Kvalitet sender kaffeprisene til værs

«Om litt er kaffen dyr.» – Råvarer skal opp. Kaffe skal opp, sa Herman Friele i kaffeimportøren Friele til Dagens Næringsliv i februar. Og han fikk rett. Kaffeprisene i Norge har økt med 90 prosent siste år. De store importørene spår prisen videre opp. Allerede fra i fjor sommer til nyttår økte med 70 prosent, blant annet grunnet av økende råvarepriser, dårlig kaffehøst og økende etterspørsel i landene som drikker kaffe.
Kaffe er, etter olje, det største råvaremarkedet i verden og involverer vel 100 millioner mennesker. Prisøkningen på kommer fattige kaffebønder til gode, særlig de som selger kvalitetskaffe direkte til de store kaffekjedene.    

Kaffetørste kinesere driver kaffeprisen

At kaffetørsten i Kina og India vil drive kaffeprisen opp tror også tyske Michael Opitz i stiftelsen Neumann Stiftung, etablert av Neumman Kaffee Gruppe. Neumman en av verdens største kaffeprodusenter og står for ti prosent av verdensproduksjonen av kaffe.
Opitz sier til Dagligvarehandelen at det drikkes stadig mer kaffe både i Øst-Europa og «kaffeland» som Brasil og Mexico. Etterspørselen ventes å vokse så raskt at verden vil trenge 25-30 millioner kaffesekker mer hvert år de neste ti årene for å dekke den. Det mener blir vanskelig på grunn av mangel på land å dyrke kaffe på.

Den stigende prisen gjør at kaffeomsetningen i Norge øker i år, selv om volumet av solgt kaffe går ned. Per 14. august hadde norske matbutikker omsatt kaffe for 2,4 milliarder kroner. Det er en økning på 16 prosent fra året før, til tross for at volumet i samme periode sank med tre prosent (se figur).
Vi nordmenn drikker altså stadig mindre, men dyrere kaffe. Ifølge Statens Institutt for Forbruksforskning har trenden vært slik en stund; kaffe ble ni prosent dyrere fra 2006 til 2010. Vi er allerede blant de land som har verdens dyreste kaffe. Norske forbrukere kjøper kvalitetskaffe. Og det gjelder ikke bare når vi er på kaffebar eller lager espressoen selv.  Også når det gjelder den filtermalte kaffen til trakteren velger vi kvalitet.
Ifølge International Coffee Organisation (ICO) er prisen på kaffe importert til Norge 447 US cent/lb (per 360 gram). Det er godt over verdensgjennomsnittet på 318. Snittprisen har, ifølge ICO, økt fra 298 i 2000 og steget jevnt til dagens nivå.
Tradisjonelt går all kaffehandel gjennom råvarebørsene i New York og London, og så videre via importører, gjerne de store kaffebrenneriene. I Norge er det Joh Johannson, Friele, Coop Norge og Kjeldsberg Kaffebrenneri som står bak det meste av kaffen i butikkene – Friele og Joh Johannson har til sammen halve markedet.

Handler direkte fra bonde

Men stadig mer kaffe selges gjennom kafeer, og stadig flere kafekjeder og storkjøkken vurderer å kjøpe kaffen selv. På verdensmarkedet gjelder det for eksempel den amerikanske kjeden Starbucks og i Norge Kaffebrenneriet. Dette kan også være en av driverne i prisveksten.
Trenden kan blant annet sees på kontoret til kaffebonde Pablo Granado i Peres Zeledon i Costa Rica. Han er daglig leder for et kooperativ av småbønder som heter «ç; (Moder Jord). På bordet sitt har han en fax fra det norske Kaffebrenneriet om direktesalg.
– Kaffebrenneriet skriver at de gjerne vil vite nøyaktig hvilken dal og hvilken gård kaffen de selger kommer fra, forteller Granado til Mandag Morgen.
Den amerikanske kjedegiganten Starbucks handler på lignende vis, direkte med kooperativer. I bytte mot kvalitetskaffe betaler de en høyere pris.
– Det er både solidaritet og egeninteresse i dette, sier Stacey Krum, ved Starbucks’ hovedkontor.
– For oss, som selskap, er det viktig å ha bærekraftig tilgang på høykvalitetskaffe for å sikre videre vekst.
Starbucks kjøper rundt tre prosent av verdens globale produksjon, som regel til en høyere pris enn hva importører generelt betaler. Starbucks nekter for at deres modell har fått kaffeprisen generelt til å stige, men mener likevel bøndene tjener bedre.

– Vi tror vårt arbeid med å øke kvaliteten på kaffen kan føre til at produsentene får høyere pris for kaffen, enten fra oss eller andre spesialkaffe-kunder, sier Krum.
Mye kvalitetskaffe i et land kan få prisen til å stige. Costa Rica har opplevd en såkalt Starbucks-effekt. Siden Starbucks gikk inn som kjøper i Costa Rica i 2003 har prisene på landets kaffe gått til værs. Alfredo Robert, tidligere landbruksminister i Costa Rica og selv kaffebonde, har uttalt at det er ikke det samme å selge til andre selskaper som å selge til Starbucks.
Per i dag kjøper kjeden nesten en tredjedel av landets kaffehøst og det har antakelig hatt mye å si for at snittprisen på costaricansk kaffe har gått fra 69 US cent per pund (453 gram) i 2000 til 95 US cent i 2007.
Økningen er så stor at norske importører har avskrevet Costa Rica til fordel for billigere land. For ti år siden var Costa Rica Norges femte viktigste kaffeleverandør, men i dag er det minimalt med import fra landet.

Frykter «Starbucks-effekt»

Innkjøpssjef Roger Wilhelmsen i Joh. Johannson har  uttalt seg om ulempene ved en såkalt «Starbucks-effekt».
– Vi frykter det skaper litt falske forventninger i  markedene hvor de kjøper mye, for alle kan ikke selge til Starbucks, sa han i 2008, oppgitt over en umulig konkurranse når kafeer selger en kopp kaffe for 20-25 kroner, mens man i butikkene må selge en kilo for samme pris.
– Klart de kan betale litt mer per kilo når de får allikevel god profitt per kopp, sa han da.
Det samme poengterer Nestlé i dag.  Nestlés importør i Norden er svenske Zoegas. Ett kilo Zoégas-kaffe blir 160 kopper kaffe, og koster 80 svenske kroner per kilo.
– Det vil si at hver kopp koster 50 øre. På kafeer er jo sluttprisen mye høyere, sier kommunikasjonssjef Marianne Hardeng Aaberg i Nestlé Norge.
Hun legger til at kafeer naturligvis også har mange andre omkostninger, som leie av lokale, maskiner og lønninger, men minner om at hvis Starbucks la sin kopp-pris alene til grunn for kiloprisen på kaffe ville den blitt 3200 kroner i stedet for 80 kroner.
I kapslene til de nye Nespresso-maskinene er ofte kiloprisen tilsvarende 6-700 kroner. Dette kan bli fremtiden for mange av de som forhandler kaffe: Mer spesialkaffe.
Nestlé sier de fremover er interessert i å satse i «høykvalitetsmarkedet» og også de driver mer direkte kjøp fra visse gårder og kooperativer.
Hardeng Aaberg forteller at ti prosent av Nestlés kaffeinnkjøp er direktekjøp, og at de over ti år skal investere i 220 millioner kaffebusker til samarbeidende bønder, med det formål å øke kvaliteten på kaffen. Denne kaffen vil Nestlé da betale bedre for enn annen kaffe.
Direktør i stiftelsen Alliance for Coffee Excellence, Susie Spindler, tror også at den økende mengden kvalitetskaffe eller spesialkaffe, har drevet prisen oppover. Stiftelsen jobber for å øke mengden kvalitetskaffe gjennom å arrangere kvalitetstestene «Cup of Excellence».
Spindler sier til Mandag Morgen at toppkaffen de siste år i stor grad er sortert ut av det vanlige kaffemarkedet og solgt for seg selv til en høyere pris. I regioner som har kvalitetskaffe slår dette ut i markedsprisen.
– Prisen på kaffe har gått opp i de mikroregioner som har mange Cup-of-Excellence-vinnere, sier hun.
Hun understreker at dette bare er én faktor.
– Strukturelle endringer i tilbud og etterspørsel og en stor grad av handelsspekulasjon spiller også inn. Om kaffeprisene forblir høye vil avhenge av blant annet oljeprisen, presset på land og værendringer, sier hun.

Mangler dyrkbart kaffeland

I 1975 ble kaffeprisene tidoblet på ett år, grunnet frost i Brasil, men så ekstreme svingninger er sjeldne. På sikt er kaffevaner, levestandardøkninger og tilgang til mer dyrkbart land, samt hvorvidt nye land åpner for å drive kaffehøst bestemmende for prisene. Vietnam seiler eksempelvis opp som nytt kaffeland i en verden der Brasil og Mexico fra før av er noen av de største produsentene.

Prisen Columbia selger sin rå-kaffe for gått fra 74 US cent per pund i 2000 til 138 i 2010, i Mexico fra 64 til 108 og i Angola fra 17 til 34. (Tall fra International Coffee Organisation).
Erik Hager er daglig leder i merkeordningen Fairtrade Norge. Han tror direktekjøp kan være ett lite skritt i å dra opp prisen på kaffe;
– Mange små aktører som kjøper direkte til bruk i kafé vil forhåpentligvis drive kaffeprisen bonden får per kilo opp. Det er viktig å gi kaffebonden en forståelse av kvaliteten på råvaren, hvorfor den er god og i hvilket marked den verdsettes av forbrukere. Direkte handel og god kommunikasjon mellom kjøper og råvareprodusent er bra. Men den sluttprisen som tas for en kopp med spesialkaffe på kaffebar er et produkt som ikke bare består av gode råvarer, men også kostnader på gode lokaler, arbeidskraft og lavskala brenning og innkjøp, sier han.

Fairtradeordningen i seg selv er derimot innrettet mot «volumkaffe». Når andelen Fairtrade øker, er det muligens med på å øke kaffeprisen, tror Hager. Fairtrade ble introdusert i Norge i 1997, og omsetningsverdien på Fairtradehandlet kaffe i Norge ble femdoblet fra 2006 til 2010 til 120 millioner kroner i år (se figur 2).
– Omsetningsveksten kan ha bidratt til at prisen har blitt noe høyere. Fokus på sosiale verdier, kvalitet og historien bak gjør at totalproduktet får en merverdi og prisen justeres opp, sier han.
I tillegg til at Fairtrade tilbyr en minstepris tilbyr organisasjonen også en hel pakke av andre tiltak, blant annet betales det en «premium» i form av penger til gode prosjekter for bøndene.
Direktøren for Joh. Johannson, Tor Glavin, synes mer til bonden vil være fair.
– Det er ikke uvanlig at de som høster inn henger i bratte skråninger og høster for hånd. Det er både et tungt og til tider farlig yrke, sa han til Dagligvarehandelen.
De færreste mener vel egentlig ikke at det gjør så mye om fattige kaffedyrkere får et bedre utkomme. Men for norske kaffedrikkere betyr utviklingen uansett en stadig dyrere, men også bedre kaffe.