Kommunikasjonssjefen sitter på gangen

–Kommunikasjonssjefene blir ofte som en lillebror til de store sjefene. De er med på møtene, men påvirker ikke beslutningene. Kommunikasjon blir sett på som en profesjon som skal formidle det som bestemmes i stedet for å hjelpe til med vurderinger i forkant, sier professor Peggy S. Brønn ved Handelshøyskolen BI. Sammen med Øystein Pedersen Dahlen ved Markedshøyskolen har hun kartlagt hvordan de andre lederne i virksomheten vurderer kommunikasjonsledere og kommunikasjonsfunksjonen.

I 2009 sendte forskerne ut et spørreskjema til 5000 ledere i små, mellomstore og store bedrifter i alle deler av Norge. Forskerne fikk inn til sammen 1343 komplette besvarelser.

Lavt rangert

I besvarelsen skulle lederne rangere åtte ulike bedriftsfunksjoner i forhold til hva som er viktigst for bedriftens suksess. Her havnet kommunikasjon på en sjetteplass. Bare sikkerhet, IT og juridisk funksjon blir sett på som mindre viktig. Salg blir sett på som den klart viktigste funksjonen. 

44 prosent av lederne svarer at deres kommunikasjonsdirektører eller -sjefer er involvert i å treffe de strategiske beslutningene i organisasjonen. 72 prosent svarer ja på spørsmål om kommunikasjonssjefen bidrar med å foreslå alternativer. Nesten like mange, 66 prosent, svarer at kommunikasjonslederen aktivt fremmer saker. I tillegg mener rundt halvparten av lederne at kommunikasjonssjefen bidrar når ulike handlingsalternativer skal vurderes og at de bidrar til å klargjøre problemer relatert til strategiske beslutninger. Derimot er de ikke aktivt deltakende i beslutningen. 

– Resultatene indikerer at ledere mener kommunikasjonsdirektøren har noe å tilføre i beslutningsprosessen, men at de egentlig ikke er med når beslutningene skal tas, sier Brønn. 

At kommunikasjonslederen får dårlig tilbakemelding på evnen til å analysere omverden og sin evne til å være fremtidsrettet, bør også får det til å ringe i kommunikasjonsbjella. 

– Våre funn tyder på at kommunikasjonsavdelingen spiller en reaktiv og defensiv rolle istedenfor å være offensiv og proaktiv, sier professoren. 

Offentlig sektor

Det er også stor forskjell mellom privat og offentlig virksomhet i synet på kommunikasjonsavdelingen. Det offentlige holder seg med en mengde kommunikasjonsrådgivere, men bruker ytterst sjelden denne kompetansen når strategiske beslutninger skal tas. 

– Det er en skepsis i offentlig sektor i forhold til om kommunikasjonssjefen skal ha direkte påvirkning. I privat sektor kommer kommunikasjonsdirektørene med tidlig i beslutningsprosessene mens det i de i det offentlige bare er med av og til, sier Brønn. 

Selv mener kommunikasjonsfolket at de har mer å tilføre enn å være budbringere. 

– Det er en frustrasjon ikke å kunne påvirke. Innen kommunikasjon og PR finnes det spesialkompetanse på hva som skjer i samfunnet og hvordan beslutninger kan påvirke ulike stakeholders. De har også innsikt i alle beslutninger som er tatt. Ved å forstå hvordan folk tenker, kan man i forkant forberede en strategi som gjør det lettere å implementere beslutningene, sier Brønn.