Hellas redning og Silvios svanesang

Det nærmer seg 10-årsdagen for euroen og aldri har den europeiske valutaen vært mer truet. Finansmarkedene tviler på betalingsevnen til det gjeldstyngede Hellas og frykten er stor for at andre gjeldstunge EU-land skal gå med i dragsuget (se figur 1). Regjeringen i Athen kjemper en desperat kamp mot klokka for å redusere sitt budsjettunderskudd fra 13 til 8 prosent av bruttonasjonalprodukt – BNP (verdien av et års produksjon av varer og tjenester i landet).

Det er kravet fra den såkalte troikaen – bestående av representanter fra EU-kommisjonen, den europeiske sentralbanken og det internasjonale pengefondet (IMF) – for å utbetale et nytt lån på åtte milliarder euro i oktober. Uten dette lånet vil Hellas være betalingsudyktig og ikke kunne betale sine offentlige ansatte og drive statens tjenester. Lånet er også en forutsetning for å få tilgang på resten av EUs hjelpepakke til landet på 110 milliarder euro. Når den etter planen trer i kraft i november/desember vil Hellas være sikret hjelp de neste to årene – og krisen kan komme til å roe seg.

Sparetiltak som svir

For første gang må regjeringen til sosialdemokraten George Papandreou spare der det virkelig svir – blant egne velgere i offentlig sektor. Det blir kutt i pensjoner og alderstillegg. Dessuten vil 10.000 offentlig ansatte i deltidsstillinger skyves ut i en «arbeidsreserve». I praksis vil det betyr at de mister jobben i løpet av det neste året, mener kommentatorer i Hellas (se tekstboks).

Fagforeningene i Hellas kaller tiltakene «barbariske,» og har varslet streiker gjennom hele oktober. Finansminister Evangelos Venizelos sa i parlamentet i forrige uke at tiltakene er nødvendige, og at de ikke ville vært mulige å få til uten press utenfra. Det oppblåste byråkratiet i Hellas regnes som den største utgiftsposten i landet, men også den som er tøffest å redusere. 

– På noen få uker må vi nå gjennomføre reformer vi ikke har gjort på de siste tiårene. Men det er kreditor og ikke den som får kreditten som har siste ord, slo Venizelos fast. Det er nye ord i Hellas.

Landet innfører også skatteøkninger på bensin, mat, boliger, inntekter og formuer. Befolkningen går tøffe tider i møte. Men for første gang på lenge virker det som om finansmarkedene tror at Hellas mener alvor med sparetiltakene.

Press fra øst

I Tyskland skal kansler Angela Merkel denne uken lose det tyske bidraget til EUs redningspakke for Hellas gjennom parlamentet Bundestag. Tyskland er EUs største økonomi sammen med Frankrike. Paris godkjente pakken tidligere i måneden. De to største økonomiene skal bidra med nær halvparten av garantiene til Hellas. Men Merkel kan ikke lenger stole på sin egen regjering. Både i hennes kristeligdemokratiske parti og blant koalisjonspartneren, de liberale, finnes det åpne motstandere av å gi Hellas mer hjelp nå. Skulle hennes forslag falle på eget regjeringsflertall, kan det åpne for en regjeringskrise og en mulig storkoalisjon av kristeligdemokrater og sosialdemokrater. Merkels sjanser har økt den siste uken etter at flere lokalvalg i september er overstått og Hellas har vist tegn til å ta krisen alvorlig.

De 17 EU-landene som bruker euroen som sin felles valuta har de siste ukene kranglet så rentepapirene fyker, men de har også rykket tettere sammen politisk. På EUs finansministermøte i Woclaw i Polen forrige helg var kritikken mot Hellas manglende reformer spesielt hard fra de østeuropeiske landene som er med i – eller planlegger å bli med i euroen. Land som Slovenia og Slovakia er allerede med og Polen, Tsjekkia og Ungarn, Latvia og Litauen er på vent. 

Legger man til Bulgaria og Romania som også kan tenke seg å bli med I eurosonen, er det nærmere 100 millioner nye euro-brukere på gang i øst, men de kommer ikke inn før grekerne har fått stabilisert sitt eget land. De nye medlemslandene i øst er utålmodige og har sett seg lei på grekernes reformvegring. Selv har de brukt 20 år etter kommunismens fall i 1989/90 til å kvalifisere seg for å bli «godkjent» som vestlig markedsøkonomi. Euroen er premien og anerkjennelsen for det lange strevet. Surt er det da at Hellas ikke vil gå igjennom samme reformkur uten ville protester.

Debatten EU-landene i mellom i euro-striden har vært sjelden åpen. Tidligere tiders slitte bruk av ord som «europeisk enighet» og «felles plattform» er avløst av en beinhard interessekamp. Debatten om euro-krisen minner om de debattene EU-landene har i sine nasjonale parlamenter. Euro-krisen har også gjort EU-debatten mer lik en nasjonal, politisk debatt. Det er også et tegn på hvor viktig euroen er som «limet» i EU-samarbeidet. Det dukker opp nye allianser både mellom partier i de ulike landene og mellom land. De østeuropeiske EU-landene er også svært skeptiske til at Tyskland og Frankrike tar for mange av de økonomiske beslutningene alene.

Uro i sør

Men det er fortsatt «de gamle» som sitter med makten i Europa. For eksempel Silvio Berlusconi som fyller 75 år denne uken. Ifølge seg selv står han hver dag foran speilet og sier: «Jeg liker meg, jeg liker meg!»

Men det er stadig færre som liker ham. I hjemlandet Italia er den gamle suksessformelen med å være damenes glade venn blitt avslørt av pinlig berørthet hos hans katolske og borgerlige kjernevelgere, når de hører og leser om Silvios fester med unge prostituerte.  

Meningsmålinger viser at Berlusconi fortsatt har støtte av en fjerdedel av velgerne i Italia, men selv hans nære allierte i regionalpartiet Liga Nord spekulerer nå på om regjeringen bryter sammen før valget i 2013.

En grunn kan være at Hellas-krisen smitter over til Italia.

– Vi utgjør bare 2 prosent av eurolands økonomi og har tre prosent av gjelden. Det er land som har 25 prosent av gjelden, sa den greske finansministeren Venizelos i forrige uke  (se figur 2).

Landet med denne store gjelden er Italia. Det har 1800 milliarder euro i gjeld og bærer rundt 25 prosent av euro-landenes totale gjeldsbyrde. På grunn av tvil om landets evne til å betjene gjelden, nedgraderte nylig kredittratingbyrået Standard & Poor´s Italias kredittverdighet fra A+ til A. 

–  Dette ser ut til være påvirket av politiske hensyn, sa Silvio Berlusconi, og været en amerikansk anti-italiensk konspirasjon.

Men skulle Italia bli smittet er euro-syken er EU virkelig ille ute. EU-landene skal stille 1600 milliarder til disposisjon sammen med IMF for å spenne opp en redningsskjerm for Hellas og de andre gjeldtyngede statene Irland, Portugal og Spania. Italias bidrag til redningspakken er 18 prosent. Italia er påtenkt som giver – ikke mottager.

–  EU kan redde Hellas og de andre ut av en krise, men ikke Italia. Det er for stort, sier professor Hans-Werner Sinn ved Senter for økonomiske studier i München.

Det hjelper heller ikke at Berlusconi i denne situasjonen har fornærmet sin viktigste hjelper, Angela Merkel. Ifølge italienske og britiske medier skal han ha brukt uttrykket «culona inchiavabile» om verdens mektigste kvinnelige politiker. Dette italienske macho-uttrykket betyr på norsk noe sånt som «en fet rumpe som det ikke går an å ligge med»

Sitatet er plukket opp av italienske journalister gjennom avlytting av en samtale Berlusconi angivelig skal ha hatt med en hallik. Sant eller ikke sant – Italia kan komme til å måtte velge mellom euroen og en 75 år «gammel gris». Det gjør kanskje valget lettere – selv for euro-skeptikere.