Langsom digitalisering av Norge koster

Publisert: 19. april 2013 kl 09.56
Oppdatert: 4. november 2014 kl 22.23

Jus, byråkrati-kultur og lange høringsrunder sinker Norge fra å gjøre det samme.

Neste måned skal Fornyings-og administrasjonsminister Rigmor Aaserud på besøk til Estland, etter invitasjon for Estlands president, Toomas Hendrik Ilves. Hva Norge kan lære av den estisk e-forvaltningen vil sannsynligvis være høyt på dagsorden, for Estland regnes som et av EUs mest progressive land på feltet sammen med Sverige og Østerike.

Estland scorer høyt på internasjonale rangeringer som viser nivået på e-government, mer enn 90 prosent betaler skatten sin på nett, det er gratis nettilgang på de fleste offentlige plasser, alle skoler har vært på nett siden 1996 og selv på barneskolenivå lærer elevene programmering.

Det er grunnen til at EUs e-forvaltnings-organ (EU Agency for large-scale IT systems) ligger i Tallinn.

Foran Norge

Estlands statsforvaltning har forlengst innført en mengde digitale løsninger som Norge ennå ser langt etter, blant annet elektroniske stortings-og kommunevalg, elektroniske pasientjournaler og elektronisk postkasse for alle innbyggere. Selv på løsninger som elektronisk selvangivelse og resept i apotek, der Norge var tidlig ute, var Estland ute minst tre år før.

Estland har hatt internett-valg siden 2005. Ved neste valg kan borgerne til og med stemme via mobiltelefoner. Men i Norge har man bare hatt et lokalt e-valg-forsøk og ingen plan for når det kan innføres. I Estland ble elektroniske pasientjournaler innført i 2008. I Norge er de ennå til utredning. Da helseminister Jonas Gahr Støre la frem en rapport om e-helse i november i fjor inneholdt den ingen dato for innføring.

Saken fortsetter under annonsen

– I praksis kan det være snakk om mange år før endelig løsning kommer på plass, sa avdelingsdirektør for e-helseseksjonen i Helse-og omsorgsdepartementet Bjørn Astad til Teknisk Ukeblad.

Gamle løsninger

– Det eneste papiret som brukes i Estland i dag, er do-papir, erklærte BBC i en reportasje i landet de døpte "E-stonia".

Absolutt alle offentlige etater i Estland kan kontaktes online. Til og med pass kan bestilles online. Selvangivelsen kan - som i Norge - leveres på nett, men i motsetning til Norge er skatten levert tilbake tre dager senere.

På et eget elektronisk ID-kort har ligger både førerkort, vognkort, karakterene fra universitetet, pensjonen, helseforsikringen og banken din. Du kan blant annet søke stønader, melde flytting og stemme med ID-kortet.

– Det er viktig at Europa unngår å velger forrige generasjoners løsninger, for eksempel brukernavn/passord løsningen i stedet for et tverr-europeisk ID-kort, sa den estiske presidenten da han ble valgt til leder for EUs arbeidsgruppe på "cloud computing". Men brukernavn er nettopp den løsningen Norge bruker i dag.

Ingen vits å sammenlikne

Saken fortsetter under annonsen

Lille og relativt fattige Estland, som var i Sovjetunionen inntil 1990 og som da lå lysår etter både Norge og Vesten, ligger nå årevis foran oss i utvikling.

Likevel avviser Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) at det betyr at at digitaliseringen av Norge går langsomt.

– Estland og Norge er veldig forskjellige land. Norge er ikke i ferd med å bli trege på e-forvaltning. I fjor la vi fra digitaliseringsprogrammet, som viser hvilke ambisjoner vi har. Vi har høyt tempo. Statsbudsjettet i år er historisk godt når det gjelder IT, det er høy kvalitet og vi har en del løsninger som mange land kan misunne oss, svarer statsekretær i FAD Tone Toften til Agenda Mandag Morgen på spørsmålet.

– Estland er blant de interessante landene vi skal la oss inspirere av, men ifølge mange rangeringer av e-forvaltning, blant annet OECD sin, ligger Norge godt an i forhold til mange andre, sier Tofte.

Hun mener også at vi burde  "mer nyttig å se på Danmark, Sverige og andre land som likner oss mer."

Tar tid

– Men både Danmark og Sverige ranker høyere på undersøkelser. Og hvorfor har det tatt mange år med debatt om både e-pasientjournal og Altinn 3 og e-valg uten at noe har skjedd?

Saken fortsetter under annonsen

–  Dette er en stor utfordring. IT er et komplekst felt. De som har arbeidet med IT i store virksomheter, vet at gevinstene av IT utløses når man bruker teknologi for å understøtte nye tjenester, nye prosesser og ny organisering av oppgaveløsningen. Det betyr at det er viktig å forankre tiltakene i de enkelte virksomhetene. I tillegg er det mange IT-tiltak som griper over sektorgrenser eller forvaltningsnivå, og da øker kompleksiteten enda mer, sier hun.

Men hun vedgår at en forklaring også ligger i selve den byråkratiske prosessen;

– I Norge har vi kultur for brede prosesser der involverte parter får en mulighet til å påvirke. Det er en styrke, men det er behov for å se på hvordan få fart på disse samordningsprosessene, vedgår hun.

Toften presiserer at FAD har etablert en egen embetsgruppe som skal samkjøre IT-tiltak på tvers, samt en gruppe for direktoratsnivå de direktørene for de mest sentrale virksomhetene samt samordningsinstansen i kommunesektoren møter.

Fra scratch

Øyvind Rangøy, Norges eneste statsautoriserte oversetter mellom estisk og norsk språk, som bor i begge land, tror at en forklaring er de "evindelige høringsrundene" i Norge;

– Vi bruker ekstremt mye penger i Norge på løsninger som esterne får til for en brøkdel. Riktignok startet Estland på "scratch" i 1990, med færre gamle IT-systemer å samordne og med helt nye lover som la til rette for e-forvaltning. Men jeg tror rett og slett man i Norge tar seg den luksus det er å utrede ting i det uendelige. Dette koster i innlei av konsulenter og eksperter, i ren arbeidstid og tapt tid før reformene innføres. Det er dyrt og det fører ofte til at ting aldri blir realisert. Vi har utviklet en kultur der vi er mer redde for å prøve og feile enn for å utsette en beslutning, sier Rangøy.

Saken fortsetter under annonsen

– Dette ble tydelig i debatten om politiets rolle på Utøya, blant annet.

E-valg

En av beslutningene som tydeligvis ofte er blitt utsatt er elektroniske stemmegivning. Tanken har vært tenkt lenge, men lite har skjedd.

– Vi gjennomførte et forsøk i 2011. Erfaringene er gode, og velgerne var positive, men det er kontroversielt å flytte stemmehandlingen fra valglokalet til ukontrollerte omgivelser i velgerens stue, sier statssekretær Eli Blakstad i Kommunal- og regionaldepartementet til Mandag Morgen på spørsmål om hvorfor e-valg ennå ikke er innført.

–  En ikke har muligheten til å kontrollere om velgeren blir utsatt for utilbørlig påvirkning, eller forsøk på stemmekjøp, sier hun.

Selv om norske velgere får lov å forhåndsstemme i Posten.

– Vi må samle mer kunnskap og erfaringer før det kan tas en endelig beslutning om internett-stemmegivningens fremtid i Norge. Vi mener det er viktig å skynde oss langsomt for å være sikre på at vi har klart å ivareta alle viktige hensyn, sier Blakstad.

Saken fortsetter under annonsen

I år skal 12 kommuner få prøve stemmegivning på internett, men bare i forhåndsstemmeperioden.

–  Hva som skjer etter 2013 er ikke bestemt. Forsøket skal evalueres, og sammen med tilbakemeldingene fra internasjonale valgobservatører som vil se på, vil dette gi et viktig kunnskapsgrunnlag for å vurdere veien videre, sier statssekretæren.

Dyrt Altinn

Altinn 2, den nye versjonen av nettportal for å utveksle informasjon elektronisk med det offentlige, har allerede kostet over 700 millioner kroner å kjøpe fra Microsoft, og arbeidet med elektroniske pastient-journaler har en hittil ukjent prislapp.

I dag er det 39 statlige etater som bruker Altinn for å drifte sine skjemaer og over 700 offentlige skjemaer er tilgjengelige for rapportering via Altinn i 2010. Det er en suksess for drifterne i Brønnøysund.

Likevel har nettstedet brutt ned hvert år når det nærmer seg innlevering av selvangivelser. I 2011 var systemet nede i to døgn. Nedetiden får store konsekvenser, spesielt for selskaper som er avhengig av systemet for daglig drift.

- Altinn er en helt sentral løsning for kommunikasjonen mellom offentlige etater og innbyggere og næringsliv. Vi kan ikke slå oss til ro med at Altinn ikke tåler stor pågang, sa statssekretær i Nærings-og handelsdepartementet Halvard Ingebrigtsen til NA24 sist gang Altinn knelte.

Enda rammere var kritikken i en teknisk rapport fra Det Norske Veritas om Altinn II. Kritikken var så hard, at rapporten ble unntatt offentligheten. 

Tid er penger

Den norske saktmodighet på digitalisering kan koste. Tid er penger og de tiltak som har vært gjort til nå har spart tid. Altinn har for eksempel ifølge NHO spart bedriftene for 1200 årsverk de siste ti årene, tilsammen 72 millioner kroner hvert år.

Ifølge Altinns egne beregninger kommer neste generasjon av plattformen,  Altinn II, til å spare forvaltningen, næringslivet og innbyggerne for minst ni milliarder kroner frem mot 2026.

Dessuten er bredbånd, digital deltakelse og avansert IKT-kompetanse noe av det som mest verdiskaping og konkurransekraft. Det slås fast av stortingsmeldingen om digitalisering som sier fornyingsminister Rigmor Aasrud la frem i mars.

Meldingen viser til at 50 prosent av produktivitetsveksten i Europa tilskrives bruk av IKT og internett.

– Regjeringen vil derfor bidra til at det norske samfunnet utnytter og tar i bruk alle de mulighetene IKT gir, sa FAD-minister Aaserud da den ble lagt frem.

Stort skritt med posten

IKT-meldingen foreslår blant annet at offentlige data og digitalt innhold som er offentlig finansiert, i økt grad skal være tilgjengelig for alle for å fremme utvikling av nye tjenester, bidra til nye måter for demokratisk kontroll og effektivisere offentlig sektor.

Den foreslår også at kommunikasjon med innbyggerne skal foregår fra papirpost til digital informasjon, istedenfor omvendt, som i dag.

– Dette ville bli et stort skritt videre for digitaliseringen av offentlige tjenester i Norge. Det blir også ID-porten, som er en felles offentlig innloggingsløsning til en lang rekke digitale tjenester, sier direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Hans Christian Holte til Agenda Mandag Morgen;

– Vi har godt håp om at vi snart kan klatre på de årlige rangeringene igjen med mange nye virkemidler på trappene.

Han vedgår at Estland er et land ofte ranker høyt på e-forvaltning, ikke minst fordi mange ikke hadde så mange gamle systemer de må ta hensyn til da IKT-satsningen deres startet på 90-tallet.

– I en undersøkelse av hindringer i veien for et digitalisert Norge, ble nettopp regelverket identifisert som et viktig hinder, sier Holte;

Jussen hindrer

En av dem som er ekspert på nettopp reglene er jus-professor Dag Wiese Schartum ved Senter for Rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

– Jeg vil advare mot en enkel sammenligning. Det er ikke nødvendigvis slik at en ønsker å benytte muligheter som andre benytter. Noen juridiske hindringer er ment å være hindring, for eksempel taushetsplikter. Andre juridiske hindringer har vært fornuftige, men lovgiver har skiftet syn og hindringene blir fjernet, mens atter andre juridiske hindringer har er utilsiktede og blir fjernet, sier Schartum til Mandg Morgen.

Han mener også det er "viktig å huske at å fjerne juridiske hindre nødvendigvis må ta noe tid fordi lovgivning er en demokratisk øvelse som krever utredning og anledning for mange til å sette seg inn i saken og ta standpunkt.

– Det er ikke gitt at rask reform av forvaltningen er viktigere enn demokratiske prosesser, sier han.

Han minner dessuten om at Norge er langt fremme på en annen form for e-forvaltning, nemlig den at man har automatisert anvendelsen av mange store og vanskelige regelverk, for eksempel i skatt, NAV og Lånekassen.

Skandinavia i tet

Norge er langt fremme, fremhever den estiske redaktøren av nettstedet Estonianworld.com, Silver Tambur. Hans nettsted følger utviklingen av e-forvaltning tett.

– Skandinavia er ikke langt bak på IT. Estland lærte selv mye av Skandinavia og når Estland rykker så raskt inn på noen felt, skyldes det en bevisst satsing fra myndighetene som startet på 1990-tallet, kalt "Tigerspranget" og som første til at nesten en hel generasjon unge er vokst opp med den "nye IT-kulturen". Dette ble kombinert med lave skatter på IT-gründerfirmaer og en veldig entreprenør-ånd, sier Tambur til Agenda Mandag Morgen.

En del av denne ånden var ønsket om å "jobbe hardt og ta igjen Vesten", som mange estere hadde.

Dette ble fullt opp av en ung og IT-vennlig regjering som investerte aggressivt å bringe tjenester og innbyggere på nettet, med god støtte fra EU.

Tambur advarer likevel mot å overdrive Estlands "frelsende" IT-rolle.

– Inntrykket er også litt hauset opp av estiske myndigheter og IT-bransje som i fellesskap gjerne ser at Estland eksporterer mest mulig IT-tjenester. Vi må ta med at IT-næringen er stor og større enn Estlands i de fleste andre land, sier han.

Forretningsmulighet

Tambur minner også om at mens andre land i Skandinavia har andre store næringer i tillegg til IT, slik Sverige har tungindustri og Norge har oljeleverandørbransje, er IT i seg selv blitt Estlands viktigste salgsargument, sier han.

Nettopp dette salgsargumentet mener avdelingsleder Tiina Link i Innvoasjon Norges Tallinn-kontor er en "business opportunity" for Norge og Estland.

– Over 40 land har kjøpt e-forvaltningsløsninger fra estiske selskaper, sier Link, som mener Norge kan e være et av dem som kjøper flere slike.

Noen eksempler på samarbeidsområder Link nevner er informasjonshåndtering mellom sykehus, hjemmedisin, journal, eID, eResept og støttesystemer for leger.

– Norge har en høy profil i Estland. Norge oppfattes i Estland som en et rikt land med høyt fokus på ressursseffektivitet og fremme med IT, sier Link.

Men det kan endre seg om digitaliseringen blir enda langsommere.