TOPPSJEFEN - Åge Danielsen: Behersket sykehusbyråkrat

Åge Danielsen beskrives som en svært erfaren leder og byråkrat i samme divisjon som tidligere Telenor-sjef Tormod Hermansen.

Han har autoritet overfor eierne, og er en høyreist mann med dyp bassrøst som ikke forsnakker seg.

Han er blant de få som har klart å holde på toppsjefstillingen ved Rikshospitalet, og er nå sjef for den sammenslåtte sykehusgiganten Rikshospitalet-Radiumhospitalet med 7200 ansatte.

Toppsjefstillingen på Rikshospitalet har vært en «svingdør-jobb» der direktørene forsvant ut igjen like fort som de kom. I motsetning til sine forgjengere har Åge Danielsen klart å beholde jobben som toppsjef ved sykehuset. De ansatte ønsket ham til og med som ny sjef for det nyfusjonerte Rikshospitalet-Radiumshospitalet HF – og det på tross av en svært omdiskutert pensjonsavtale.

For å kunne gi en så riktig beskrivelse som mulig av toppsjefen Åge Danielsen, har vi i denne artikkelen snakket med 15 ulike kilder som kjenner Danielsen eller har faglig grunnlag for å vurdere ham. Av disse 15 har 11 gitt karakterer som i sum blir toppsjef-profilen øverst til venstre på dette oppslaget.

1. januar 2005 ble Rikshospitalet og Radiumhospitalet formelt fusjonert sammen til ett helseforetak. To måneder tidligere, i november, ble det avgjort at Åge Danielsen, daværende direktør for Rikshospitalet, skulle få jobben med å slå sammen de to sykehusene også i det praktiske liv. 

Antagelig pustet Åge Danielsen lettet ut da avgjørelsen falt. For det var ingen selvfølge at han skulle trekke det lengste strået denne gangen. 

Riktignok hadde han tiår med ledelseserfaring fra offentlig sektor og syv års erfaring som toppsjef ved Rikshospitalet, men i ryggsekken hadde han også en «gullpensjon». Og den var nær blitt så tung at den ikke var til å bære – verken for Åge Danielsen, Helse Sør eller Regjeringen. 

Fra 40 konger til én leder

Som departementsråd i Forsvarsdepartementet har Åge Danielsen brynt seg på kostnadsoverskridelser, offiserer, generaler og andre spesialister med høy yrkesstolthet. Stoltheten og fagkunnskapen er minst like stor i sykehusene, og ansatte, ledere i helse-Norge, hodejegere og fagfolk innen ledelse mener alle at det er en prestasjon at Danielsen har klart å beholde jobben som direktør for Rikshospitalet helt siden 1997. 

Det var en risiko å ansette en toppleder som ikke hadde erfaring fra sykehus, og før Danielsens tid hadde toppstillingen på Rikshospitalet vært reneste «svingdør-stillingen». De nye direktørene rakk knapt å komme innenfor døren, før de forsvant ut igjen.

– Danielsen har samlet Rikshospitalet til ett rike. Før hadde vi 40 konger, nå har vi én leder, som også bestemmer over legene. Bare det er en bragd, mener en tillitsvalgt. 

– Jeg tror det er en fordel at han ikke er medisiner. Medisinere får gjerne noen kjæledegger, og brenner for enkeltsaker, sier en annen.

En tidligere ansatt er imidlertid uenig i beskrivelsen. Han mener at småkongene fremdeles får styre for mye ved Rikshospitalet, og sier at folks oppfatning av Danielsen er helt avhengig av hvor de befinner seg i systemet og av hva de vil. 

– De som jobber rett under ham er kjempefornøyde. De får gjøre akkurat som de vil.

Ingen søndagsskole

– Danielsen nyter en veldig tillit. At han ble bedt om å lede granskningsutvalget som skal vurdere den norske innsatsen etter flombølgekatastrofen, illustrerer det, sier en ledelsesekspert, som mener at autoriteten er Danielsens sterkeste lederegenskap.

– Han har autoritet overfor eierne. Han kan de offentlige systemene, blant annet fra sin tid som departementsråd i Forsvarsdepartementet, og jeg vil tro at også de ansatte føler at han har den nødvendige autoriteten overfor myndigheter og eiere. Han representerer sykehuset og de ansatte på en måte de ansatte setter pris på. For øvrig blander han seg ikke inn i detaljer i organisasjonen, og dermed unngår han mange konflikter. Dette er en skjør balansegang, og grunnen til at han har overlevd så vidt lenge i dette spesialiserte miljøet. 

– Legene respekterer ham fordi han fremstår med personlig tyngde, sier en hodejeger.

– Han er en høyreist mann med dyp bassrøst som ikke forsnakker seg. Alt han sier er veloverveid og veiet, og han uttaler seg aldri om noe han ikke har greie på. Det gjør inntrykk på fagfolk. Samtidig tror jeg han er forsiktig med å legge seg opp i deres business. De får drive med medisin slik de mener det gjøres best.

Åge Danielsen selv har overfor Dagens Næringsliv bekreftet at sykehuset ikke er noen søndagsskole:

«Her er folk fra 30-40 nasjoner, folk med mange doktorgrader og høy kompetanse, som ser verden veldig tydelig gjennom sine egne briller. Disse er det som skaper den behandlingen vi gir. Men for en leder, som skal samordne tøffe krav fra eiere, ansatte, spesialister, organisasjoner, pasientforeninger, og politikere – ja, for ikke å snakke om inkonsistente politiske krav – det må du for all del få med – for en leder som skal samordne alt dette, er livet ingen søndagsskole.»

Danielsens utsagn føder et nytt spørsmål fra næringslivsjournalisten: 

«Hvorfor tar du ikke heller den fete pensjonen din, og går?

– Det spør kona mi om også. Men jeg synes det er kjempespennende.»

 Nektet å gi fra seg pensjonen

De første reaksjonene kom i januar 2004. Da avslørte Aftenposten at en rekke direktører i Helse Sør hadde pensjonsavtaler som sikret dem 66 prosent av lønnen fra fylte 62 år, uansett hvor lenge de satt i stillingen. Avtalene ga helsedirektørene pensjoner på mellom 600 000 og én million kroner i året, mens andre ledere i staten måtte ta til takke med 66 prosent av 12G, det vil si rundt 450 000 kroner. De lukrative pensjonene kom på toppen av historien med feilkoding av diagnoser i Helse Sør, og daværende helseminister Dagfinn Høybråten svarte med å rette knallhard kritikk mot styret i Helse Sør. 

Styret i Helse Sør måtte gå. Det nye styret avsatte Steinar Stokke, administrerende direktør i Helse Sør. Men fremdeles var pensjonene til mange av lederne i regionen et problem. Lukrative lederpensjoner i staten passet dårlig inn i et politisk landskap der det var knapt med penger til helsevesenet. Samtidig var politikerne i gang med å argumentere for en pensjonsreform der pensjoneringsalderen for folk flest skulle opp. 

Regjeringen tok affære ved å endre de veiledende retningslinjene for lønns- og pensjonsvilkår for ledere i statlige foretak og selskaper. Ifølge de nye retningslinjene bør et samlet pensjonsgrunnlag ikke overstige 12G, men de gamle avtalene stod fremdeles ved lag.

Helse Sør gjorde det eneste de kunne gjøre. De oppfordret direktørene med de gode pensjonene til å ta ansvar. Oppfordringen var så sterk at styrelederen i Helse Sør uttalte at ledere som ikke ga fra seg de gunstige pensjonsavtalene – som Helse Sør tidligere hadde tilbudt dem – ikke hadde noen fremtid som ledere i Helse Sør. Flertallet av direktørene dette gjaldt valgte å si fra seg den lukrative pensjonsordningen. 

Men det gjorde ikke Danielsen.

Åge Danielsen, som var i en presset situasjon fordi han var aktuell som toppleder for det nyfusjonerte Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF, valgte en annen strategi. Han sa ikke fra seg noen pensjonsavtale. Han ba i stedet høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner om å foreta en juridisk vurdering av avtalen. 

Direktøren ved Radiumhospitalet, Jan Vincents Johannessen, hadde meldt fra om at han ikke var interessert i toppjobben ved det nye sykehuset. I betenkningen Else Bugge Fougner sendte til Helse Sør, konkluderte hun med at Åge Danielsen hadde rett til stillingen som administrerende direktør ved det nyfusjonerte sykehuset. Og hadde han rett til stillingen, hadde han også rett til å beholde lønnsvilkårene sine, pensjonsavtalen inkludert, mente Bugge Fougner.

Underveis i dragkampen ble det i mediene spekulert i om Helse Sør hadde en skjult agenda i denne saken: Handlet dette om pensjoner, eller ønsket de egentlig å kvitte seg med Danielsen fordi han var en sterk leder? 

Til tross for alle urolighetene, i november 2004 fikk Åge Danielsen topplederjobben i Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF. Dermed blir det han som skal lose i havn fusjonen som berører hele 6000 ansatte fra to særdeles sterke sykehuskulturer.

– Ikke gjort noe galt

Ansatte og ledere ved Radiumhospitalet ønsket å utsette fusjonen i ett år. En av årsakene til det var at de mente at ledelsen ved Rikshospitalet ikke hadde imøtekommet ønsket om en tydeliggjort balanse mellom fusjonspartene når det gjaldt struktur og ledelse av det nye foretaket. 

Ved Rikshospitalet mente imidlertid de ansatte at fusjonen burde gå som planlagt, og for de ansattes representanter ved Rikshospitalet var det gode nyheter at Åge Danielsen fikk toppjobben. De hadde underveis i ansettelsesprosessen støtten sjefen sin, og mente at det ville skade fusjonsprosessen hvis Helse Sør gikk hen og valgte en annen sjef enn Danielsen.

– Det er ikke fint at Helse Sør gir toppledere fallskjermer og lønnspålegg når vi andre må høye oss med minst mulig fordi økonomien er dårlig. Slikt faller aldri i god jord. Men Åge Danielsen har ikke gjort noe galt. Han ba ikke om noen lukrativ pensjonsavtale, men fikk denne avtalen på rettmessig vis. I samme øyeblikk som det ble snakk om ny leder til det fusjonerte sykehuset, ble pensjonsavtalen temmelig uvesentlig for oss. Det viktigste var å få den beste lederen som leder for det nye foretaket, sier en tillitsvalgt.

Vekslende resultater

Åge Danielsen jobber i skjæringspunktet mellom politikk, ledelse og administrasjon, og det er her han har sin store interesse og sitt fortrinn. Helt siden samfunnsøkonomen ble uteksaminert fra Universitetet i Oslo i 1969, har han hatt sitt virke i de offentlige korridorer. Han har vært engasjert som byråsjef i Finansdepartementet, han har vært direktør ved Nordland distriktshøyskole, fylkesrådmann i Nordland fylkeskommune, departementsråd i Forsvarsdepartementet, administrerende direktør i Statskonsult og leder for en lang rekke hel- eller halvstatlige styrer. I tillegg har han vært med i tallrike offentlige utvalg.

Fellesnevneren for mange av disse lederstillingene, er at han har hatt et mål om å effektivisere og forbedre offentlige tjenester. Erfaringen han har opparbeidet gjennom disse jobbene, har dessuten den bieffekten at han vet nøyaktig hvordan byråkratiet virker og hvordan den politiske kvernen maler.

– Han er en svært erfaren leder som har klart overgangen fra byråkratiet til et statlig foretak som på mange måter ligner en privat organisasjon. Han stiller i samme divisjon som Tormod Hermansen, også han gikk fra å være storbyråkrat til å lede det offentlige eide Telenor, sier en hodejeger.

Resultatene Danielsen har oppnådd, har imidlertid vært noe vekslende, mener en leder med lang fartstid i det offentlige.

– Forsvarsdepartementet var vel ikke noe velorganisert departement da han kom dit, og han fikk det vel ikke ordentlig til han heller, men det er jo et håpløst departement. Statskonsult var vel heller ingen kjempesuksess, men på Rikshospitalet gjør han det bedre.

Etterlyser nærvær

En tidligere ansatt i Statskonsult forteller at han opplevde Danielsen som en lite engasjerende sjef: 

– Han er ingen sjef som står på barrikadene og engasjerer folk følelsesmessig. Han er en rasjonell, analytisk og tilbaketrukken person. Ut fra hva jeg hørte i gangene, så var det en del i Statskonsult som ikke var fornøyd med ham som sjef, men jeg forstår det slik at sjefer på Rikshospitalet er fornøyde. Det virker som om han er mer opptatt av og engasjert i Rikshospitalets virksomhet. Jeg tror også at han er flink til å skape allianser, noe som kan virke dempende i en del konflikter. 

En tidligere ansatt ved Rikshospitalet mener imidlertid at Danielsen er en distansert leder. 

– Han er en ganske distansert leder som får resultater ved ikke å gå i konflikt. Han har etablert et byråkratisk lag mellom seg og virksomheten, er veldig formell og har lagd seg noen organisasjonsbokser som han forholder seg til. Det har vært store, åpenbare konflikter ved sykehuset som han burde ryddet opp i, men han forholder seg iskaldt til avdelingsoverlegen – også når det er overlegen som er problemet. Dermed blir det ingen endringer. Men han er dyktig, og fungerer veldig bra når han får det som han vil. 

Også en tillitsvalgt mener at Danielsen i enkelte tilfeller kunne gått tidligere inn i konflikter:

– Han er veldig lojal overfor medarbeiderne sine, og støtter dem til siste øyeblikk. Når han støtter ledere, styrker det lederskapet, men noen ganger kan det gå for langt. I noen situasjoner burde han ha grepet inn tidligere.

Byråkratisk tålmodighet

De tillitsvalgte er jevnt over godt fornøyde med toppsjefen sin. De gir uttrykk for at de blir hørt i prosessene i organisasjonen, og opplever at han kan skifte mening hvis det kommer forslag som er bedre enn hans egne. Han roses også for å ha fått til sammenslåinger på tvers av sykehusgrenser uten at det har blitt bråk av det. 

Da fusjonen mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet skulle utredes, var det hele 12 arbeidsgrupper med undergrupper i sving. Alle gruppene fant ifølge en pressemelding ut at det var gevinster å hente i både pasientbehandling og forskning ved sammenslåing av de to sykehusene. Også de ansattes representanter støttet forslaget om fusjon.

En av årsakene til at Åge Danielsen fungerer så godt som sykehusleder, er antagelig at han har denne byråkratiske tålmodigheten som skal til for å gjennomføre alle de formelle prosessene som kreves for å tilfredsstille så vel ansatte som eiere. 

– Det er en kjempejobb å konsolidere en slik fusjon. Det innebærer daglig arbeid over flere år, og lederen må ha kondisjon til det og være opptatt av det. Det finnes ingen kvikk-fiks løsning. Du må gå systematisk til verks, sier en sykehusdirektør.

Mange av kildene Ukeavisen Ledelse har snakket med, mener Danielsen er rett mann for fusjonsjobben.

– En av landets fremste ledere i helsesektoren per dags dato, sier en politiker.

– Stødig, solid og sindig, sier en rekrutteringsekspert.

– Han innhenter alle sider av en sak før han konkluderer, og er Lucky Lukes motsats. Lucky Luke trekker fra hoften, det gjør ikke Danielsen. Han er heller litt sen i avtrekkeren. Når det er sagt, så tror jeg at han er den rette mannen til å lede en fusjon som denne. Det er et vanskelig stykke ledelse, men hans styrke er at han jobber systematisk, har gode resonnementer bak hver beslutning og at han forklarer godt hva han gjør.

En leder påpeker imidlertid at Danielsen har en hang til å tro og mene at stor handlefrihet er et ubetinget gode:

– Han ønsker frihet i personalpolitikk, lønnspolitikk og budsjetter, og ønsker at den offentlige virksomheten han leder skal ha store fullmakter i forhold til sine eiere. Men av og til går han litt langt, og du får et problem hvis du går så langt at du bryter forbindelsen med den eieren som legitimerer virksomheten din, advarer han.

Varsler behandlingskutt

Åge Danielsen beskrives som klar, tydelig og målbevisst, og et klart flertall av dem Ukeavisen Ledelse har vært i kontakt med, er ikke i tvil om at Danielsen kan bruke makt når han mener det er nødvendig.

– Han kan være temmelig brutal når det virkelig gjelder, sier en leder.

Og saker som gjelder er i høyeste grad under oppseiling: Først står kampen om budsjettet til det nyfusjonerte Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF, deretter handler det om organiseringen av sykehusene i Oslo.

Denne uken gikk Åge Danielsen ut i mediene og sa at innstrammingskravene sykehuset har fått fra Helse Sør, er så dramatiske at «man vanskelig kan tenke seg at de skal gjennomføres». Danielsen sier til Dagens Næringsliv at han mener sykehuset må kutte pasientbehandling for en halv milliard kroner i 2005, og ytterligere en halv milliard i 2006, dersom Helse Sørs foreløpige budsjetter skal nås. 

Ifølge Danielsen er det ikke mulig å effektivisere utover det som allerede er planlagt, og til NRK Dagsnytt uttalte han at hørselshemmede og pasienter som trenger hjertetransplantasjoner, kan bli rammet hvis det ender med kutt i sykehustilbudet.

– Sykehuset får altfor dårlig betalt for de pasientene de behandler, og den dårlige økonomien dette fører til, kan komme til å ramme noen av de høyt spesialiserte funksjonene disse sykehusene har, varslet Danielsen. 

Styrelederen i Rikshospitalet, som for øvrig også er administrerende direktør i Helse Sør, Bjørn Erikstein, er ikke like pessimistisk. Han mener utfordringene er håndterbare, og legger ikke skjul på at det er uenighet rundt beregningene ledelsen ved Rikshospitalet har gjort med basis i det foreløpige budsjettet.

Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen, som også har ord på seg for å være en handlingens mann, svarte på utspillet med å gi beskjed om at han ønsket å diskutere situasjonen med dem begge. 

Før møtet hadde funnet sted sa imidlertid Gabrielsen til NRK at myndighetene vil forsøke å unngå kutt i behandlingstilbudet. Han pekte også på at det faktum at det har vært en kraftig vekst i bevilgningene til sykehusene, før han la til at han tror at sykehusene vil fortsette å levere varierte tjenester av høy kvalitet.

I diskusjoner som denne, er det en fordel for Danielsen at han kjenner de politiske systemene ut og inn. Denne gangen kan han imidlertid komme til å støte på sin egen pensjonsordning i døren, ettersom flere politikere mente det var galt av ham ikke å si fra seg den lukrative ordningen. 

Oslo-prosessen

I tillegg til de årvisse budsjettrundene, er det også større politiske beslutninger på gang hva angår organiseringen av sykehusene i Oslo. Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF ligger i regionen Helse Sør, mens Ullevål sykehus – og mesteparten av pasientgrunnlaget for det nyfusjonerte sykehuset – ligger i Helse Øst.

Helseminister Ansgar Gabrielsen ønsket ifølge Aftenposten å slå sammen de to regionene, men fikk ikke gjennomslag i Regjeringen. Nå foreslår Høyre å legge ned alle de regionale helseforetakene, som de også var imot å opprette for to år siden, til fordel for ett statlig sykehusdirektorat. Dette direktoratet skal bestille helsetjenester og sørge for at de blir utført på vegne av pasienter fra hele landet. 

– Det er et uheldig konkurranseforhold mellom de regionale helseforetakene, og da spesielt mellom Helse Øst og Helse Sør, som begge har store sykehus i Oslo. Det skaper problemer og går utover pasientene, uttalte Bent Høie, helsepolitisk talsmann i Høyre og medlem av sosialkomiteen på Stortinget til Aftenposten.

Dermed står Danielsen, som etter sigende skal ha vært en aktiv og positiv medspiller ved gjennomføringen av sykehusreformen i 2002, igjen midt oppe i en nasjonal, politisk debatt om funksjons- og arbeidsfordeling i helse-Norge.

– En av svakhetene ved dagens sykehusmodell, er at administrasjonen er tung og at den krever at sykehuslederen bruker mye tid oppover i systemene. Dermed blir det mindre tid og kraft i igjen til å være synlig nok internt, mener en helseleder.

– Rammebetingelsene sykehusene står overfor er usikre, det gjelder Helse Sør, Helse Øst og Osloregionen. 

Jeg tror Åge Danielsen er en god person til å lede det nyfusjonerte sykehuset, fordi han skjønner så mye økonomi og politikk. Han hadde ikke fungert i denne stillingen hvis han ikke hadde skjønt hvordan systemet over ham fungerer. Dette er noe annet enn å lede en bank der eierne er upolitiske, sier en ledelsesekspert.

Alle virker å være skjønt enige om at Åge Danielsen ikke er noen karismatisk leder, men jevnt over mener alle Ukeavisen Ledelse har snakket med at han bidrar til å gi sykehuset et positivt omdømme i offentligheten.

Handler i det stille

– Han søker ikke oppmerksomhet i tide og utide, og det er positivt. Det er ikke i mediene han skal være, men på sykehuset. Når han opptrer offentlig, fremstår han imidlertid som en seriøs person som er dedikert til sykehusets organisasjon og det den skal få til, sier en sykehusdirektør. 

Tanken om å slå sammen Rikshospitalet og Radiumhospitalet er langt fra ny. Denne gangen var det de to administrerende direktørene, Åge Danielsen og Jan Vincents Johannessen, som tok initiativet. Jan Vincents Johannessen ønsket ikke toppjobben i det nye helseforetaket, men blir likevel å finne i sfæren til sykehuset. Ifølge Dagens Næringsliv beholder han en direktørtittel og lønnen sin, han skal være daglig leder for Radiumhospitalets legater og han skal sørge for innsamling til sykehuset. I tillegg skal han være internasjonal direktør og direktør ved stiftelsen og rehabiliteringssenteret Montebello-senteret. 

Dermed skulle det nye helseforetaket være sikret den medieoppmerksomheten Åge Danielsen eventuelt ikke klarer å skaffe selv. 

Når det gjelder Danielsen, så forlanger ikke omverdenen de store, karismatiske faktene: 

– Han er litt forsiktig på talerstolen, litt mumlende, men nyter likevel respekt overalt. Det er ikke om å gjøre å brøle ut og spre om seg med karisma. Det holder å være klar og omtenksom, sier en ansatt.

Han er ikke mannen for omfattende smalltalk, men folk forteller at de føler seg vel når de snakker med ham. Han oppfattes ikke som «farlig», og han kan snakke med «vanlige» ansatte i korridorene hvis det passer seg slik.

Flere beskriver ham som en stillfaren leder som ikke sprer uro i organisasjonen. Han lytter til folk, og trekker ofte konklusjoner omgivelsene finner fornuftige. 

– Jeg tror ikke han er en god leder i organisasjoner som krever rask handling, men jeg tror hans type ledelse passer inn i en organisasjon som Rikshospitalet, sier en erfaren lederutvikler.

– Litteraturen om lederskap har antagelig vært for opptatt av karismatiske ledere som står fram og sjarmerer sitt publikum. Kanskje de gode lederne er de litt stillfarne lederne, de som er som Åge Danielsen. Ledere som ikke går for de veldige endringene, men som jobber systematisk for å få gjennomført langsiktige strategier. Jeg tror han har gode kvaliteter på det feltet.