Gode tider gjør det vanskelig å finne kloke hoder

I «boom-årene» før finanskrisen oppgav 4 av 10 norske bedrifter at det var litt eller veldig vanskelig å skaffe arbeidstakere med den rette erfaringen eller utdanningen for jobben. Året etter krisen var det plutselig bare 1 av 10 som syntes det var vanskelig.

Det skyldtes blant annet at lav oljepris og uro i markedene førte til stillingsstopp mange steder, og omstilling andre steder. Det var altså økt tilgang på arbeidskraft i arbeidsmarkedet, samtidig som nyansatte ikke fikk jobb like lett som før, sier Maalfrid Brath, konsernsjef i ManpowerGroup til Mandag Morgen.

Men nå har pendelen snudd. I 2011 og spesielt 2012, har norske virksomheter fått det vanskeligere med finne rett kompetanse (se figur). 

Tallene stammer fra den årlige undersøkelsen «Talent shortage» til rekrutteringsselskapet Manpower, som siden 2006 har målt «talent-mangelen» i Norge, og som baserer seg på spørreundersøkelser med vel 700 bedrifter i Norge.

– Med «talent shortage» mener vi at det er knapphet på den kompetansen som trengs for å utføre oppgavene i jobb, enten i form av utdanningen som trengs eller ferdighetene, forklarer Maalfrid Brath.

Nå er det igjen begynt å bli slik knapphet igjen. I 2012 oppgir 22 prosent av de spurte bedriftene at det var vanskelig å fylle stillingene. Flere enn i fjor mener dessuten at denne vanskeligheten faktisk går utover firmaets kjernevirksomhet, i form av kunder og investorer; - internasjonal økte tallet fra 36 til 56 prosent.

I Norge er det først og fremst salgsrepresentanter, sjåfører, ingeniører og maskinoperatører det er skrikende mangel på i 2012.

– På sikt kan det føre til at det tar mer tid å finne de rette personene til oppgavene og at virksomhetene vil anstrenge seg mer for å beholde dem de har, sier Brath.

Oljeletingsselskapet PGS er blant dem som merker trenden med færre kloke hoder på markedet.

– PGS rekrutterte 225 nye medarbeidere i fjor. 33 til hovedkontoret på Lysaker, de øvrige er spredt over hele verden, onshore og offshore. Kampen om kompetansen er hard. Vi merker at det særlig er tøff konkurranse om kandidatene med mellom 5 og 10 års erfaring, sier kommunikasjonsdirektør Tore Langballe i PGS.

– Mens vi har god tilgang på nyutdannede, opplever vi at kandidatene våre lokkes videre av høye lønninger hos oljeselskapene når de har fullført de første opplæringsårene hos oss. Dette er ansatte det både er krevende og kostbart å erstatte. Derfor ser vi nå et behov for å øke det totale antallet kandidater innen realfag, slik at kampen om hvert enkelt hode kan bli mindre, sier Langballe og forteller at PGS har inngått et samarbeid med Norsk Videnskapsakademi for å fremme matematikkinteressen blant barn og unge.

Men fortsatt finnes bransjer som finner nok folk. Finans og forsikring er en av dem.  Storebrand har for eksempel ikke merket krisen på samme måte som PGS.

– Vårt inntrykk er at det ikke er vanskeligere å rekruttere kompetent arbeidskraft nå enn tidligere. Det er selvfølgelig unntak gjeldende sjelden spesialkompetanse, slik som for eksempel på offentlig sektor, sier HR-direktør i Storebrand Anette Segercrantz..

Ingeniørmangel

I ingeniørfagforeningen NITO er man ikke i tvil om tallene. Også NITO foretar årlig en behovsundersøkelse blant arbeidsgivere. I 2012 svarte 67 prosent at det er ganske vanskelig eller meget vanskelig å skaffe kvalifiserte ingeniører. Året før – i 2011 – var det kun 55 prosent som svarte det samme.

– Før finanskrisen var det vanskeligere å finne ingeniører. I 2009 og 2010 var det fler firmaer med omstillingsprosesser som gjorde ingeniører arbeidsledige, sier NITOs visepresident Trond Markussen .

Nå er altså trenden snudd. For rekrutteringsbransjen betyr det mer å gjøre. Manpower har opprettet et eget selskap for spesialister for å lete opp de beste. Også konkurrenten Adecco merker at det har blitt vanskeligere og finne de rette folkene. 

– Nylig hadde jeg en kunde i Gjøvik-området som trengte en utviklingsingeniør, samt verktøymekanikere til store maskiner. De arbeider i en industripark og ønsker ikke å stjele fra naboene i parken, så de så mot utlandet og over hele landet etter andre alternativer, sier Search & Select-manager i Adecco, Christian Scheen.

– Det søkes mer og mer etter spesialister med høy teknisk fagkompetanse innen ulike disipliner enn tidligere. De dagene er forbi da du enkelt kunne plassere en annonse for å få kvalifiserte søkere med gode CV-er. Mange virksomheter har møtte utviklingen ved å etablere eller utvide sine HR-enheter, sier Christian Scheen.

Scheen jobber nå med den siste trend innen rekruttering som han selv kaller «sourcing», gjerne omtalt som headhunting. Poenget er å finne flinke folk som allerede har en jobb og få dem til å bytte ved hjelp av «alle tenkelige kanaler».

– I tillegg er det mer fokus på å videreutvikle de medarbeiderne man allerede har i virksomheten, samt synliggjøre karrieremulighet internt, sier Scheen.

Presser lønnen

En konsekvens av at virksomhetene sliter litt mer enn før kan være at de søker etter arbeidskraften utenlands, først i EU/EØS-området, men muligens utenfor der også. Fortsetter utviklingen vil det antakelig også føre til økt press på lønninger, i alle fall i innenfor noen yrkesgrupper som ingeniører, sier professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole. Han er spesialist på kriser og omstilling, men minner om at talentmangelen er det han kaller en helt naturlig svingning.

– Slike svingninger ser vi hele tiden. Forskning viser at arbeidsgiverne som regel opplever at det er vanskeligere å rekruttere arbeidskraften i gode tider, og lettere i dårlige tider, sier han. Salvanes mener forklaringen på tallene fra Manpowers undersøkelse ligger mest på etterspørselssiden, og ikke på tilbudssiden.

– Det blir jo utdannet cirka like mange i dårlige år som i gode år, men i dårlige år leter arbeidsgiverne som regel etter færre, sier han.

Professoren sier svininger som dette er vanlig: I første omgang fører vanskelighetene med å rekruttere til høyere lønninger, så øker antallet av studenter, og rekrutteringsproblemene blir mindre. 

– For eksempel har ingeniørlønningene lenge økt så mye at flere har søkt seg til ingeniørstudiet. På sikt fører det til nok tilbud - og lønningene stabiliserer seg igjen, sier Salvanes.

Et annet alternativ for bedriftene er å søke ut av landet. Mange av bedriftene ser nå mot arbeidstakere i utlandet, ikke minst til økonomier i Sør-Europa, der arbeidsløsheten nå er høy (se også Mandag Morgen nr. 6, 2012)

Norge er i en særstilling med tanke på at arbeidsledigheten her er på rundt tre prosent, mens Østerrike, Belgia, Luxemburg, Nederland, Tyskland, Portugal, Hellas, Italia, Spania, Frankrike, England, Irland, Danmark, Sverige og Finland har et snitt på elleve prosent. 

– Med lav arbeidsledighet og høye lønninger sammenlignet med andre land, er Norge et hestehode foran i konkurransen om å attrahere arbeidskraft på tvers av landegrenser, mener Christian Scheen i Adecco.

Talent Shortage-undersøkelsen viser at det internasjonal er enda vanskeligere å skaffe den rette kompetansen til virksomhetene enn i Norge. På verdensbasis har 33 prosent av virksomhetene vanskeligheter med å finne rett kompetanse, mot 22 prosent i Norge. Det kan tyde på at det er god match mellom næringslivets behov og tilgjengelig kompetanse i Norge, men professor Salvanes mener det skyldes at Norge har mindre kunnskapsintensiv industri og høyteknologi enn mange andre land.

I mer kunnskapsintensive industrier kreves det mer utdanning og spesialisering – en retning Norge også er på vei mot. Og dermed kan jakten på talentene bli enda tøffere i fremtiden.