CHATTER MED KOMMUNEN: Ved å logge seg inn på helsenorge.no kan brukere og hjemmetjenesten i Drammen kommune snakke direkte sammen. Alle samtaler lagres også automatisk.
Drammen kommune
Chatter med hjemmetjenesten
Drammen kommune startet med prosjektet digihelse ved årsskifte, og er nå godt i gang.
Nå kan de som mottar hjemmetjenester av kommunen, kommunisere direkte med hjemmesykepleien gjennom nettsiden helsenorge.no. Når man får en ny melding der inne, tikker det også inn et varsel på SMS, slik at man kan logge seg inn for å lese.
Fordelen med å kommunisere med både brukere og pårørende digitalt, er mange, forteller IKT-rådgiver i kommunen, Emilio Jensen Granados.
– Mange som mottar tjenester i dag, opplever seg bundet opp av de tidspunktene som hjemmetjenesten kommer til dem. Vi ser at de opplever økt mestring og selvbestemmelse ved å kunne endre på disse tidspunktene selv, sier Granados til Velferd.no.
FREMTIDEN: Dette er en tjeneste som er kommet for å bli, sier IKT-rådgiver i Drammen, Emilio Jensen Granados. (Foto: Drammen kommune)
Frivillig tilbud
Drammen har jobbet med digihelse siden 2017. Det ligger en grundig kartlegging bak beslutningen om å først teste ut løsningen i hjemmetjenesten.
Blant annet har kommunen samarbeidet tett med både Oslo og Asker, som begge har erfaring med å snakke digitalt med brukere av hjemmetjenesten.
Da avgjørelsen var tatt om å prøve i hjemmetjenesten først, satte Drammen kommune ned en prosjektgruppe.
Denne har jobbet målrettet med å få ut informasjon til innbyggerne, samt rekruttere nye brukere og lære opp de som ønsker det.
Dette er en tjeneste som er kommet for å bli
Granados er helt klar på at tjenesten er frivillig å ta i bruk.
– Flere har vært bekymret for at dette skal erstatte andre måter å snakke med kommunen på, som telefon, SMS og fysiske møter, men sånn er det ikke. Digihelse skal være et supplement, understreker IKT-rådgiveren.
Mange er ikke digitale
Samtidig er Granados helt klar på dette er en tjeneste som er kommet for å bli. Kommunen ønsker at så mange som mulig logger seg inn for å snakke med dem digitalt.
Grunnene til det er mange, ifølge rådgiveren.
– Når man ringer kommunen vet man ikke alltid hvem man snakker med. Kanskje vedkommende skriver ned en beskjed på en post-it-lapp, som siden forsvinner. Med den nye løsningen er du sikret at meldingen kommer til rett person, du får svar innen 24 timer og alle meldinger lagres og blir tilgjengelig for de som leser journalen i ettertid, forklarer Granados.
Skepsis i Pensjonistforbundet
Pensjonistforbundet er noe mer lunkne til den nye måten å snakke med brukere av hjemmetjenesten på.
Vi ser en alderseffekt, slik at nesten alle vil komme dit hen at vi ikke klarer å følge med på den digitale fronten hvis vi blir gamle nok.
Bjørg Karin Buttedahl er kommunikasjonssjef i forbundet, og hun minner om at det ifølge SSB er rundt 400.000 nordmenn som ikke er digitalt aktive i dag, av ulike årsaker. Mange av disse er eldre mennesker, påpeker hun.
– I et samfunn der stadig flere tjenester bare er tilgjengelig digitalt, er det en menneskerettslig utfordring å nå frem til alle eldre og tilrettelegge for at de får tilgang på informasjon og tjenester de har krav på, sier Buttedahl til Velferd.no.
Tjenestene skal være like gode
Pensjonistforbundet er opptatt av at rettighetene til de eldre ivaretas, sånn at de som ikke er digitale sikres like god tilgang på informasjon og tjenester som andre innbyggere.
– Dette har de krav på, men det er en utfordring i dag. Dette er også påpekt av Norges institusjon for menneskerettigheter, i en rapport som kom i mars, sier Buttedahl.
NOEN FALLER UTENFOR: Mange eldre er ikke digitalt aktive, eller er aktive på et veldig lavt nivå, minner Bjørg Karin Buttedahl i Pensjonistforbundet om. (Foto: Pensjonistforbundet)
Hun forklarer at selv blant de eldre som er digitale i dag, er det mange som er dette på et veldig lavt nivå. Dermed er det ikke sikkert at de klarer å nyttiggjøre seg nye, digitale tjenester på den måten som det er tenkt.
Buttedahl er glad for at tilbudet om digihelse i Drammen er frivillig, men er likevel bekymret for økt utenforskap hos dem som ikke er digitale.
– Vi forutsetter at alle kommuner som innfører digitale tjenester, har kartlagt hvem som faller utenfor, som dermed får en annen oppfølging, av like god kvalitet, sier hun.
Utfordring å nå ut til alle
Emilio Jensen Granados i Drammen kommune vedgår at det kan være en risiko for at tjenesten fremover blir noe todelt, ved at det går et skille mellom de som er digitale og de som ikke er det.
Et problem som kan oppstå, er at dialogen som brukeren har med hjemmetjenesten over for eksempel telefon, ikke automatisk blir dokumentert. Slik dokumentasjon skjer av seg selv når man kommuniserer gjennom digihelse. Dermed kan informasjon gå tapt hos dem som ikke chatter digitalt.
Hvordan vi håndterer brukermedvirkningen i implanteringen av ny teknologi i dag, har noe å si for hvordan det blir i fremtiden
Samtidig understreker Granados at dette ikke er tilfellet i dag.
– Per nå har vi rundt 30 aktive brukere, og vi jobber for å tilby likeverdige tjenester til alle. For noen er det klart at det oppleves skummelt, og som noe de blir «prakka på» av kommunen. Likevel kan man ikke komme fra at dette er fremtidens tjeneste, sier Granados.
Han peker på at de som er litt yngre i dag bruker digital kommunikasjon til alt, og også foretrekker dette. Derfor er det veien å gå å tilby en form for digital chattetjeneste inn til kommunene også, mener han.
Vi når alle en grense
Buttedahl i Pensjonistforbundet trekker frem at også mange eldre ønsker å ta i bruk digitale hjelpemidler, og at mange i tillegg er flinke til å utnytte det de lærer i praksis.
Samtidig minner hun om at vi alle på et eller annet tidspunkt når en grense.
– Vi ser en alderseffekt, slik at nesten alle vil komme dit hen at vi ikke klarer å følge med på den digitale fronten hvis vi blir gamle nok. Hvordan tar det offentlige hensyn til dette?
Dette er en problemstilling som også IKT-rådgiveren fra Drammen har tenkt på.
Granados mener dette er en utfordring som bestandig vil ligge der, og er innforstått med at også han trolig en dag vil sitte på utsiden av nye, digitale plattformer.
Samtidig er han positiv med tanke på fremtiden.
– Hvordan vi håndterer brukermedvirkningen i implementeringen av ny teknologi i dag, har noe å si for hvordan det blir om noen år. Vi trenger kunnskap om hvordan vi samarbeider om å ta i bruk noe helt nytt, til det beste for innbyggerne våre, sier IKT-rådgiveren.
