Flere ansatte og høyere byggpriser med ny lov

I ett år har den nye loven om solidaransvar for hovedentreprenører i byggebransjen virket.

Sammen med lovgivningen som omfatter allmenngjøring av lønn, har den nye loven først og fremst til hensikt å hindre sosial dumping og å gjøre det vanskelig for useriøse aktører å få større innpass i bransjen (se tekstboks). Mye tyder på at loven bidrar til begge deler, viser Mandag Morgens kartlegging. Men solskinnshistorien har en bakside: Byggetjenester kan bli dyrere.

– Vi tror kostnadene i prosjektene kan øke som en følge av disse reglene, sier Audun Lågøyr i Byggenæringens Landsforening.

Loven om solidaransvar er en forlengelse av allmenngjøringen av lønninger i byggebransjen som ble aktivert som et svar på den massive arbeidsinnvandringen Norge opplevde etter EUs utvidelse østover i 2004.

Direktør i Maler- og byggtapetsermesternes landsforbund (MLF), advokat Geir Arne Mjeldheim, har fulgt utviklingen i malerbransjen i over ti år. Det var en av hans medlemmer, Malermester Harald Askautrud AS, som i september i fjor ble den første til å teste lovbestemmelsen om solidaransvar. Saken gjaldt to litauiske malere som ikke hadde fått lønn for alle sine arbeidede timer (se tekstboks). 

Den nye loven gir en lønnsmottaker i byggebransjen rett til å kreve kompensasjon hvor som helst i oppdragskjeden hvis lønn eller andre forhold ikke er i pakt med den allmenngjorte tariffavtalen for byggebransjen.  

– Kanskje flere vil velge å ansette sine medarbeidere i stedet for å ta inn underentreprenører etter den nye lovbestemmelsen med solidaransvar, sier Mjeldheim.

Cowboybedrifter

I stedet for bare å rette sitt krav om ubetalte timer til sin litauiske arbeidsgiver, kunne de to litauiske malerne i høst gå til det norske malerfirmaet som hadde hyret den litauiske underentreprenøren de jobbet for. 

– Tidligere ville kravet bare kunne rettes til underentreprenøren eller NAV, forklarer Jonas Bals, ombud for baltiske arbeidere i Oslo Bygningsarbeiderforening. Han mener solidaransvarloven har skapt en helt ny situasjon for arbeiderne han organiserer. 

 – Mange cowboybedrifter bare forsvinner, og i beste fall får man slått dem konkurs i skifteretten. Uten penger å hente i konkursboet ender regningen opp hos NAV Lønnsgaranti, sier Bals.

Denne gangen vant arbeidstakeren sin rett etter et kort forhandlingsmøte.

– Det er som å gå fra Dantes inferno til paradis for oss, sier Bals. Loven om solidaransvar tvinger de seriøse til å velge mer seriøse underleverandører, og forhåpentligvis til å ansette flere egne i stedet, mener han.

Ifølge Bals har loven allerede hatt en preventiv virkning på de større entreprenørene, 

– Jeg opplever at det er blitt ryddet opp i store deler av byggebransjen etter at firmaene har skjønt at regningen for underbetaling går til dem. Mange av de utenlandske arbeiderne har også fått med seg den nye loven, sier han. 

Jonas Bals tror den langsiktige virkningen vil føre til en ryddigere byggebransje, der entreprenørene blir mer forsiktige med hvem de setter bort jobber til. 

– Forhåpentligvis vil det også i 2011 bli mer vanlig å ansette fremfor å leie inn, sier han. 

Rigid lov

– Den nye loven er altfor rigid. I utgangspunktet har vi vært åpne for allmenngjøring av lønninger, men det er en urimelig hardhet i systemet. Solidaransvaret er objektivt og rammer således også den mest aktsomme, mener direktør Mjeldheim.

Ifølge MFL betyr solidaransvar i praksis at man nesten ikke kan ta sjansen på å bruke underentreprenører. 

– De norske malermesterbedriftene blir mer skeptiske til å bruke eksterne. Det har vi alt merket, sier Mjeldheim. 

Audun Lågøyr, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Byggenæringens Landsforening (BNL) observerer samme utvikling. 

– Vi har konstatert at det på profesjonelle byggeplasser er mindre innslag av useriøse bedrifter. Det trenger ikke bare skyldes solidaransvar, men også innføringen av påseplikt og ID-kort de siste årene. 

Lågøyr sier at foreningen også er positiv til prinsippet om allmenngjøring for å begrense sosial dumping, men ikke i sin nåværende form. 

– Vi ønsket heller et fritaksregister, operert av skatteetaten. I praksis kan da ikke solidaransvar gjøres gjeldende dersom de aktuelle arbeidstakerne står i dette registeret, sier han. 

– Vi har ikke kjennskap til mer enn to solidaransvarsaker. I begge sakene vi hadde våre bedrifter blitt varslet så tidlig at de holdt pengene tilbake og sakene ble løst raskt uten at de fikk utvikle seg, sier Audun Lågøyr.

 Han er redd den nye loven om solidaransvar vil øke kostnadene på en rekke prosjekter i byggebransjen, og dermed også prisen på byggetjenester som sådan.