Europa i krise, men grekerne er lykkelige

Hvorfor lengter puritanske nordboerne til Sør-Europas livsglede? Og hvorfor drømmer livsglade søreuropeerne om Nord-Europas effektive tillitssamfunn. Og hvorfor er østeuropeerne så skeptiske til alt sammen? 

I en undersøkelse i forbindelse med prosjektet «United Dreams of Europe», som ble publisert midt under den økonomiske høstekrisen i Europa, gjøres det et forsøk på å forstå et kronglete kontinent.

Det er ikke godt å si om alle svarte helt ærlig, men 15.000 europeere i 13 forskjellige land burde være et representativt utvalg. Og undersøkelsen beskriver dansker, grekere og italienere seg som de mest lykkelige i Europa (se figur). 

80 prosent av grekerne og 79 prosent av italienerne er fornøyd med sin personlige lykketilstand. De blir bare slått av Nordens latinere i Danmark, der hele 96 prosent av de spurte beskrev seg som lykkelige. Gjennomsnittet for de 13 landene i undersøkelsen var 68 prosent «lykkelige». 

De minst fornøyde var østerrikere (63 prosent), tyskere og tyrkere (61 prosent), polakker (50 prosent) og russere (37 prosent). 

Undersøkelsen ble gjennomført av Instituttet for samfunnsspørsmål i Hamburg og ble avsluttet i august – altså mens euro-krisen allerede var intens og preget mediebildet.

Kan det bare være været? Eller er det en annen nøkkel til lykken? Den lave lykkefrekvensen hos grekernes naboer i solfylte Tyrkia (61 prosent) tyder på det. Danskene på førsteplass har det heller ikke så forskjellig fra tyskerne over grensen i sør – verken med klima, inntekt og sosial trygghet. Likevel føler danskene seg nesten dobbelt så lykkelige som naboene i sør.

Lykkeligst på landet 

Målingene av europeernes drømmer er gjort 13 land. Alle de seks største EU-landene er med – Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Polen. Men også mellomstore land som Østerrike, Hellas og Nederland. Danmark er representant for Norden, mens Sveits, Tyrkia og Russland representerer Europas «utenfor-land». Totalt svarte 11.000 EU-borgere og 4000 i utenfor-landene på spørsmålene.

– Det som er likt i alle land er: Kvinner er lykkeligere enn menn. Folk på landet trives bedre enn folk i byene og folk i parforhold har det bedre enn single. De som har jobb og tjener godt er ikke uventet lykkeligere enn de som tjener for lite, sier professor Ulrich Reinhardt ved Foundation for Future Studies, som er ansvarlig for undersøkelsen.

Likevel betoner de lykkeligste landene stadig at livskvalitet er viktigere enn levestandard. Her er det igjen dansker (86 prosent), grekere (84 prosent) og italienere (80 prosent) som har den mest avslappede innstillingen til livet. Polakker (36 prosent), russere (27 prosent og tyrkere (21 prosent) viser liten forståelse for at hvordan du lever livet er viktigere enn at du tjener penger på det. Mye tyder på at velstand likevel gjør lykkelig.

Tro og tillit

En viktig faktor for tilfredshet er tillit. På spørsmål om de stoler på medmenneskene i sitt hjemland svarer 70 prosent av danskene ja. Italia og Sveits er de neste på listene (51 prosent) og (45 prosent). Nederst også her ligger Russland og Tyrkia (18 prosent) og overraskende nok – Nederland med 16 prosent.

På spørsmål om europeernes drømmer gjenspeiles også de økonomiske realitetene, Mens vesteuropeere drømmer om fred, frihet og likestilling drømmer polakkene om EUs frie arbeidsmarked. Russerne og tyrkerne setter også levestandard, økonomi og utdannelse høyere enn de fleste EU-landene.

– Unge og utdannede mennesker er mer optimistiske på Europas vegne enn de eldre og arbeidsløse. De er også mer positive til ideen om europeisk samarbeid, sier professor Reinhardt. Han tror folk i en fattig og dårlig utviklet økonomi er mer opptatt av å overleve. Da er folk også mer redd for konkurranse i arbeidslivet.

EU-tretthet i nordvest

Undersøkelsen viser likevel en økende EU-tretthet i etablerte EU-land som Nederland og en vedvarende euro-skepsis i Storbritannia. Gjeldskriseland som Hellas, Italia og Frankrike er blant de som ser minst håpefullt inn i fremtiden. 55 prosent av italienerne og 62 prosent av grekerne synes verden var bedre før. Det synes til sammenligning bare 23 prosent av danskene. Gjennomsnittet i hele Europa er at 48 prosent av europeerne synes «verden var bedre før».

De største euro-optimistene er likevel nettopp grekere (48 prosent) og italienere (56 prosent) foran danskene på 46 prosent. De to gjeldsslavene i sør er også de som er mest opptatt av europeisk solidaritet. 93 prosent av grekerne og 84 prosent av italienerne er enige at Europa-tanken bare kan lykkes dersom landene står sammen. Innbyggerne i de landene som trolig må ta regningen for gjeldskrisen er de som er minst enige i det utsagnet – Tyskland (46 prosent), Østerrike (35 prosent) og Nederland (34 prosent).

– Euro-angsten er der, helt klart. Men den slår ut forskjellig fra land til land. Det er nok særlig unge og utdannede mennesker i de kriserammede euro-landene som ser EU-samarbeidet som en mulighet til å modernisere landene de bor i. De landene som frykter for å måtte ta regningen er mer skeptiske, mener professor Reinhardt.

Danskene ser ut til å være lykkelige uansett hva som skjer. Med i EU og uten euro kan de konsentrer seg om sitt gode liv. Uten de store vyer. Danskene topper selvfølgelig også statistikken på spørsmålet; Jeg føler meg som en europeer...

Ja, det er meg, sier 71 prosent av danskene – dobbelt så mange som i Tyskland, Østerrike og Nederland – og gjennomsnittet i Europa. Lykke kommer kanskje innenfra.