Gull i garasjen

Europeiske industriselskaper vil avhjelpe forsyningskrisen med en storaksjon innen resirkulering. I etablerte industrinasjoner som Tyskland resirkuleres i dag 80 prosent av papir og glass, men i liten grad verdifulle råstoffer som gull, sølv, kobber, nikkel og tinn. En ny metallallianse har satt som mål å dekke 20 prosent av forbruket ved gjenbruk.

Hvor mange døde mobiler har du egentlig i skuffen? Og hvor mange brukte elektriske kaffetraktere og strykejern på loftet? Står den gamle analoge TV-en fortsatt på hytta på fjellet? Og er det gamle stereoanlegget stuet bort innerst i kjelleren? Eksemplene er mange. Det er små volumer for den enkelte husholdningen, men om Europas husholdninger tok innover seg at de gamle apparatene inneholder verdifulle stoffer, kunne det avhjelpe råvarekrisen som truer europeisk industri i konkurransen på verdensmarkedet.

Potensialet for en ryddesjau på loft og i kjeller i vestlige industriland er enorm, viser en ny studie fra FNs miljøprogram, UNDP. I dag er resirkuleringsraten nær null for 32 av de 37 stoffene som defineres som sjeldne metaller. Disse sjeldne råstoffene blir stadig viktigere for å opprettholde produksjonen av de utallige små og store duppedittene vi omgir oss med, men også innen metallurgi og fornybar energi er slike stoffer viktige. Alt fra små mobiler til store vindmøller trenger sjeldne metallene. Men også tradisjonelle metaller som gull, sølv og kopper spiller en nøkkelrolle i nettopp de teknologiene som skal bringe oss over i et moderne lavkarbonsamfunn.

Produksjonen av de mest sjeldne råstoffene er konsentrert i noen få ressursrike land. Kina har 95 prosent og Russland, Brasil og India deler det meste av de resterende 5 prosentene av verdensproduksjonen av stoffer som yttrium, neodynium, europium, terbium og dysprosium. Kineserne har også lagt begrensninger på eksport av slike råstoffer til vestlige land. Det har fått amerikanere, europeere og australiere til å åpne gamle gruver og lete etter alternative kilder, fra Grønland til Guinea.

En undersøkelse gjort av det amerikanske Yale-universitet, viser at andelen sjeldne metaller i allerede produserte apparater utgjorde fire ganger årsproduksjonen av sjeldne metaller, 485.000 tonn i 2007.

– Men fordi sjeldne metaller ofte er blandet sammen med andre materialer, er det i dag vanskelig og kostbart å skille dem ut igjen, sa miljøforskeren Xiaoyue Du da han presenterte rapporten i bladet InnovationNews i april i år. Trendprodukter som ofte byttes ut, for eksempel mobiltelefoner, er de mest opplagte kandidatene for mer resirkulering.

Grav i din egen gruve

Etter at Kina begrenset tilgangen til sjeldne metaller for vestlige land, har prisene steget kraftig. Vestlig industri i USA, Europa og Japan/Korea frykter de nå skal miste viktige markedsandeler på grunn av høye priser og mindre tilgang på råstoffer. Som Mandag Morgen har skrevet tidligere, kan også bruk av bioteknologi bli en viktig del av løsningen. Det dreier seg om såkalt hvit bioteknologi – å erstatte råvarer med kjemisk fremstilte produkter med samme egenskaper. Det letes samtidig etter nye ressurser som kan utvinnes, men det vil ta noen år før nye og gamle, gjenåpnede gruver er i drift. 

Men i våre gamle elektroniske apparater finnes det verdifulle stoffer som kan bearbeides til ny innsats raskere enn det tar å finne egne ressurser og så utvinne og frakte dem til fabrikkene. 19 europeiske metallkonserner har derfor gått sammen om et initiativ for å hjelpe på krisen. De ønsker å gjøre garasjene våre om til gruver og slår et slag for såkalt urban gruvedrift. Initiativet heter Metall pro klima. Den norske aluminumsprodusenten Hydro er blant selskapene som er med.

– Metaller er ikke lenger en ressurs som bare blir brukt. De blir mer og mer gjenbrukt. Men i velstående samfunn er vi ikke flinke nok til å se verdien av å bringe råstoffene tilbake til verdikjeden, sier Peter Willbrandt i tyske metallfirmaet Aurubis.

Willbrandt mener Europa har en god tradisjon for gjenvinning og at det er mye å lære av hvordan europeiske land har gått sammen om felles mål og regler for å takle trusselen fra klimaendringene.

– Vi trenger metaller også for det moderne økologiske livet. Grønn teknologi for fornybar energi eller digital mobilitet er avhengig av slike råstoffer for å fungere. Men det er viktig at vi får felles regler for slik resirkulering som er både miljøvennlige, klimavennlige og ressursskånende, sier Willbrandt.

Han tror Europa og EU kan spille en nøkkelrolle i systematiseringen av slike regler, slik europeerne tidligere har satt standarder for miljømerking og klimamål. Det er bra at det åpnes nye og gamle gruver, slik det gjøres i Norge, men for å stabilisere prisene er det viktigere med gjenbruk. Da vet industrien at den har tilgang på råstoffer fra flere produksjonsformer.

– Europa har tidligere gått foran med miljøregler som så blir kopiert av våre handelspartnere. Hvis noen skulle sette krav for resirkulering av råstoffer, så må det være oss, sier Willbrandt som sammen med flere andre eksperter nylig deltok på et seminar i regi av medienettverket Euractive i Berlin.

Hva med ressursregnskap?

Med på konferansen var også Mathias Koller fra det tyske Miljødirektoratet. Han tror også det er mulig med felles EU-regler og håper det ikke vil ta like lang tid å gjennomføre råvaredebatten som klimadebatten. Koller kan tenke seg en flerdelt strategi med aksjoner og premier for å levere tilbake gammel elektronikk og elektroutstyr. For eksempel ved at mobilselskapene gir ekstra ringetid for kunder som bytter inn den gamle mobilen eller at TV-leverandører gir rabatter ved innbytte av gammelt apparat.

Men det handler også om å sette krav om gjenbruk av metaller hos produsentene og leverandørene. I det indre markedet må kravene være like for alle bedriftene for å unngå konkurransevridning. En tredje mulighet er at bedriftene innfører en form for ressursregnskap på samme måte som mange bedrifter i dag har klimaregnskap. Det er absolutt mulig å hente ut mer verdier i skrot i hjemmene, mener Koller.

– Vi har vel alle et lite råvarelager hjemme. Alt fra utbrente brødristere til gamle PC-er. Kan vi få disse råstoffene tilbake i kretsløpet i industrien, vil det avhjelpe noe av mangelen på råstoffer på kort sikt, sier Koller.

En annen mulighet som vurderes, er å gjenåpne gamle søppeldeponier fra den tiden da lite råstoffer ble resirkulert. Det åpner nye problemer med mulige miljøskader, men en løsning kan være å fysisk grave seg inn i deponiene som om de var gruver. Det kan for eksempel skje ved hjelp av roboter.

– For å hindre miljøskader ved åpning av deponiene kan dette gjøres ved å grave dem ut som en gruve. Slik ligger lokket fortsatt over eventuelle gasser som er skadelige for folk eller klima. Men det er også de som vil vente med dette til teknologien for resirkulering av råstoffer er bedre, sier Koller.

Mer gruvedrift

Men det er ikke bare de sjeldne råstoffene som er blitt dyrere og mer ettertraktet. Også tradisjonelle metaller som gull, sølv og kobber har vært igjennom store prisøkninger de siste årene. Mange eksperter mener det skyldes spekulasjon i råvaremarkedet. Gjeldskrise og konjunkturproblemer i de tre store, økonomiske sentrene – USA, Europa og Japan – har gjort investeringer i obligasjoner og aksjer mindre interessante. 

Den franske presidenten, Nicolas Sarkozy, vil bruke Frankrikes formannskap i G8 og G20 til å lansere strengere regler og få mer åpenhet i råvarehandelen når disse gruppene av verdens største industriøkonomier møtes til toppmøte i Cannes i november.

– Det tok oss førti år etter oljesjokket å oppdage at det samme kan skje i råstoffsektoren, sa Sarkozy på et EU-møte om temaet nylig. Han vil også at EU skal gå foran for å unngå spekulasjon og overdrevent høye priser.

Selv den berømte og beryktede investoren George Soros vil ha strengere regler og mer åpenhet for råvarebransjen. Det går både på hva den skatter og betaler til myndighetene i land der råstoffene utvinnes. Slik kan korrupsjon og spekulasjon bedre bringes under kontroll, skriver Soros i et innlegg i avisen Financial Times.

Han støtter Sarkozys fremstøt og viser til at dagens råvarekrise kan utløse et nytt tilbudssjokk av samme type som oljekrisen i 1973. Da skrudde flere arabiske land igjen oljekranene overfor Vesten i protest mot deres støtte til Israel under Yom Kippur-krigen. Krisen som blant annet førte til bilfrie søndager i Norge, ga økonomisk krise i Europa og USA. Men den utløste også nye tanker. Danmark startet for eksempel sin satsing på moderne vindmøller som en konsekvens av oljeboikotten. Landet ville bli mer selvforsynt med energi. I dag er vindmøller en av landets største eksportnæringer.