Hjerneskanning avslører moral
En mannlig student ved Norges Handelshøyskole ligger klar for hjerneskanning foran en MR-maskin på Haukeland universitetssykehus i Bergen. Radiografen spør ham om han har pacemaker, metall i kroppen eller dren i hodet.
Svaret er nei.
Studenten er klar. Det er rett før skal han inn i maskinen som skal skanne aktiviteten i hjernen hans. Han får på seg noen spesialbriller. Når han kommer inn i MR-maskinen vil det komme opp noen oppgaver på en skjerm som han skal løse. Oppgaver som vil kreve noen økonomiske valg.
I kontrollrommet ved siden av, der MR-maskinen styres fra, står forskere fra Norges Handelshøyskole (NHH) ved siden av en radiograf og følger med på en dataskjerm. Målet er å finne ut hvorfor denne studenten, og 46 andre forsøkspersoner, tar de økonomiske valgene de gjør.
Moralsk motivasjon
Scenen ovenfor ble beskrevet i NHHs magasin NHH Bulletin da forsøket fant sted. Den nevroøkonomiske studien er den første i sitt slag i Norge, og det er forskere fra The Choice Lab ved Norges Handelshøyskole (NHH) og hjerneforskere fra Bergen fMRI Group ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus som står bak forskningen.
– Tradisjonelt har økonomiske modeller forutsatt at folk er rasjonelle og opptatt av å ivareta sine egeninteresser når de foretar økonomiske valg. Våre studier av motivasjon handler om hvorvidt folk er moralsk motiverte og et viktig tema i så måte er fordelingspreferanser, sier Alexander Cappelen, professor i økonomi og etikk ved NHH.
– Hvordan tenker folk omkring ulikhet? Er det slik at folk misliker ulikhet, eller er det slik at vi noen ganger liker ulikhet?
Professoren lar spørsmålene henge i luften.
I forkant av hjerneskanningen i MR-maskinen på Haukeland fikk forsøkspersonene noen enkle, men reelle arbeidsoppgaver som de tjente penger på. De puttet brev i konvolutter for studieadministrasjonen.
En etter en ble de deretter plassert i hjerneskanneren. Her inne ble de koblet sammen med en annen deltager.
De fikk vite at den ene har jobbet lenger enn den andre, og de to i sum har jobbet i to timer. Tilsammen gir dette en inntekt på 1000 kroner. Cappelen forteller at de i en del av forsøket matchet folk som hadde jobbet kort tid og lang tid med oppgavene, og presenterte dem for ulike fordelinger av pengene. For hver gang forsøkspersonen vurderte en fordeling, ble aktiviteten i hjernen målt.
– Hva synes du hvis du får 250 kroner og den andre 750? Eller hva hvis du får 100 kroner, mens den andre får 900? Betyr det noe hvor lenge du selv har jobbet sammenlignet med den andre?
Rettferdig ulikhet
Mens forsøkspersonene ble stilt ovenfor en rekke slike valgsituasjoner, ble blodgjennomstrømmingen i hjernene deres målt i MR-maskinen.
– Det er noen områder i hjernen som aktiveres når vi opplever gode ting. Dette har tidligere forskning vist. Det vi har sett på i denne studien, er hvordan disse belønningssentrene i hjernen reagerer når forsøkspersonene opplever at rettferdigheten eller urettferdigheten øker, forklarer Cappelen.
En amerikansk nevroøkonomisk studie som ble publisert i Nature i 2010, hevdet at folk misliker ulikhet. De norske forskerne reagerte på funnene, og ønsket å tilbakevise tolkningen. De funnene som er gjort i den norske studien viser da også noe ganske annet.
Forsøkspersonene opplevde at det var greit å få mindre betalt enn den andre så lenge de visste at den andre har lagt ned en betydelig større innsats. (Dobbelt så mye eller tre ganger så mye tid.) Det oppleves imidlertid ikke som greit å få mindre betalt hvis de hadde jobbet like mye eller mer enn den andre.
– Vi reagerer altså positivt på ulikhet hvis det reflekterer ulik innsats. Det folk grunnleggende sett har en aversjon mot, er urettferdighet, ikke ulikhet, sier Cappelen.
Et annet moment forskerne har sett på ved å kjøre regresjonsanalyser, er hvordan folk avveier økt egeninteresse opp mot rettferdighet.
– Det vi finner, er at folk verken er fullkomne helger eller fullkomne egoister. Vi er villige til å foreta en avveining mellom penger til oss selv og et bidrag til økt rettferdighet. Vi finner at vi er villige til å betale for redusert urettferdighet, dersom urettferdigheten reduseres tilstrekkelig, sier Cappelen, som betegner dette er et viktig resultat.
– Det som er slående her, er at vi får fram de samme relative tallene når vi spør folk om slike avveininger som når vi baserer oss på data om blodgjennomstrømming i hjernen.
Kan påvirke belønningssystemer
Forskernes funn har fått oppmerksomhet internasjonalt, og de har publisert artikler både i American Economic Review og i tidsskriftet Science. Men har resultatene noen betydning utover den akademiske interessen? Kan de få noen praktiske konsekvenser ute i arbeidslivet?
Ja, mener Alexander Cappelen
– De kan påvirke måten vi forstår rettferdighet på og måten vi utformer belønningssystemer og skattesystemer på. Et kjernespørsmål i politikk er om all ulikhet i inntekt er urettferdig eller om noen ulikheter – og da særlig de som reflekterer ulik innsats – kan sees på som rettferdige.
