Frans må gjenreise tilliten

I motsetning til toppsjefer i næringslivet som holder seg med standardiserte titler som sier fint lite om hvem de er og hva de gjør, ønsker en ny pave å formidle en beskjed med det pavenavnet han velger. Den nye paven valgte navnet Frans, et pavenavn som aldri har vært brukt før. 

Trond Bakkevig, teolog og prost i Den norske kirke, har jobbet mye for kirken internasjonalt. Han mener det nye pavenavnet signaliserer at dette er en pave som ønsker å markere seg. 

– Han ønsker å fortelle at her kommer det noe nytt.

Noe av det nye er at denne paven er jesuitt. Jesuittordenen var en munkeorden som drev internasjonal misjonsvirksomhet allerede på 1500-tallet. De har historisk vært pågående og kontroversielle, og det har tidvis vært forbud mot ordenen både i Norge og i andre land. Dette er imidlertid ikke hele bildet, og ordenen har også ord på seg for å være opptatt av sosial rettferdighet og politisk frihet.

– Det stod sterkt i misjonstankegangen deres at de skulle tilpasse seg lokal kultur, forteller Bakkevig, som viser til at man finner igjen navnet Frans (Frans Xaver) hos en av medhjelperne til han som startet jesuittordenen. 

Navnet Frans kan imidlertid også knyttes til Frans av Assisi og fransiskanerordenen.

– Med dette tenker jeg at han vil signalisere at vil være de fattiges talsmann og at han vil satse på levende dialog, slik Frans av Assisi gjorde. Frans av Assisi var opptatt av dialog, blant annet i Midt Østen, hvor fransiskanerordenen fikk innpass, sier Bakkevig, som mener Den katolske kirke har behov for den typen lederskap som den nye paven har signalisert gjennom navnevalget sitt. 

– Flertallet av verdens katolikker bor utenfor Europa. Den katolske kirke trenger en pave som er talsperson for denne delen av kirken. Det er et dristig valg, og det vil også bidra til å flytte fokuset vekk fra Europa og Nord-Europa. Det kan det være behov for. 

Interne stridigheter

Bakkevig tror at den nye paven vil møte utfordringer internt i Vatikanet. Det har vært mye stridigheter rundt driften, og det er også behov for en administrativ opprydning i kjølvannet av de mange overgrepsskandalene som har vært rullet opp i den katolske kirke.

– Hva kan den nye pave Frans gjøre her?

– Det blir spennende å se. Det går noen fortellinger om at han representerer en motpol til mye av det de som har makten i Vatikanet står for. Spørsmålet er om han har handlingskraft og handlingsrom nok til å gjøre noe. 

Den nye paven har vært erkebiskop i Buenos Aires, og kan derigjennom komme til å gjøre Den katolske kirken mer pastoral. Det vil si å fremstå som en type åndelig leder som katolske prester rundt om i verden kan identifisere seg med.

– Pave Frans forstår hva en vanlig prestehverdag er. Han har selv vært erkebiskop, og var kjent for å være en som identifiserte seg med vanlige folks hverdag, sier Bakkevig.

Når han startet sin pavegjerning med å si god kveld til folket, bøye hodet for at folket skulle be for ham og til slutt tok bussen sammen med kardinalene istedenfor å ha egen bil, er det symboltunge handlinger. Gjennom slike handlinger gjør han det lettere for den vanlige katolikk å identifisere seg med paven. 

– Denne typen handlinger kan gjøres som teater, men han en lang historie for å oppføre seg på denne måten, mener prosten.

Til tross for den folkeligheten han la for dagen i sine første timer som pave, er det ingen grunn til å tro at han vil representere radikal forandring i Den katolske kirken, for eksempel i synet på homofili.

– Det er all grunn til å tro at han står for tradisjonelle holdninger i saker som handler om privatmoral og seksualmoral. Det virker imidlertid som om han har hatt en del nærkontakt med mennesker som har vært i vanskelige situasjoner, herunder hiv- og aidssyke. Det gjør kanskje at han kan skape et samtaleklima som er åpent. Det håper jeg han får til, sier Bakkevig. 

Mindre avstand

Mindre avstand mellom folket og paven vil imidlertid ikke bli tatt godt imot overalt i Den katolske kirke. 

– Den nye paven kan få en del kamper internt i hierarkiet og en del andre steder. Maktpersoner som ser seg tjent med å skape avstand finner man overalt. 

En annen utfordring kan bli pavens historie. Den internasjonale pressen har begynt å grave i hans fortid og forhold til militærjuntaen i Argentina. 

– Jeg er spent på hva de finner. Kirken i Argentina har ikke noen lang skryteliste i forhold til militærregimet. Det er ikke tydelig hva som har skjedd her, men kirkeledere i fremtredende posisjoner har en vanskelig oppgave i land med militærdiktaturer. Det er mange gråsoner.

Hans Fredrik Dahl – katolikk, tidligere kulturredaktør i Dagbladet og professor emeritus i mediehistorie ved Universitetet i Oslo – mener at en av de viktigste oppgavene til den nye paven blir å gjenvinne tilliten. 

– Det er blitt avslørt og dokumentert så mange seksuelle overgrep begått av prester mot barn at katolikker verden over har mistet mye av sin tillit til presteskapet. Dette er veldig alvorlige saker. En av de store forventningene til den nye paven er at han må kommunisere og handle slik at han gjenvinner folkets tillit til presteskapet, slik at de uten frykt kan la sine barn delta i kirken, sier Dahl. 

– Hvordan det skal gjøres, er ikke noe en liten katolikk Norge kan mene noe om, men at det krever helt enestående kommunikative evner er jeg sikker på. Det er en svært oppgave. 

– Paven har gjennom sitt navnevalg og sine handlinger signalisert at ønsker mindre avstand til folket. Kan det være til hjelp når han skal bygge tillit?

– Ja, det tror jeg. Han gir inntrykk av å være en tilforlatelig person, og det styrker din mulighet til å få kontakt med mennesker. Det er slik vi opplever at kommunikasjon virker i dagens samfunn. Vi ønsker å se en likemann, ikke en opphøyd helgenaktig skikkelse. En mer alminnelig leder for kirken er helt sikkert en styrke, sier Dahl.

Kan bygge ny tillit

Kommunikasjonsekspert, og partner i NOR PR, Trond Albert Skjelbred, mener Pave Frans I har både de kommunikative evnene og mulighetene til å samle katolikker over hele verden. Humor og Twitter er viktige virkemidler.

Det viktigste Pave Frans I kan gjøre er umiddelbart å ta avstand fra den lukkete kulturen som råder i Vatikanet.

– Kardinalmakten i Vatikanet lukker alltid igjen døren, og kommenterer null og niks av skandaler og feiltrinn. Nå blir det viktig for den nye paven å vise at han ikke bare er en marionett. Han var tross alt den en av de heteste kandidatene ved forrige pavevalg, sier Skjelbred, som har tro på at Frans I vil makte å vise en ny side. Pavens folkelighet og bruk av humor er viktige virkemidler som kan brukes til å binde katolikker fra hele verden sammen.

Kommunikasjonseksperten mener at lista for å utnytte mulighetene ligger svært lavt.

– Han kommer til å rydde opp i Vatikanets frynsete rykte, først og fremst gjennom å kommunisere mer i takt med den moderne verden. Vi har vært vitne til et pavevalg som ble annonsert på Twitter. Da har man sagt A, og pave Frans kommer nok ganske sikkert til å si B, med en mer moderne kommunikasjonsform, hevder han.

Skjelbred mener Frans I allerede har gitt signaler som ser lovende ut. Han signaliserer at ydmykhet blant annet ved ikke å bruke den pompøse, røde pavekappen.

– Det var veldig smart av paven å gi avkall på kappen, og heller bruke den enklere hvite jakken. Kardinal betyr jo egentlig tjener, og er det noe kardinalene har hatt tradisjon for å symbolisere, så er det i hvert fall ikke tjenerskap. Ved å kaste kappen, skaper Frans en tettere kontakt med folket, sier han.

Trond Albert Skjelbred hevder også at det er en fordel at den nye paven er en praktiker, og ikke den forskertypen som hans forgjenger var.

– Praksis skaper nærhet og bidrar dessuten til at det er lettere å bli en populær pave, sier han.

– «Håper Gud tilgir dere», sa paven da kardinalene skålte for ham. En mann med denne humoren har gode muligheter for å tiltrekke seg flere enn de mer enn 500 millioner tilhengerne han allerede har «hjemme» fra det amerikanske kontinentet, avslutter Skjelbred.

Overgangspave

– Det var noe særegent ved dette valget, det må vi bare innrømme. Svært ofte er det opplagte kandidater. Det var det ikke denne gangen, men han vil nok med sin relativt høye alder bli sett på som en overgangspave, noe som i seg selv er litt spennende. Med sin bakgrunn fra Argentina og enkle livsstil, kan det ligge en nyorientering her. Men å tro at han skal snu opp ned på Den katolske kirke i forhold til spørsmål om prevensjon, homofili, kvinnelige prester og sølibat er naivt, sier Bernt Oftestad, professor emeritus i europeisk kulturhistorie med særlig vekt på kirkehistorie ved i Menighetsfakultetet i Oslo. 

– Teologisk har Frans vært oppfattet som konservativ, og han konverterte så sent som i 2000 til Den katolske kirke, påpeker han og legger til: - Det er en rasjonalistisk liberalisme i en slik forventning som vi særlig finner i vår del av verden, sier Oftestad. 

Dette er spørsmål Den katolske kirken arbeidet med i årtier, og de er avsluttet. Når det er sagt understreker Oftestad at det ikke prinsipielt er noe i veien for å avvikle sølibatet siden dette er ikke er et dogme, men en plikt som for alvor ble befestet av Pave Gregor IIV (1073–1085) i Høymiddelalderen. Teoretisk kan derfor Kirken gjøre det Oftestad beskriver som «lettelser». 

Hvorvidt den nye paven vil blir en god pave, synes Oftestad det er altfor tidlig å si noe eksakt om, men han har merket seg at den nye paven fremtrer som en ydmyk tjener. 

– Pavestolen er jo blitt mindre og mindre fyrstelig med årene og det er bra. Sånn sett er nok dette et lurt valg. Paven fremtrer nå mer som en kardinal av Vatikanet. Det ser man gjennom nedtoningen av ytre staffasje. Han fremstår som folkelig og nær. Det er ikke negative egenskaper i forhold til de utfordringene Den katolske kirke står overfor, sier han. 

Men store endringer av Den katolske kirke, tror ikke Oftestad vi vil få se. Han mener det er helt utenkelige at Vatikanet tilpasser seg markedet ved å lytte til populistiske strømninger. 

– Det vil bare være tull, og totalt meningsløst. Da kan vi like godt legge ned alt sammen. Det er ikke sånn dette fungerer, sier han.