Kommuner kan bli tvunget til sammenslåinger

De borgerlige vil likevel først lokke med lekre gulrøtter, for at sammenslåing skal skje på frivillig basis. Det er også Høyres resept, selv om partiet i utilslørte ordelag har landsmøtevedtak på at tvangssammenslåinger gjennom stortingsvedtak tvinger seg fram. Høyre er mest utålmodig av alle, etter mange skuffelser sist det hadde regjeringsmakt. Bare en håndfull kommuner lot seg den gang lokke ad frivillig vei da regjeringen Bondevik, ved kommunalminister Erna Solberg, bladde opp atskillige millioner kroner i direkte støtte.

Nestlederne i de fire opposisjonspartiene har i samtale med Mandag Morgen understreket at tiden er overmoden for å gå mer aktivt til verks for å lage en tidsmessig kommuneinndeling. De er oppgitt over at Norge med 429 kommuner fortsatt har flere enn Sverige og Danmark til sammen.  Noen av partitoppene klamrer seg likevel til håpet om at mye kan oppnås uten tvang. Samtlige fire leder arbeidet med nytt valgprogram i sine respektive partier og spiller dermed en nøkkelrolle: 

• KrF: Håper på frivillighet. Noe må gjøres.
• Venstre: Tvang kan bli nødvendig. Flere statlige oppgaver bør overføres til kommunene. 
• Høyre: Helst frivillighet, men Stortinget må være klare til å tegne nytt kommunekart.
• Frp: Tiden er inne for tvang. Samnenslåinger blir en kampsak for de borgerlige.

Dagrun Eriksen i KrF tror det er lettere nå å få kommunene med frivillig enn det var for åtte-ti år siden. De økonomiske rammene var den gang trangere, og virkemiddelapparatet ikke godt nok gjennomarbeidet, mener hun. – Med en ny regjering vil vi ha langt flere økonomiske lokkemidler å friste med enn sist gang, lyder Eriksens budskap.

– Det andre alternativet, som jeg ikke vil utelukke helt fra KrFs side, er at Stortinget må trå til og avgjøre hvordan kommuneinndelingen skal være. Av hensyn til tjenestetilbudet i kommunene må uansett noe gjøres. Samhandlingsreformen aktualiserer dette til gagns. Jeg håper virkelig at småkommunene innser dette selv, for de har problemer med å rekruttere fagfolk, påpeker hun.

– Jeg kan ikke med min villeste fantasi se at ikke kommunesammenslåinger blir en av de viktigste kampsaker for en borgerlig regjering, mener Per Sandberg i Frp.

Partiets nestleder er likevel på langt nær så optimistisk som Eriksen når det gjelder frivillighet som strategi. Det er heller ingen i det politiske toppsjiktet på borgerlig side som våger å gå så høyt på banen som Sandberg. Uten noe forbehold mener trønderen at tiden for lengst er inne til å bruke tvangsmidler. Men foreløpig har partiet nølt med å gå så drastisk til verks.

– Det har ikke gitt noe som helst resultat å basere seg på frivillighet. Det har tvert imot vært direkte mislykket. Derfor ser jeg det som nødvendig å slå kommuner sammen med tvang. Det er kort sagt uansvarlig å holde fast på disse kunstige grensene, sier Sandberg. 

– Å bruke tvang har tidligere skapt mye smerte?

– Det er bedre med stor smerte over en kort tid enn lite smerte over lang tid!

– Kan du utdype påstanden om «uansvarlighet»?

– Ja, for vi er vitne til en alvorlig svikt i beredskapen i småkommunene. Det viser seg på IKT-området, innenfor barnevernet og ellers i omsorgssektoren. Hvis ikke kommune-Norge nå ser sin besøkelsestid, er uansvarlighet det dekkende ordet. Nettopp ut fra et beredskapshensyn har jeg aldri lagt skjul på at Stortinget må påta seg å tegne kommunekartet på nytt.

– Hvorfor har politikerne bare pratet og utredet, og ikke handlet i disse årene?  

– Fordi det er for kort avstand mellom valgene. Frykten for ikke å bli gjenvalgt har ført til handlingslammelse, sier Sandberg.

Gjermund Hagesæter fra Lindås i Hordaland er nestleder i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, og regnes som den mest representative for Frps offisielle standpunkt. I motsetning til Sandberg vil han ikke gripe til tvang i første omgang, men heller satse mer på økonomiske lokkemidler, for «vi må overbevise kommunene om at det lønner seg å slå seg sammen», som han sier. 

– Dagens overføringssystem gjør det dessverre direkte lønnsomt å være liten. Dersom de slår seg sammen, mister de enkelte tilskudd. Kommuner med under 3.200 innbyggere får blant annet cirka fem millioner kroner i kommunetilskudd. Det er en belønning som sementerer de små enheter, noe som selvsagt er helt forkastelig, sier Hagesæter.

– Det er forresten riv, ruskende galt når de hundre minste kommunene bruker tre ganger mer i administrasjonskostnader per innbygger enn de hundre største, tilføyer han (se tabell, samt Mandag Morgen nr. 27, 2011).

Bredt politisk forlik?

Høyres nestleder Bent Høie er partiets frontfigur i arbeidet med å legge strategien for en ny kommunestruktur. Han er overbevist om at det vil ha større positiv effekt å la kommunene få ansvaret for en lang rekke oppgaver som i dag er på statens og fylkeskommunens hånd fremfor å gripe til direkte tvang. Det hindrer likevel ikke at Stortinget må være klar til å påta seg oppgaven å utarbeide et nytt kommunekart, mener han.

– Er lokale folkeavstemninger veien å gå? 

– Nei, for det blir lett mye følelser som piskes opp. Da gir vi mest makt til folk som har minst behov for kommunale tjenester.

– Erna Solberg oppnådde lite som statsråd da hun ville endre kommunegrensene ved å satse på lokkemidler?

– Jo, men denne saken var mye mindre moden den gang enn tilfellet er i dag. Det var atskillig mer kontroversielt å gå inn for kommunesammenslåinger, sier Bent Høie som mener at det vil være en stor fordel om vi kunne få et bredt politisk forlik om kommunestrukturen.

 I Venstre er mange like utålmodig som i Høyre for å gå utradisjonelt til verks. På landsmøtet i vår ble tvang som alternativ til frivillighet luftet fra flere hold. Den ene av partiets to stortingsrepresentanter, Borghild Tenden fra Akershus, gikk i et intervju med DN før møtet langt i å forsvare tvangssammenslåing.

Venstres nestleder, Terje Breivik, prøver likevel å avdramatisere. Selv om det er en økende erkjennelse i partiet om at tvang kan bli nødvendig i siste instans, er han overbevist om at man kan komme langt uten tvangsmetoder. Hans resept er en betydelig desentralisering av oppgaver fra stat til kommune. Dette vil ikke minst gjøre det mer meningsfylt å være lokalpolitiker, mener han. 

Både i Venstre og KrF viser man gjerne til de danske erfaringer som en farbar vei. I 2007 ble antallet kommuner redusert fra 275 til ca. 100, etter at en ny helsereform sørget for at viktige statlige oppgaver plutselig ble et kommunalt ansvar. Nedre grense for kommunestørrelsen ble satt til 25.000 innbyggere.

– Jeg har sans for den danske modellen. Dessuten er det blitt en helt annen holdning til kommunesammenslåinger enn da jeg selv var ordfører i Ulvik for ti år siden, sier Breivik.

Han minner om at nye generasjoner, som opererer digitalt, knapt aner hvor kommunehuset ligger.

De fire nestlederne vender tommelen ned for å satse på videre interkommunalt samarbeid som alternativ til sammenslåinger. Manglende folkevalgt styring er innvendingen. Per Sandberg sier det ellers slik:

– Det gir bare økt byråkrati. Den type samarbeid er det største hinderet for kommunesammenslutninger. 

– Slå sammen sørpå!

Rundt om i kommune-Norge følger man med argusøyne den økende utålmodigheten på riksplan. Men det fins knapt en ordfører lenger som ikke innser at dagens kommunestruktur er antikvert. De fleste reagerer likevel instinktivt mot overstyring og tvang. Mandag Morgen har gått ordførere fra ulike landsdeler nærmere på klingen.

Høyres Eivind Holst er ordfører i Vågan kommune i Lofoten. Han er positiv til at kommunekartet i Norge blir tegnet på nytt. Men den nordlandske ertekroken stikker åpenbart fram: – Det er helt klart et behov for å slå sammen mange kommuner sørpå som ligger tett som hagl, og der avstanden mellom rådhusene ofte ikke er mer enn en knapp halvtimes kjøring. Da tenker jeg faktisk ikke bare på kommuner i Vestfold.

Man burde ha gjort dette for lenge siden, slik at vi her nord kan få tilbakeført mer for ressursene våre, for eksempel til modernisering av transportsektoren, sier Holst.

– Men jeg registrerer at det er forbausende mange som bare regner på antall hoder når de snakker om sammenslåing. Det er idiotisk! De ser tydeligvis helt vekk fra avstandskostnader. Se bare på Finnmark, der kommunene er meget vidstrakte. Både der og mange andre steder vil det være ulønnsomt å slå sammen kommuner. 

I Nøtterøy kommune i Vestfold er ordfører Roar Jonstang (H) mentalt forberedt på at en sammenslåing med Tønsberg, og trolig også Tjøme, vil tvinge seg frem. De tre kommunene har til sammen over 65.000 innbyggere.

– Alt ligger til rette for en storkommune på sikt, ettersom vi har et felles handels- og arbeidsmarked. Hver for seg klarer vi oss godt i dag, men vi innser at det blir kamp om de gode hodene. Samhandlingsreformen er et eksempel på det. Vi har allerede et utstrakt interkommunalt samarbeid, og for litt siden hadde vi et felles formannskapsmøte for de tre kommunene, sier Jonstang. 

Han understreker samtidig at politikere og innbyggere må være overbevist om at sammenslåing lønner seg. Derfor må de sentrale myndigheter sørge for tilstrekkelige insentiver i form av større overføringer til kommunene.

Frustrerte lokalpolitikere

KS er en annen mektig aktør som venter spent på sentralmyndighetenes agenda. Som leder i KS registrerer Gunn Marit Helgesen (H) at det er nesten unison erkjennelse i kommune-Norge at det bør skje betydelige endringer i kommunestrukturen. Og det haster. Man ser over alt i småkommunene er det er problemer å skaffe fagfolk på ulike områder. Derfor er tjenestetilbudet skadelidende. Det interkommunale samarbeidet fungerer riktignok bra, ifølge KS-lederen, men det har store minussider og skaper mye frustrasjon blant lokalpolitikerne. Samarbeidsorganene er gjerne helt utenfor folkevalgt styring.

KS-lederen merker at det er skjedd en betydelig modningsprosess bare de siste ti årene:

– Selv om det er mye følelser knyttet til kommunesammenslåing, vil det nok være avgjørende for mindre kommuner hvis de blir overbevist om at det virkelig lønner seg å gå sammen med andre. I dag lønner det seg ikke, fordi de i så fall taper blant annet småkommunetillegget. Derfor ønsker vi fra KS’ side å forhandle med staten om økonomiske insitamenter og overføring av oppgaver. 

– Men vi kan ikke hoppe bukt over geografien. Avstander må telle med. Vinje i Telemark for eksempel, har større areal enn hele Vestfold fylke. Derfor er det neppe noe å hente på å slå sammen Vinje og Tokke, sier Helgesen.

Hun er negativ til å arrangere folkeavstemninger, for de vil alltid mane frem motkrefter som spiller systematisk på følelser. De folkevalgte må selv ta ansvaret når kommunesammenslåing er tema, sier Gunn Marit Helgesen.