledelse. Hun fortalte at hun jobber mye med lederteamene sine, og at hun er avhengig av frie diskusjoner før det tas beslutninger. 

Hun har en grunnholdning om at ledelse handler om tillit og en tro på at alle har noe positivt å bidra med. Strand sier i intervjuet at hun bryr seg om folk, og forteller at hun tror hun er ganske flink til å lytte. Hun er imidlertid også beslutningskraftig og opptatt av å delegere fullmakter. Hun bekrefter i intervjuet også det mange andre har sagt om henne: Hun må ha en slags lederstjerne, en visjon, uansett hvilken posisjon hun har. 

Linjen i det hun har drevet med opp gjennom årene, er å bidra til at noe blir bedre for noen. 

Det har vært motivasjonen, og det som har utløst energien. 

–Må forstå virksomheten

– Vil Tove Strand klare å lede Ullevål universitetssykehus på en god måte?

– Det krever en enorm dybdeinnsikt og respekt for veldig mange typer problemstillinger, mener en sykehusekspert.

–  Det foregår omorganisering i sykehussektoren og sammenslåinger over hele verden, og det er veldig mange eksempler på prosjekter som ikke lykkes. Det er ikke nok å snakke med ledere på sykehuset, topplederen må skjønne virksomheten – hun må forstå hvor avhengig en operasjonsavdeling er av anestesi, røngten- og dialyseavdelingen. For at sykehuset ikke skal gå opp i limingen, er det også viktig at hun klarer å beholde det personalet hun har. De er ganske entusiastiske, til tross for at de er blitt skvist ganske mye økonomisk.

En ekspert innen helseledelse understreker at det er viktig at hun ikke fortaper seg i detaljene. Han sier at det viktigste er kvalitet i alle ledd, deretter mener han at lederens viktigste oppgave er kommunikasjon og motivasjon.

– Ett menneske kan ikke lede et så stort sykehus alene. Det har vi sett mange dårlige eksempler på. Hun må velge en delegerende lederstil.

–Kan lykkes

En annen ledelsesekspert sier han håper at Tove Strand vil lykkes i denne jobben.

– Hun har omsorgsevne, og kan mye politikk. Det er positivt. Den store utfordringen er om hun har autoritet nok overfor legene, og om hun klarer å få dem med seg. 

En hodejeger sier han registrerer at det har vært overraskende stille og rolig rundt Strand så langt. Det vanlige er at direktøren etter et år er i kamp med både eiere og de «hvite frakkene». 

Er det noen som kan klare dette, så er det Tove Strand, sier en toppleder som mener at Strand har vist gode lederegenskaper også i sine tidligere jobber: 

– Hun har en faglighet i bunnen bestående av økonomi, forvaltning, politikk og administrasjon, sam-tidig som hun evner å lytte til mennesker og inkludere dem. Hun er i tillegg en krevende leder som er opptatt av resultater. Jeg håper politikerne nå gir henne ramme-vilkår som er slik at det er realistisk å bygge opp den kvaliteten og det tilbudet Ullevål må ha for å lykkes. 

Han får støtte fra en av de andre lederne i -panelet:

– Jeg tror hun kan lykkes. Med sin bakgrunn som sosialpolitiker tror jeg hun forstår kjerneoppgaven, som er å behandle pasienter. Hun tenker ikke bare økonomi.