Kinesisk på timeplanen

Interessen for å lære kinesisk har fått et veldig oppsving de siste årene. I mange norske byer og tettsteder kan man derfor nå lære kinesisk både på ungdomstrinnet og i videregående skole, i Bergen til og med i barneskolen enkelte steder.

– Tendensen er at kinesisk er i ferd med å gå forbi russisk, målt i antall elever som tar dette språkfaget, sier seniorrådgiver Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenteret som er tilknyttet Høgskolen i Østfold. Doetjes har oversikt over skolene som har dette språktilbudet. Han anslår at rundt 200 elever i ungdomsskolen og like mange i videregående fordyper seg i det kinesiske språks hemmeligheter. Plusser vi på et hundretalls elever i barneskolene i Bergen blir det totalt et halvt tusen unge nordmenn. Og helt øverst på utdanningsstigen finner vi ytterligere et par hundre studenter ved landets største universitet.

En av flaskehalsene i skolen er å skaffe kvalifiserte lærere. Det samme gjelder læremateriell. Men allerede fra neste år blir det atskillig bedre, ifølge Doetjes.

Statssekretær Elisabet Dahle i Kunnskapsdepartementet sier i en kommentar til Mandag Morgen at det er «kjempeflott» at det enkelte steder gis tilbud om undervisning i kinesisk. Men departementet vil ikke pushe på. Det får være opp til det lokale initiativ i hver kommune, bl.a. basert på de lærerkrefter som er tilgjengelige. Fra myndighetenes side er ikke kinesisk prioritert fremfor andre fremmedspråk.

Fra neste høst vil det i Bergen være mulig å få undervisning i kinesisk på alle ni trinn fra 5. skoleår til og med videregående skole, forteller rektor Arne Larsen som er koordinator for undervisningen ved de fire ungdomsskolene i byen som har dette språktilbudet. I tillegg har tre barneskoler allerede høstet de første erfaringer med å sette elever i femte klasse (10-åringer) i gang med å lære kinesisk. 

– Det startet på ungdomstrinnet for tre år siden, som et høyst frivillig tilbud for motiverte elever. Vi var heldige og fikk tak i kinesiske kvinner som er gift med norske menn. De gikk i gang med undervisning med stor entusiasme, og det har vist seg at frafallet blant elevene har vært lik null. Etter det første forsøksåret har tilstrømningen vært enorm. I dag er det rundt 200 ungdommer som lærer kinesisk på de fire ungdomsskolene. Tar vi med elevene på barneskolene og i videregående, blir tallet over 300, sier Larsen som er rektor ved Skranevatnet skole.

Han mener at det er en myte at kinesisk skal være så ufattelig vanskelig å lære. Det er også verdt å notere seg at dyslektikere åpenbart har et fortrinn, ettersom de kinesiske skrifttegnene er bilder.

Hva mener så pedagoger om å sette norske 10-åringer til å lære dette fremmedspråket?

– Erfaringene viser entydig at det er et ideelt stadium, for barna er åpne og lærer fort. Det er forbløffende å høre disse elevene føre samtaler med kinesere som kommer på besøk, sier Arne Larsen som presiserer at kinesiskundervisningen i høyeste grad er frivillig også på barnetrinnet.

Også foreldrene er «med» og legger for dagen stor entusiasme. Flere av dem er ansatte i Statoil, og ser dermed av flere grunner verdien på lang sikt av at podene deres skaffer seg innsikt i det kinesiske språket.

 Larsen forteller videre at samarbeidet med den kinesiske ambassaden i Oslo er forbilledlig. Undervisningsattachéen har vært i Bergen flere ganger. Fra kinesisk side er det stor entusiasme for å stimulere norske gutter og jenter til å lære språket. 

Det er mye takket være Bergen Konfutse Institutt at kinesisk har fått vind i seilene ved mange skoler ellers i landet. Instituttet er behjelpelig med å skaffe kinesiske lærere med pedagogisk kompetanse. Instituttet er det eneste i sitt slag her til lands, som ett av de 360 tilsvarende instituttene andre steder i verden.

Sterkt press på universitetene

På universitetsnivå har man etter hvert fått gode erfaringer å bygge på, ettersom Universitetet i Oslo har hatt undervisning i kinesisk i over førti år. Forskningsleder Rune Svarverud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk opplyser til Mandag Morgen at rundt to hundre studenter er i gang med bachelorgraden i kinesisk. Hvert år blir det tatt opp 50-60 nye studenter. Nåløyet er trangt, for mange må dessverre avvises. Budsjettrammer og antall lærekrefter setter begrensninger. Kinesisk er et ytterst krevende språk som forutsetter at studentene blir fulgt tett av lærerne. Det betyr i klartekst få studenter pr. lærer (se figur).

Svarverud nevner at det har vært en eksplosjonsartet økning i antall studenter. Det er nå fem ganger så mange som starter på kinesiskstudiet som for ti år siden. Det merkes til en viss grad at en del av studentene har hatt kinesisk i videregående skole. En viss porsjon studenter er for øvrig andre- og tredjegenerasjons kinesere i Norge som føler behov for å bli bedre i språket.

– Hvilken yrkeskarriere åpner seg så?

– Noen går til næringslivet, andre til offentlig forvaltning, mens noen blir tolker og oversettere, sier Svarverud.

Også Universitetet i Bergen henger seg nå på. Rektor Sigmund Grønmo opplyser at det i løpet av høsten blir lyst ut et professorat i kinesisk, og målet er å få på plass ytterligere en lærerstilling. Dermed kan man starte systematisk undervisning i kinesisk på universitetsnivå i Bergen høsten 2013. Planen er å tilby undervisning for et titalls studenter i første omgang.

– Dette er en ambisjon vi har hatt lenge. Vi har i samarbeid med Konfutse Instituttet riktignok arrangert noen kurs allerede for elever som har hatt kinesisk på videregående skole. Det er ingen tvil om at interessen for kinesisk har økt kraftig i senere tid, og det er en tilsvarende skuffelse blant studentene over at vi i dag ikke allerede har et slikt studietilbud, sier rektor Grønmo.

Fremsynte næringslivsledere følger med argusøyne, og tilsvarende glede, den store interessen for kinesisk blant norske elever. Det gjelder naturlig nok mest i bransjer som driver internasjonalt.

Oppglødd skipsreder

Skipsreder Morits Skaugen er en av dem. Han er en av pionerene når det gjelder å satse tungt på kinesisk skipsindustri. I årevis har rederiet I.M. Skaugen, som han leder, kontrahert en lang rekke skip som er bygget ved verftene i Shanghai. Han vet av erfaring hvor mye språkkunnskaper betyr for å oppnå fortrolighet hos motparten, og det gjelder i særdeleshet i møte med kineserne. Kulturforskjellen er i seg selv en utfordring, minner han om.

Skaugen er oppglødd over at norske elever allerede tidlig på grunnskoletrinnet nå får anledning til å gi seg i kast med kinesisk, for det er et skrikende behov i det norske samfunnet for folk med kinesiske språkkunnskaper. Dess tidligere ungene starter, dess bedre, sier han. Det er i hvert fall for sent å sette ferdigutdannete ingeniører til å lære seg språket. Da har de fleste andre ting å tenke på enn å begynne med krevende og langvarige språkstudier. Selv har han en sønn i slutten av tjuveårene som har lært seg å snakke flytende kinesisk.

– Det tar minst tre-fire år å nå det stadiet, ifølge ham selv, sier rederen til Mandag Morgen.

Selv behersker han ikke kinesisk, men han har opplevd mang en gang på nært hold hvordan kineserne stråler opp og straks blir mer imøtekommende når de får en nordmann i tale som behersker deres eget morsmål. Språk er uten tvil en viktig nøkkel til suksess, understreker Morits Skaugen.

Som forretningsmann er han også i videre forstand bekymret over de jevnt over svake språkkunnskapene blant nordmenn. Myndighetene har i alle år forsømt fremmedspråkene i undervisningen. 

– Det gjelder selvsagt ikke bare kinesisk. Det er noe som er galt når man innbiller seg at det er tilstrekkelig å kunne engelsk og så litt «bar-spansk» i tillegg, sier Skaugen.

Den tidligere Ap-politikeren Rita Tveiten fra Hordaland kan skrive under på det meste av det Skaugen sier. Etter å ha vært stortingsrepresentant et par perioder kastet hun seg ut på dypt vann – som forretningskvinne i Kina. Det begynte med at hun i 1995 deltok på FNs kvinnekonferanse i Beijing og ble så fascinert av det kinesiske språket at hun bestemte seg for å lære seg så mye som mulig. Tveiten så samtidig en fremtid i å selge norsk laks i Kina. Hun bosatte seg i landet og gikk på med krum hals både for å lære og å selge. Det så lenge lovende ut. Men da Stortingets nobelkomite provoserte de kinesiske myndighetene for to år siden, var det kroken på døren. Levebrødet forsvant. Men det er en annen historie.

– Skal man drive forretninger i Kina, må man spise og drikke med kineserne, være sosial og kort sagt bruke tid på å omgås dem. Da er språkkunnskaper alfa og omega.

– Jeg vil ikke skryte og påstå at jeg er blitt en kløpper i kinesisk. Men jeg greier meg i dagligtale. På forretningsmøter, med forhandlinger og avtaler som skulle undertegnes, kunne jeg ikke greie meg alene. Men jeg hadde enorm fordel av å kunne en del. Det satt kineserne stor pris på. Det har litt med kinesernes nasjonale stolthet å gjøre, for ambisjonen er at språket de snakker skal bli et verdensspråk på linje med engelsk, sier Rita Tveiten.

Selv var hun over 40 da hun gikk i gang med språkstudiene. Det var ikke akkurat optimalt, medgir hun. Ingenting er bedre enn at elevene begynner å snuse på kinesisk allerede i barneskolen, slik hun ser det.

– Holder de fast på dette språket videre i utdannelsen, og så for eksempel velger ingeniørstudiet til slutt, kan jeg garantere at de skyter gullfuglen! lyder Tveitens spådom.

Viktig å oppholde seg i Kina

Silje Båtsvik Risholm (33) arbeider med salg og markedsføring hos Hallvard Lerøy AS, en del av Lerøy Seafood Group, og som satser sterkt på eksport av laks til det kinesiske markedet. Hun snakker kinesisk flytende, og er forståelig nok en nøkkelperson hos Lerøy når det gjelder kontakt med kineserne. Risholm kan stå som en typisk representant for unge arbeidstakere som er gull verdt for norsk næringsliv som ønsker innpass i Midtens Rike. 

Hun har studert statsvitenskap og har en bachelorgrad i kinesisk fra Universitetet i Oslo. Dessuten har hun bodd seks år i Beijing før hun kom til Lerøy-konsernet i Bergen for et par år siden.

Risholm legger ikke skjul på at kinesisk er et krevende språk å lære, og det innebærer mye pugging. Selv om man i møtet med kinesiske næringsdrivende kommer langt med engelskkunnskaper, blir enda flere dører åpnet når kineserne møter en utlending som behersker deres eget morsmål. Det har hun hatt gleden av mange ganger.

– Hva lå bak og var drivkraften da du bestemte deg for å satse på et så krevende språkstudium?

– Det var, kort sagt, et ønske om å kunne kommunisere direkte med folk i Kina, og en overbevisning om at det er viktig med språk for å kunne samarbeide og samhandle, sier Silje Båtsvik Risholm.