Firedoblet veksten etter 22. juli

Norge skal besvare terroren med «mer åpenhet og mer demokrati.» Det var et av mantraene kort etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Veksten i sikkerhetsbransjen siden den gang tyder på at det ikke bare har blitt mer åpenhet:

I 2010 vokste sikkerhetsbransjen i Norge med to prosent. I fjor lå veksten på 2,5 prosent. Hittil i år, det første hele året etter 22. juli-angrepet, har bransjens omsetning vokst med hele 10 prosent siden 2010. I praksis betyr en femdobling på to år og en firedobling av veksten i løpet av det siste året (se figur 1).

Det viser ferske tall fra sikkerhetsbransjen som Mandag Morgen i dag kan presentere. 7 av de 10 prosentene kom i form av tekniske og fysiske sikringstiltak gjør det mulig å heve sikkerheten, særlig adgangskortkontrollsystemer.

– Det har vært større økning for 2012 enn vi har hatt tidligere, det kan vi trygt si, sier Runar Karlsen, fagsjef i bransjeorganisasjonen Sikkerhetsbransjen i NHO Service til Mandag Morgen. Han presiserer at man ikke kan slå dette helt fast før de tre siste månedene av året er over. På grunn av julehandelen og mye innbrudd i den mørke årstiden er årets siste kvartal viktige måneder for sikkerhetsbransjen. Det betyr at veksten kan bli enda høyere. 

Sikkerhetsbransjen organiserer 187 av de 256 sikkerhetsfirmaene i Norge, som til sammen har over 8000 årsverk og over 80 prosent av omsetningen i sikkerhetsmarkedet. Beregning av veksttallene er basert på analyser av medlemsbedriftenes omsetning i samarbeid med Prognosesenteret.

Ikke siden 2003 har bransjen gjort et så gedigent hopp. Fra 2001 til 2009 har veksten i snitt ligget på over 5 prosent, med unntak av spesialåret 2003, da tallet hoppet med 43 prosent fordi flyplasskontroller ble obligatorisk ved alle norske flyplasser. Etter 2009, var veksten lavere, før den altså har eksplodert etter 22. juli 2011. 

NHO beregner det totale, konkurranseutsatte markedet på sikkerhet i Norge til 8,9 milliarder. Vel en milliard av dette er boligalarmer og halvannen milliard er sikkerhet på flyplasser (se tekstboks og figur 2).

Hele veksten kan ikke forventes å komme av ett stort permanent «hopp» i markedet.

– Inne i disse tallene ligger både norske oppkjøp i utlandet, andre sikkerhetstiltak og mye skyldes også veldig stor oppdragsmengde knyttet til vakthold ved Regjeringskvartalet i 2011 og ved Oslo tinghus under rettssaken i 2012, sier Karlsen.

Sikkerhetssenterprisen ved tinghuset skal ha kostet rundt 100 millioner kroner. Vaktholdet rundt departementene er styrket betraktelig. I sommer tegnet regjeringen en ny avtale om vakthold til omtrent 350 millioner kroner. Det betyr en bemanning som krever 2-300 personer på turnus, og avtalen var så stor at den ble inngått med alle de tre største aktørene i sikkerhetsbransjen: Securitas, Nokas og G4S. Ingen av de tre var stor nok alene til å ta unna en så står forespørsel på så kort varsel.

Men tallene er så markante at de tyder på at noe er endret for godt i Norge.

Den økte etterspørselen etter sikkerhetstjenester inkluderer mer vakthold i Regjeringskvartalet, økt vakthold i rettssaler, legevakter, NAV-kontorer og flere vektere i resepsjoner enn tidligere. En stor del offentlige etater og private selskaper som tidligere ikke benyttet vektertjenester, har tatt i bruk vektere nå, sier Karlsen i NHO Service.

Direktør for Norges neststørste sikkerhetsfirma, NOKAS, Heine Wang, mener også det ikke «er noen tvil om at sikkerhetsbransjen har merket en effekt av 22. juli.» NOKAS-avdelingene for vakt, teknikk og safety, hadde i 2011 en vekst på 12 prosent. Året før var veksten på 6 prosent, og der har nivået også ligget i tidligere år.

– Noe av dette skyldes vekst i oljesektoren og vekst vi som selskap har i utlandet. Men vi har merket en sterk økning i etterspørselen også her hjemme, spesielt etter bistand til å utforme beredskapsplaner og til sikring av bygg. Det gjelder både fra offentlige og private aktører, sier Wang til Mandag Morgen. 

Ødelegger tilliten

Joakim Hammerlin er filosof og underviser ved Nansenskolen i Lillehammer. Han har skrevet boka «Terrorindustrien» og «Terror og demokrati», og er langt mer bekymret enn Wang for at sikkerhetseksplosjonen er noe godt tegn. Han minner om at beredskap har en høy pris, både økonomisk og menneskelig.

– Se på flyplassene. Sikkerhet utgjør i dag 30 prosent av kostnadene. Før 9/11 lå det på mellom 5-8 prosent, sier han til Mandag Morgen, og minner om at økt adgangskontroll og andre sikkerhetstiltak vil koste penger både for private og offentlige.

Men et sterkere fokus på sikkerhet kan også koste ved å gjøre noe med oss som samfunn. Det bidrar til å bryte ned åpenhet og tillit, og det er en form for sosial kapital det tar lang tid å bygge opp. Økt overvåking gjør noe med deg som menneske. 

– Du kan oppføre deg annerledes når du vet at du registreres eller overvåkes, om enn det bare er automatisk og ikke av mennesker. Tapt frihet kan svekke kreativiteten og det personlige initiativet i samfunnet, sier Hammerlin. 

Hammerlin presiserer imidlertid om at han er mer bekymret for store overvåkingssystemer som rammer bredt, enn for konkrete adgangskontrolltiltak. Han tror veksten i sikkerhetsbransjen er et symptom på at bevisstheten rundt beredskap og sikkerhet er økt betraktelig, og vi kun har sett begynnelsen.

– Det er tegn på at vi bare er i startgropen på endringer som vil skje, og jeg tror det vil skje mye, både som følge av terrorhandlingen 22. juli i seg selv, men også som følge av den grundige og gode kommisjonsrapporten som kom i høst. Jeg tror vi vil se økt vekst i etterspørselen av sikkerhetstjenester i kjølevannet av rapporten. I fremtiden vil vi blant annet ha helt annen praksis rundt sikring og tilgang til offentlige bygg, sier han.

Utviklingen gjelder ikke bare Oslo. Den har kommet til mange, mange virksomheter over hele landet, men var tydeligst i starten. I juli og august 2011 var etterspørselen eksplosiv. De første tre ukene etter terrorangrepet skulle «alle» offentlige bygg ha vektere.

Til og med politiet selv innkalte vektere til å bistå med å vokte politihuset på Grønland etter 22. juli, ifølge Karlsen.

De fleste  sa opp vaktholdet etter en kort periode, men etterspørselen har holdt seg høyere enn den var. Ikke bare i departementer og staten, men i kommuner, sykehus, statlige etater og store bedrifter, sier Karlsen.

Mye av den økte aktiviteten skyldes at en rekke virksomheter nå har laget nye beredskapsplaner.

– Mange virksomheter som ikke har hatt beredskapsplaner har nå fått dette, og mange institusjoner som ikke har hatt en avtale om vakthold, har nå inngått avtaler med sikkerhetsfirma om at vakthold skal bringes inn dersom det skjer alvorlige hendelser, sier Karlsen.

Han  tror 22. juli var en vekker for mange virksomheter, ikke minst fordi gjerningsmannen handlet alene.

– Det viste at en trussel kan komme fra mange ulike hold. Det handler ikke bare om politisk terrorisme, men også psykisk lidelse og andre årsaker til at man kan bli rammet. Mange ble bevisst at det ikke bare er ens egen trusselvurdering en må tenke på, men hvilke bygg og eventuelle trusselmål som ligger i nærheten av egen virksomhet. Det er et poeng egne beredskapsplaner må ta høyde for og som vi har stresset i alle år, sier Karlsen.

Økt overvåking

Vekterselskapene opplever selv en ny form for respekt etter deres innsats den 22. juli, hvor over 300 vektere var involvert i både livredding og områdesikring. I år er første gang Oslo kommune har kontaktet sikkerhetsbransjen i forbindelse med sin årlige beredskapsplan. Bransjeorganisasjonen snakker nå på ledernivå med Kripos, Politidirektoratet og Oslo politidistrikt og politidistriktene i de andre store byene om beredskap.

– Tidligere har vi snakket godt sammen på grunnplanet. Etter 22. juli er samarbeidet også blitt bedre på ledelsesnivå, sier Karlsen.

Sikkerhetsbransjen er også involvert i overvåking – blant annet gjennom leveranser og drift av kamera og annen overvåkingsteknologi. Spørsmålet er om overvåking kan blir et enda større marked for bransjen, etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nylig har foreslått tiltak for å avverge fremtidige soloterrorister. Hovedforslagene er en generell lovbestemmelse som kriminaliserer planlegging av terrorhandlinger. Forslaget vil også gjøre det straffbart å være på et sted hvor det bedrives terrortrening. Det skal bli forbudt å kjøpe eller oppbevare gjenstander som alene eller sammen særlig er egnet til å kunne brukes med tanke på fremtidige terrorhandlinger. Det skal heller ikke være lov å besitte våpendeler eller eksplosjonselementer med tanke på fremtidig terrorhandling eller å være medlem i en terroristorganisasjon. PST har også bedt om lovendringer for i langt større grad enn i dag å kunne bruke tvangsmidler som romavlytting, teknisk sporing, skjult fjernsynsovervåking og kommunikasjonskontroll av enkeltpersoner ved mistanke om planlegging av et soloterrorangrep.

Det er Justisdepartementet som må vurdere forslagene, og eventuelt sende dem til Stortinget for behandling. Forslagene har vært på høring, og kritikerne har ikke vært nådige. Flere jussprofessorer, Advokatforeningen og Datatilsynet var blant dem som umiddelbart slaktet forslagene - og rapporten bak dem.

– Departementet er farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker, sa direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet i en kommentar til NTB. – Forslagene fra PST kan stride mot menneskerettighetene. Vi har valgt å avstå fra å kommentere hvert enkelt forslag, fordi vi mener dette ikke er godt nok utredet, mente Thon.

Hammerlin tilhører dem som mener det norske samfunnet bør «puste dypt med magen» før det velger å innføre anti-terrortiltak.

– Det er en stor fare for at man som samfunn ender opp med å overkompensere, gitt den situasjonen som var den 22. juli og det som er kommet frem etterkant. Det er viktig at vi nå ikke havner i en situasjon der man skal gjøre mest mulig, fortest mulig. Vi må ikke glemme at Norge, tross hendelsen i 2011, er et av verdens tryggeste samfunn, sier han, og mener det vi så i USA etter 11. september og i Storbritannia etter 7. juli-bomben i 2005 var «overreaksjoner»:

– I Storbritannia er det nå tegn til at man går tilbake på en del av disse umiddelbare sikkerhetstiltakene for å finne en bedre balanse mellom sikring og åpenhet, sier han.

Mye tyder imidlertid på at mange av PSTs forslag – økt overvåking, mer adgangskontroll og vektersjekk – vil ha støtte i befolkningen. I en undersøkelse om tillit, gjennomført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) i høst, viste svarene at over 70 prosent av befolkningen ønsker at myndighetene skal kunne føre sterkere kontroll med og i økt grad kunne overvåke innbyggerne for å bekjempe kriminalitet. Året før var det bare halvparten som mente det samme.