Illusjon at internett gir mer demokrati

I 2010 ble internett nominert til Nobels fredspris. Både kjendiser, medier og tidligere vinnere stilte seg bak nominasjonen, og bladet Wired lanserte uttrykket «Weapons of Mass Construction» som folket kan brukes til å knuse hat og konflikter, og spre fred og demokrati.

– Hvilket internett er Wired egentlig på? spør Evgeny Morozov i boken «The Net Delusion – How Not to Liberate The world», som kom ut forrige uke.

Morozov tar et kraftig oppgjør med hvordan Vesten ser på internett som et slags magisk frihetsnett, som bringer fred og demokrati til verden med bredbånd. Eksemplene er nemlig mange på at det motsatte skjer, mener den unge forfatteren fra Hviterussland (se tekstboks).

Den såkalte «twitter-revolusjonen» i Iran sommer 2009 er en myte Morozov avkler i boken. At Twitter bidro til å holde demonstrantene i Teheran sammen, er bare tull, mener han. Det viste seg at kun et fåtall iranere har tilgang på Twitter, og at de som twitret om opprøret befant seg alle andre steder enn i Teherans gater. I stedet var det presteregimet som brukte sosiale medier til overvåkning og skremselspropaganda.

Det enorme fokuset på internett har også ført til at autoritære regimer i større grad har fått opp øynene for slike sosiale nettverk. De har enten strammet inn tilgangen eller brukt dem aktivt til overvåkning, noe sosiale medier gjør atskillig enklere, med bilder og nettverk. I tillegg brukes nettet til både propaganda og veldig mye til passivisering – hvem gidder å protestere når man har fri tilgang til digital underholdning døgnet rundt?

Morozov ser selvfølgelig at internett kan fungere som et utmerket verktøy for å spre informasjon og opplyse borgere. Men det kan like gjerne brukes til det motsatte. Vi har vært preget av en kombinasjon av naivitet og overdreven optimisme – en nett-hybris – som kan gjøre mer skade enn gagn, hevder han, og foretar en grundig gjennomgang av flere sider ved den nye nettkulturen, med kapitler som «Why the KGB wants you to join Facebook» og «Why Kierkegaard hates Slacktivism» (slacktivism brukes om tendensen til å melde seg inn i grupper eller «like» gode saker på nett, og så føle at man har gjort sitt for å redde verden i dag).

Prinsipper på prøve

En amerikansk undersøkelse fra i sommer konkluderte med at folk stoler mindre på myndighetene enn før. De største bekymringene er overvåkning av privatlivet, tap av borgerrettigheter og at noen skal lese og kartlegge e-post og internettbruk. Og i Norge skaper regjeringens ønske om å innføre EUs datalagringsdirektiv høylytt debatt, og sterkt engasjement.

– Det har vært en vekker, og det trengte mange, mener Anders Brenna, leder av organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet. Han er forøvrig internettentusiast.

– Jeg skulle gjerne sett at nettet fikk fredsprisen, så fort som mulig, det har gjort så enormt mye positivt for verden, sier han.
Men at det blir fokus på personvern og på hvem som skal ha tilgang til hvilken informasjon om hver enkelt, er bra. Veldig bra, synes han.

– Det er et paradoks at myndighetene forsøker å styrke personvernet i forhold til firmaer, som ved å forsøke å forby cookies, samtidig som de jobber for det stikk motsatte for seg selv.

Det er ikke bare datalagringsdirektivet som har satt personvern på dagsordenen, påpeker Brenna. Teknologi gir nye kontrollmuligheter på flere områder.

– I Bergen hadde vi en sak der politiet innkalte hundre menn for DNA-sjekk. De ble utvalgt fordi mobiltelefonen deres hadde befunnet seg i et område i samme tidsrom som det var begått en grov voldtekt. Men metoden, å ta en sånn sveip og kreve DNA av en hel gruppe, vakte sterke reaksjoner. Hvor mye vet de egentlig om deg? Dette skaper uro.
Brenna tror vi vil se atskillig mer om dette og lignende temaer fremover.

Hva med de kommersielle aktørene, er de noe særlig bedre?

– Man skal være bevisst. Google lagrer mye, og gjør noen feil, men har vært flinke til å rette det opp og ta sine mistak på alvor. Facebook stoler jeg mindre på, men bruker det. Hvis du ikke vil være med, kan du jo bare la være, sier Anders Brenna.

Tror på motreaksjon

Forfatter og teknologiblogger Eirik Newth begikk for noen uker siden det mange ville omtalt som «digitalt selvmord»: Han slettet facebook-profilen sin. Men han lever i beste velgående, likevel.

– Det var flere grunner til at jeg kuttet ut Facebook, men hensynet til personvern veide tungt. Vi er inne i en prosess nå, der man samler inn og sprer sensitiv informasjon, men problemet er at vi ikke vet hvor det vil ende.
Problematikken gjelder ikke bare Facebook, påpeker han.

– Google, Apple og altså Facebook er vel de som utmerker seg ved å ha et veldig lite avklart forhold til personvern. Og at de tre største aktørene sliter med problematikken, bør være en tankevekker, sier Newth.

Det siste året har vi sett mange eksempler på at personvern ikke står så høyt i kurs hos de største kommersielle aktørene på nett. Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg sa i et intervju med Tech Crunch at “the age of privacy is over». I et intervju med CNN om Google Street View kom Google-sjef Eric Schmidt med denne kommentaren: «Liker du det ikke, kan du flytte» – en forsnakkelse som ble redigert ut av intervjuet,  men som selvfølgelig lakk ut på nettet like etter. Det er enkelt­episoder, men de har fått mye oppmerksomhet og skapt debatt blant brukerne.

– Det selskapene tilbyr, er gode tjenester. Det de selger, er informasjon om oss, sier Newth. – Dette er hittil blitt sett på som en helt grei trade-off for brukerne. Du gir fra deg informasjon og får en bedre tjeneste, leverandøren kan bruke informasjonen til å spesialisere annonser, det er jo vinn-vinn. Men de har bygget opp en helt enorm samling om informasjon, og jeg tror at på et eller annet tidspunkt vil selskapene gå for langt. Da vil vi se motreaksjoner. Og det kan skje ganske snart.

At saken om apps som stjeler informasjon fikk så lite oppmerksomhet, synes jeg var underlig. Folk har tro på at man er trygg på nettet. Man har tillit til tilbyderne, men om den tilliten misbrukes, vil det få store konsekvenser. Facebook kan ha de beste intensjoner, men historisk sett har mange prosjekter med gode intensjoner fått negative konsekvenser. Jeg vet ikke om det vil skje, men som sagt – vi står midt oppe i en prosess, og det er viktig at det blir debatt om dette.

Grensene flyttes

At teknologer er bevisste brukere, er naturlig. Men hvordan er det hos den jevne bruker, mannen i Google Street View? Er folk mer eller mindre opptatt av personvern?

– Det er signaler som tyder på begge deler, ifølge direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

– Noen ser på det faktum at flere går inn og bruker personlige innstillinger på Facebook som et tegn på at folk er mer opptatt av personvern.  Andre undersøkelser viser at folk ikke er så fryktelig opptatt av det. De vil ha gode brukeropplevelser. Det er også sånn at grensene for hva som tolereres dyttes. Lokaliseringstjenester, som Facebook places, ville nok skapt ramaskrik for tre år siden. Nå er det ikke så mye snakk om det.

Datatilsynet mener å ha observert en tendens til at personvernutfordrende innsamling og lagring av personopplysninger bagatelliseres.

– Samtidig er det mye som har skjedd som gjør at problematikken kommer nærmere på folk enn tidligere, sier Thon. Datatilsynets tjeneste slettmeg.no, har hatt i snitt 70.000 sidetreff i måneden siden oppstart i mars 2010, og svart på over 3000 henvendelser, om alt fra konkrete krenkelser til generell rådgivning.

– Det er viktig å ha en slik tjeneste for å rette opp krenkelser som skjer. Men det er utfordrende at mye skjer på uregulerte områder. At prinsippene blir debattert er uansett bra.