Fagforeninger frykter kroken på døra

– Hvis Republikanerne vinner så frykter jeg i verste fall kroken på døra for fagbevegelsen slik vi kjenner den. Høyresiden i det republikanske parti har aldri hatt så mye politisk vilje til å ødelegge fagbevegelsen. Ikke i min levetid, og ikke noen gang i historien, sier Roberta Lynch, visepresident i American Federation of State, County and Municipal Employees (AFCSME) i Chicago .

Fagforeningen er USA nest-største og et viktig medlem av amerikansk LO, AFL-CIO. 

Lynch mener Mitt Romney «representerer et knefall for big business-interessene som ikke ønsker at det skal finnes fagforeninger i USA.» 

– Republikanerne vil drive gjennom lover som utsletter kollektive forhandlinger. Om de ikke lykkes å ødelegge selve fagbevegelsen, vil de uansett klare å destabilisere den totalt, sier hun. 

Flere ledende fagforeningsledere i USA har sagt lignende ting i dette valget, og bakteppet er ikke minst de store, fagforeningsfiendtlige lovendringene som er innført i flere delstater de senere år. 

Mange i USA mener fagforeningene står i veien for en mer fleksibel, åpen og global økonomi og at deres hardnakkede kamp for eksisterende arbeidsplasser hindrer innovasjon og skapelsen av nye jobber. I det offentlige er fagforeninger en sperre for å gjennomføre mange av de kutt myndighetene ønsker i lys av finanskrisen og USAs voksende gjeld. 

Det er bakgrunnen for at Republikanerne på sitt landsmøte i år vedtok det seniorrådgiver Richard Kahlenberg i tenketanken Century Foundation kaller den «mest fagforeningsfiendtlige partiplattform i moderne tid.» Den krever lovendriner som begrenser den kollektive forhandlingsretten i offentlig sektor og et nasjonalt lovforbud mot at fagforeninger kan inndrive fagforeningskontigent fra alle ansatte på en arbeidsplass der foreningen driver kollektiv lønnsforhandling på vegne av ansatte. I praksis er det å skru igjen pengekranen for fagforeningene. 

Vel halvparten av USAs delstater har allerede slike lover, som går under paraplyen «Right to Work.» De siste årene har selv tradisjonelle «bastioner» for fagorganisering, som Wisconsin, Minnesota og Ohio fått Right to Work-lovgivning. Vinner Romney 6. november er det sannsynlig at disse ordningene vil bli gjort gjeldende over hele USA.  

Derfor kaller mange fagforeningsledere årets valg for det viktigste siden 1932, da Franklin D. Roosevelt vant valget og innførte New Deal. Det ble starten på Social Secuirty, den eneste form for sosial velferdsordning USA den dag i dag har. 

– Vinner Barack Obama valget vil det i det minste sørge for at fagbevegelsen ikke avgår med døden i denne presidentperioden. Derfor kommer vi til å støtte Obama med alle de midler vi har, sier Lynch i AFCME. 

AFCME alene har lovet 100 millioner i støtte til Obamas valgkamp.

– Fagforeningene ser presidentvalget som en folkeavstemning over hvor USA skal gå i fremtiden. Med Romney som president, frykter de å brekke ryggen, sier historieprofessor Harley Shaiken ved Universitetet i Berkeley til Reuters. 

Fagforeningsgraden faller 

Men selv om AFCME representerer hele 1, 4 millioner arbeidere, de fleste ufaglærte i offentlig sektor, er det like vel ikke så mange til å være den nest-største fagforeningen i en befolkning på 310 millioner. Til sammen er nå bare 11,9 prosent av arbeidsstyrken i USA fagorganisert, ifølge tall fra US Bureau of Labour Statistics. I privat sektor er fagorganiseringen så lav som 6,9 prosent. I offentlig sektor er andelen høyere, i snitt 37 prosent. Det skyldes ikke minst organiseringen av lærere og sykepleiere. Til sammenlikning er fagforeningsprosenten i Norge ifølge Fafo-tall over 50 prosent i snitt, og over 80 prosent i offentlig sektor. 

Fagforeningsgraden i USA har vært i langsomt fall siden fagforeningenes glansdager på 1950-tallet. Da stod hver tredje amerikanske arbeider i en «union». I 1983 stod hver femte arbeider i en fagforening. I dag er det altså bare hver tiende. 

Årsakene er mange. Først og fremst er det rett og slett blitt langt færre store bedrifter og færre industriarbeidere, samt flere små bedrifter og flere ansatte i kontor- og serviceyrkene med lav fagorganiseringsgrad. En økende skepsis til fagorganisering sammen med et mye mer fleksibelt arbeidsmarkedet med flere deltids- og engasjementstillinger hører også til forklaringene. 

Nederlaget i Wisconsin

De siste årene er det lovendringer i de mest fagorganiserte delstatene som har vært amerikanske fagforeningens største hodepine. Det største nederlaget sett fra fagforeningssiden var kampen om lovforslaget «Act 10» i Wisconsin, også kjent som «Wisconsin-opprøret». 

I en delstat med høy fagforeningsgrad fikk den republikanske guvernøren Scott Walker tidlig i 2011 gjennom det kontroversielle lovforslaget Act 10. Med et pennestrøk ble pensjons- og trygdeordninger for statlig ansatte fjernet og fagforeningenes mistet retten til å drive kollektive forhandlinger på vegne av de ansatte. 

– Det er en av tidenes største angrep på faglig organisering i USA, sier talsmann for fagforeningen Painters and Allied trades i Madison, Jeff Mehroff til Mandag Morgen. 

– Etter Act 10 får vi ikke lenger forhandle om ferie, pensjon eller om skikkelige lønnsløft, sier han. – Vi får bare lov å be om en inflasjonsjustert vekst. 

Samtidig mistet fagforeningene retten til å være talerør for arbeidstakerne og retten til automatisk trekk i lønn som kontingent. 

– Men politi- og brannmannforeningene er unntatt, sier Medhof, og politiet kan fra nå av settes inn mot generalstreiker. 

Malerne Brad Moyer og Clay Eckstein jobber i vedlikeholdsavdelingen på Wisconsin University og er medlemmer i fagforeningen. 

– Kuttene i pensjons- og trygdeordningen vår tilsvarer et kutt i lønnen på 8 prosent, og kanskje egentlig dobbelt så mye, siden private forsikringer er enda dyrere å anskaffe. Men det verste er at loven fjerner muligheten vår til å stå sammen om krav. Det er den arbeidende mann og kvinnes eneste vern, sier Moyer. 

Men guvernør Walker har flertallet på sin side. Fagforeningene mønstret titusenvis av demonstranter som okkuperte deler av den lovgivende forsamlingen i Wisconsin i ukevis. De utfordret Act 10 i rettsalen og samlet opptil hundre tusen til store demonstrasjoner. Til slutt samlet de inn en halv million underskrifter for å få et omvalg på guvernøren. Men retten avviste klagene og Walker vant gjenvalget i juni i år med god margin.  

Wisconsin kan spare 330 millioner dollar over to statsbudsjettår på endringene. 

– Demonstrantene har en rett til å bli hørt, men det har også millioner av skattebetalere, sa Walker selv til pressen. Og det er ikke bare rikfolk og arbeidsgivere som støtter guvernøren. 

– Det er min skatt som betaler deres velferdsordninger. Jeg synes ikke offentlig ansatte burde kunne forhandle lønn i det hele tatt, sier en fagorganisert stålarbeider som stemte på Walker. 

Amerikanske fagforeninger har tapt mange lignende kamper om lovreformer i flere fagforeningstunge stater de siste årene både i Minnesota, Ohio og Indiana. I California skal det holdes en folkeavstemning over en slik lov i sammenheng med presidentvalget.

– Etter tiår med vekst i medlemstallet er fagforeningene i dag i en svakere posisjon. De spiller ikke lenger på hjemmebane og møter motspillere av en type de aldri før har vært konfrontert med, sa Rick Hess fra tenketanken American Enterpris Institute til nettstedet Huffington Post i høst. 

– Sterke krefter i samfunnet har bygget opp en bevegelse over tid, og formet en allianse av fagforenings-hatere og Obama-hatere og folk som ikke liker myndigheter, sier Lynch til Mandag Morgen. 

Det stemmer at en del rike republikanere finansierte mye av Walkers valgkampanje i omvalget, spesielt brødreparet Koch, USAs fjerde rikeste ifølge Forbes-listen. De to har gitt millioner av dollar til Republikanerne de senere år, og vært fiendtlig innstilt til fagforeninger. 

På den andre siden har fagforeningene vært viktige sponsorer for Demokratene. 

Men den tradisjonelle alliansen mellom fagbevegelsen og Demokratene, som startet under første verdenskrig har allerede slått store sprekker. For førti år siden var fagforeningene den viktigste interessegruppen innad i partiet Demokratene. I 1972 mente mange at årsaken til at demokraten George McGovern tapte mot Richard Nixon i stor grad kom av at fagforeningene ikke støttet hans kandidatur. 

Siden den gang har mange nye grupper vannet ut fagforeningenes innflytelse. – Fagforeningsledere klager over at de blir undervurder i forhold til andre grupper som miljøvernere og forstadsvelgerne, sier professor i politisk historie ved Princeton University og forfatter av boks «Governing America», Julian Zeller til CNN. 

Obama skuffer 

Obama blir ofte sett på som representant for de nye gruppene, og under primærvalget i 2008 gikk mange av fagforeningene inn for Hillary Clinton. 

Og i løpet av sine fire år som president har Obama mange ganger skuffet fagforeningsinteressene, særlig da han ikke fikk gjennom «The Employee Free Choice Act» i 2009, en lovreform som ville gjøre fagorganisering enklere. Obama har ikke heller ikke gitt så mye i stimulipakker som fagbevegelsen ville etter finanskrisen og han har ikke sørget for å gjøre sin helsereform «Obamacare» fullt ut offentlig drevet. Dessuten har Obama lagt til rette for mer frihandel med Mexico og Kina enn hva fagforeningene ønsker. Det skapte også uggen stemning at Obama ikke la mer av personlige tyngde inn i «Wisconsin-opprøret», men nøyde seg med å sende en tweet til støtte for demokratkandidaten.

Under sin egen valgkamp i 2007 sa Obama på et valgmøte at «hvis retten til å organisere seg trues, vil jeg ta på meg joggesko selv og komme ut å demonstrere sammen dere». Men som president har han latt joggeskoene stå. 

– Det er viktig at Obama vinner, men om ikke Demokratene er villig til å støtte fagbevegelsen, da er vår støtte til dem forgjeves, sier Roberta Lynch.

– I fremtiden må vi nok stole mer på våre streiker og aksjoner og mindre på Demokratene, sier visepresident i Chicago Teachers Union, Jesse Sharkey, til Mandag Morgen. I september organiserte han den første store streiken i Chicago på 25 år. Hans motpar var Demokrat-ordfører Rahm Emanuel – Obamas tidligere stabssjef.

– Jeg liker ikke alt Obama gjør, men jeg liker republikanerne mindre, sier Sharkey. 

Hver fjerde Demokrat-velger er fra et «fagforeningshjem».  Over 400.000 av medlemmene bidrar som frivillige i Obamas valgkampanje. 

– Fagforeningene er viktige for oss. De går fra dør til dør i nabolag med mange arbeidervelgere, sier de frivillige aktivistene Matt Myur og Bill Dore ved et lokalt Demokratkontor i Chicago. 

I bakgrunnen står en svært «Hope»-plakat med bilde av Obama sammen med et bilde av Dalai Lama, Martin Luther King Jr og Nelson Mandela. Men det lyser ikke samme «håp» av Obama-plakaten i år. 

Flere mener han bare er en godværsvenn som ber om fagforeningenes støtte ved å si «stem på meg, jeg er bedre enn den andre fyren».