Islamsk finanssektor opplever vekst igjen

I februar lanserte Dow Jones en egen indeks for banker og forsikringsselskaper som tilbyr lån og forsikring i pakt med sharia og Koranen. Dow Jones Islamic Market Global Finance and Takaful Index er en oversikt over verdiutviklingen for banker og forsikringsselskaper som er i pakt med muslimenes hellige bok, Koranen, og de lover og regler Koranen og sharia gir om økonomi (se tekstboks).

Den nye indeksen er en utvidelse av indekstilbudet som startet med Islamic Market fra 2002. Islamic Markets indeks viser at sharia-markedet har hatt en rivende utvikling som fordoblet verdien på bare sju år – helt frem til gjeldskrisen i Gulfstatene i 2009-10. Fallet i 2009 satte indeksen «tilbake til start». Etter at snart halve 2011 er unnagjort, er imidlertid indeksen allerede tilbake på sitt toppunkt, og det er mange tegn på at det kan ventes ytterligere vekst innen islamsk banksektor, både i Europa og globalt (se figur 1).

Verdien i islamske banker er i dag anslått til vel tusen milliarder dollar og utgjør cirka 1 prosent av verdens bankmarked. Klart størst verdier innen «islamic banking» finner vi i Iran, der nærmere 300.000 millioner doller er investert gjennom shariabanker. Saudi-Arabia og Malaysia følger etter med «sharia-verdier» for mer enn 100.000 dollar (se figur 2). Men interessen er økende også i Vesten.

– Både Frankrike, Italia, Nederland, Tyskland, Spania, Russland og flere i land Øst-Europa har flagget interesse for islamsk finans, sier den London-baserte forretningsadvokaten David Barzilai i advokatbyrået Norton Rose til Mandag Morgen. 

Frankrike har nylig lempet på sine skattebetingelser for å tiltrekke seg flere islamske banker, og Tyskland er nær ved å få sin første shariabank.

– Hoveddrivkraften bak interessen er ikke å betjene muslimske kunder i Europa, men å tiltrekke seg olje-kapital fra de muslimske landene i Midtøsten, sier Barzilai. Han peker på at dette er godt synlig i Storbritannia, der bare en av landets fem godkjente islamske banker driver utlån til privatmarkedet.

– Islamic Bank of Britain er den eneste banken som driver utlån til privatpersoner, og  de tjener heller ikke spesielt godt med penger på det, sier han. De store pengene ligger i næringslivet.

I Norge har det så langt vært lite interesse for å starte med islamsk bankvirksomhet (se tekstboks på side 22).

Unngikk finanskrisen

Finanskrisen i 2008-2009 slo ikke inn med full kraft i sharia-sektoren. Tvert imot ga den vind i seilene til det som av mange lenge ble oppfattet som en mer konjunkturrobust bankdrift enn den konvensjonelle.

Men så kom gjeldskrisen i Gulfstatene i 2009-2010. Sharia-bankenes markedsverdi stupte. I løpet av 2010 kom de likevel tilbake til høydene fra før finanskrisen.

Ifølge Dow Jones Islamic Market er det 5 milliarder dollar i deres indekser med 125 shariabanker. En annen indeks er FTSE Shariah Global Equity Index Series. Globalt viser den en vekst i islamsk finans de siste fem år på 33 prosent. I fjor var vekstren på 16 prosent. I Asia har veksten over fem år vært på 95 prosent, i Europa 32 prosent.

Ifølge Det internasjonale pengefondet, IMF, var veksten i islamsk finans på 15 prosent fra 2001 og frem til finanskrisen. I Asia har veksten vært ekstra høy, men hovedmengden av pengene er fortsatt basert i  Midtøsten.

Globalt er det Malaysia og Indonesia som har vært ledende land i utviklingen av islamske banker, i Europa er det britene og London som har vært sentrum. Ideen kom imidlertid fra  Egypt der bankdrift i pakt med Koranen fikk et visst omfang rundt 1975. 

Et av hovedprinsippene er å unngå rente, i likhet med mange vestlige såkalt sosiale eller etiske banker – som norske Cultura.  Istedet opererer shariabankene med et slags «høyavdrags-prinsipp». 

Den norske jusstudenten Farooq Ansari har spesialisert seg på islamsk finans og forklarer prinsippet

– Banken og kunden kjøper et objekt sammen, og kunden betaler avdrag eller «leie» til banken i stedet for rente. Skulle det man kjøpte falle i verdi, taper ikke bare kunden, men også banken, forklarer Ansari.

Dermed er utlåner og låner i samme båt når det gjelder risiko, men banken tar ikke profitt av lånetakeren. Samtidig er situasjonen den at hvis en islamsk bank går med tap, vil også kontohavere gjøre det. 

– De kan til og med risikere å miste hele kontoen, sier Ansari. 

Dette er i strid med dagens norske bankgaranti og er en av mange lovhindringer som gjør at det ikke har vært etablert shariabanker i Norge, ennå.

Et annet hinder er at skatteloven ikke gir fradrag for gjeldsrenter for shariagodkjente finansieringmåter. Det gjør imidlertid skattereglene i Storbritannia, som har foretatt mange lovendringer siden 2003 for å gi rom til islamske banker. Storbritannia har mer enn fem islamske banker og over 20 islamske utlånsinstitusjoner.

Tyskland venter sin første shariabank snart, med midler fra Tyrkia. Imidlertid har det vært mye motstand mot dette, ikke minst fordi sharia også er forbundet med primitive avstraffelser og fudamentalistisk islamisne.

Vekst i vente

Til tross for en del motstand mener shariabank-bransjen selv den ligger an til mer vekst. 

– Vi merker at rammebetingelsene blir bedre. Særlig er det merkbart med de lovendringene Frankrike har innført det siste året, sier Ali Shata, advokatfullmektig i Norton Rose. 

Frankrike har gjennomført skattereformer som i mindre grad skattlegger den typen overføringer som forekommer oftere i islamsk finans enn konvensjonelle banker. Shata sier hun også merker at banker og andre klienter viser interesse for å legge til sharia-produkter i porteføljen. 

–  I stor grad handler det om å kapre kunder i Midtøsten, ikke i Europa, sier hun. 

Internasjonalt har den største klampen rundt islambankenes vekstfot vært at det av politiske grunner er umulig å drive slike banker i vekstøkonomiene India og Kina.

– Hvordan vil revolusjonene i Midtøsten påvirke utviklingen?  

– Det er vanskelig å si hva hendelsene i Egypt og Tunisia vil bety på sikt. Omveltningene gjør naturlig nok at noen aktører blir nervøse. Samtidig har uroen økt oljeprisen, slik at statene i Midtøsten akkumulerer enda mer kapital som må investeres. Det igjen skaper enda større behov for å tilby islamsk finans i Europa og andre steder. Men det er fortsatt tidlig å si noe sikkert om hvilken effekt omveltningene i Midtøsten vil ha på islamsk finans, sier Shata. 

– Er Skandinavia interessant for islamsk finans? 

– Islamske investorer ser etter finansielle muligheter overalt. Skandinavia har også potensial. Ikke på grunn av sin muslimske befolkning, men på grunn av sin økonomi. Investeringsobjektene i oljesektoren og investeringsobjekter som er bevegelige, slik skip er, er generelt attraktive for islamsk finans, sier hun.