Kraftig økning i bærekraftig investeringer

Bærekraftige investeringer i Europa økte fra 2700 milliarder euro i 2007 til 5000 milliarder i 2010, en vekst på 37 prosent i året - til tross for finanskrisen. Det viser tall fra European Social Investment Forum (Eusif), som også påpeker på at veksten har vært spesielt stor i Tyskland og Frankrike (se tekstboks og figur 1). Norge er faktisk det største markedet i de 14 europeiske markedene Eurosif kartlegger. I 2010 var det norske markedet for bærekraftige investeringer ifølge Eusif 400 milliarder euro (se figur 2). Hovedårsaken er Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, som har hatt et etisk regelverk siden 2005.

Men selv om en etisk holdning har gjort at antall bærekraftige investeringer er blitt relativt mange, har det etiske regelverket ført til at Oljefondet har gått glipp av store gevinster. Da Finansdepartementet i mars la frem sin årlige rapport om Statens pensjonsfond utland gjengav det hva Norges Bank hadde regnet ut fondet har tapt på å utelukke porteføljer for å følge det etiske regelverket, som også inkluderer å investere i bærekraft. Summen er hele 10, 6 milliarder kroner. Det meste av dette «teoretiske tapet» skyldes forbudet mot å investere i tobakk. Tobakksinvesteringer ville kunne ha gitt fondet 9,5 milliarder mer enn det i dag teller. Til sammen er 55 selskaper utelukket av Oljefondet på grunn av etikk.

– Kostnadene ved de etiske retningslinjene har vært enorme. Hva har vi egentlig fått igjen? Er verden blitt et bedre sted? Praktiseringen er helt uten virkning, sa Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde i en kommentar til Finansavisen da rapporten ble lagt frem.

Middelklassevekst før 2050

Kritikken over tapet på å investere etisk står i skarp kontrast til uttalelsene fra konsernsjef i forsikringsgiganten Storebrand, Idar Kreutzer, som etter sommeren blir sjef for Finansnæringens fellesorganisasjon. Han mener etiske og bærekraftige investeringer gagner aksjonærene økonomisk på lang sikt, fordi krav om bærekraftig forretningsdrift vil tvinge seg frem innen kort tid, og de som starter med det sent, vil tape i den kommende konkurransen. Kreutzer viser til de globale megatrendene for befolkningsvekst, middelklasseutvikling, klimaendringer og behovet for mer infrastruktur og økt byggeaktivitet over hele verden.

– Den globale middelklassen skal tredobles på 20 år til 1, 2 milliarder i 2040. Verden skal vokse til 9,2 milliarder mennesker i 2050 og det skal bygges mer infrastruktur og flere byer de neste 40 år enn det har gjort blitt gjort hittil i historien, sier Kreutzer. Dette sammenholdes med at middeltemperaturen på jorden har økt jevnt siden 1970 og at befolkningsveksten har vist en skarp kurve siden 1960, da vi var tre milliarder, mens vi nå blir én ny milliard hvert tolvte år frem til ti milliarder i 2050.

Trenger tre kloder

Storebrand-sjefen peker på at både forbruk og velstand, befolkningsvekst og ressursødeleggende miljøproblemer peker oppover - så kraftig at man ifølge næringslivsgruppen World Business Council for Sustainable Development vil trenge to og en halv jordklode for å bære summen av forbruket i 2050 dersom ingen av utviklingstrekkene endres dramatisk. I lys av disse utsiktene sammenlikner Kreutzer det å fortsette «business as usual» med å leve på mer lån enn man overhodet kan betale tilbake i fremtiden.

– Tenk om Hellas for 10-15 år siden hadde lagt om til en bærekraftig utvikling. Da hadde de sluppet å sette demokratiet i fare og velstandsutviklingen mange år tilbake, sier konsernsjefen som har ledet Storebrand siden 2000.

Kreutzer er ikke alene. Ifølge en rundspørring Boston Consulting Group (BCG) foretok blant 3.000 konsernsjefer over hele verden i 2010 mener hele ni av ti at bærekraft blir helt avgjørende for deres konkurranseevne i fremtiden - halvparten mener det er avgjørende allerede i dag. Andelen gjelder uansett bransje, men selskaper fra u-land investerer generelt langt mer i bærekraft enn selskaper fra USA og Europa. Jo høyere vekst et land har, jo flere penger bruker selskapene fra dette landet på feltet. Selskaper i Asia og Midtøsten investerte i 2010 en større prosentandel av sin omsetning i bærekraftige prosjekter og virksomheter enn selskaper fra USA og Europa. Selv totalsummene selvsagt er ulike, er veksten i bærekraftige investeringer mye høyere enn veksten i ordinære, «mainstream» investeringer (se figur 3). 

Også en rapport fra World Economic Forum viser økende bevissthet blant de rikeste.  World Economic Forum-rapporten fra 2012 viste at i slutten av 2009 så utgjorde bærekraftige og sosialt ansvarlige investeringer 11 prosent av porteføljen til rike enkeltinvestorer (high net worth individuals), men at andelen i 2013 er ventet økt til 15 prosent. 

World Economic Forum peker på de samme megatrendene som Kreutzer nevner - men viser også til erfaringene fra finanskrisen, samt økt press og fokus på ansvarlige investeringer etter at stadig flere land får det inn i lovverket. Fra 2000 til 2005 fikk for eksempel Norge, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Italia lovverk som regulerte etisk plassering av pensjonsformuene, for Norges del reglene om Oljefondet.

Ikke en tapsstrategi

Investeringsdirektør i Storebrand Kapitalforvaltning, Jan Erik Saugegard, er blant dem som har fått «øynene opp» for investeringsformen de senere år. Ikke bare for den «doble bunnlinjen» - som er bra for både bedrift, samfunnet og miljøet, men også for den «enkle, økonomiske bunnlinjen» for den enkelte bedrift.

– Vi tror det er mer lønnsomt å investere i de bærekraftige selskaper enn i de som ikke er det, sier han, men vedgår at det er en «out-of-pocket»-kostnad knyttet til den tiden som brukes til å innhente data, analysere, måle og finne frem til hvilke selskaper som kan være aktuelle, bærekraftige investeringsobjekt.

– Ved å optimere porteføljen er vår erfaring at de negative avkastningsfølgene er mer enn håndterbare, sier han.

Tilhengerne av mer bærekraftig investeringer mener det er en vinnerstrategi - i et femtiårsperspektiv. Men resultatene kan vise seg før det er gått et halvt århundre. Dow Jones Sustainability World Index har hatt en positiv økning siden starten på 1990-tallet. Historisk avkastning viser ekstra inntjening – ikke tap. 

– Dette er ikke er en tapsstrategi. Vi gjør det fordi vi tror det er nødvendig for å ha god avkastning, sier Saugegard, som denne høsten lanserer et eget investeringsfond der kun den bærekraftige delen av porteføljen er samlet.

Ifølge Storebrand har selskapet kundene bak seg i sin grønne og etiske satsing. Kreutzer sier kundeundersøkelsene i 2011 for første gang viste at samfunnsansvaret faktisk var viktigere for flertallet av kundene enn den historiske avkastningen.

Men Kreutzer er opptatt av at ansvaret må strekke «langt nok»:

– Det er ikke lenger nok å finne selskaper som vil unngå å gjøre noe galt, eller som vil gjøre noe godt i tillegg til å unngå å gjøre noe galt, sier han og referer til det kommende Storebrand-fondet. Kreutzer sammenlikner bærekraft-bevisstheten i business med en utvikling som har tre trappetrinn, der første steg er «å unngå ikke-bærekraft» og trinn to er «å oppsøke bærekraft.» 

– Men det tredje og høyeste trinnet er når selskaper tar inn over seg hvordan bærekraftutviklingen påvirker selve den strategiske kjernevirksomheten, sier Storebrand-sjef Kreutzer (se også Mandag Morgen nr 16, 2012). Her er han på linje med blant annet sjefen i Unilever-konsernet Poul Polman, som har uttalt at selskaper som venter lenge med å legge om kjernestrategien sin til bærekraftige mål, til slutt vil bli tvunget til det i stedet for å gjøre det selv. Og «dermed vil omleggingen komme for sent og de vil muligens ikke en gang overleve».

Norge som forbilde

En av virksomhetene som mener de har en helhetlig bærekraftig strategi er Womens World Banking, verdens største mikrokreditt-nettverk, med 26 millioner kunder og 7 milliarder dollar lånt ut. Bankens leder, Mary Ellen Iskendarian, anser mikrofinans som bærekraftig investering.

– Mikrofinans har i førti år handlet om å gi avkastning, samtidig som det har en heldig effekt på samfunnet, sier Iskendarian til Mandag Morgen. Til daglig er hun basert i New York, men representerer banknettverk i både Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hun mener Norge kan spille en nøkkelrolle for bærekraftige investeringer;

– Norge er et rikt land med mye kapital å investere. På samme måte som det har vært et foregangsland med å bringe næringsliv og det offentlige sammen i mikrokreditt og med å få kvinner inn i styrer, kan Norge være et forbilde for verden når det gjelder bærekraftige investeringer. Norge har mulighet til å tenke noen skritt lenger fremover - og vise at det lønner seg, sier hun.