ENØK: Ganske enkelt, men best på papiret

Sist torsdag lanserte sentrale norske eiendomsaktører den frivillige, britiske miljøsertifiseringen BREEAM i Norge. BREEAM (Building, Research, Establishment – Environment Assessment Method) dekker ni miljøtema, herunder energibruk i bygg og anlegg. Lanseringen kommer på et tidspunkt hvor ENØK-tanken trenger all den drahjelp den kan få, både i Norge og internasjonalt.
For det haster.  Vi vet allerede at den globale etterspørselen etter energi vil dobles innen 2030. Energisparing i bygg peker seg ut som et av områdene hvor det virkelig går an å gjøre noe. Blant eiendomsaktørene er det økt bevissthet rundt energisparing, og det er nok av prosjekter, både gamle og nye, som det går an å forbedre.

Ifølge Runar Hansesætre, administrerende direktør i Schneider Electric Norge har ni av ti norske ledere energieffektivisering på agendaen. De aller fleste har gjort tiltak innen energioptimalisering.
–  Flere og flere av oss i bransjen har gode eksempler på konkrete energieffektiviseringstiltak med høy rentabilitet. Mye av dette handler om modning påpeker han.
Så da er det vel bare å sette i gang med å energieffektivisere, eller? Svaret er dessverre ikke fult så enkelt.
Det viser seg nemlig at mange av lederne som gjennomfører tiltak, ikke måler effekten av dem. Da er det vanskelig å vite om tiltakene virker. Og dette gjelder bare bedriftsmarkedet. I det store privatboligmarkedet, og i den øvrige bygningsmassen med ulike eierkonstellasjoner, er bildet enda mer komplisert. Den største hindringen er de økte investeringene som kommer på toppen av allerede dyre boligprosjekter.

Pedagogisk utfordring

Så selv om bedriftseiere kan oppleve høy rentabilitet på energisparende tiltak, er det en pedagogisk utfordring å forklare oss andre at en engangsinvestering kan gi lavere energikostnader på sikt. De fleste tiltakene gjelder dessuten for nybygg. Det må tas mye kraftigere grep for å få til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, som jo representerer det største volumet.
– Myndighetene må sette strengere krav til energisparing i bygg. Norge er en sinke på dette feltet i forhold til EU, mener Hansesætre. Han minner om at EU ønsker 60 prosent CO2-reduksjon ved hjelp av energieffektivisering, på verdensbasis innen 2050.
– Energieffektivitet fungerer nå. Det vil kunne hjelpe kloden i dag, sier han.
For å øke energisparingen må en del virkemidler på plass. Da må politikerne på banen med skjerpet regelverk og økonomiske insentiver, men her nøles det i stort monn. Noen av hovedutfordringene er:
Ikke poppis: Lite fokus på den eksisterende bygningsmassen, som er den største utfordringen
Barrierer: Kunnskap, kompetanse og pris er barrierer i forhold til å få på plass energieffektive bygg.
Måles ikke: Liten mulighet til å måle effekten av tiltak gjør at energieffektivisering fremstår mindre lønnsomt. Dermed blir energisparing mindre attraktivt.
Ikke etterspurt: Privatkundene etterspør i liten grad energisparing i bygg. Den obligatoriske, grønne merkeordningen har foreløpig hatt liten effekt (se figur).

Enova på banen

Statsforetaket Enova mener det kan utløses et større antall prosjekter for mer effektiv energibruk. Det er fordi 40 prosent av stasjonær energibruk i Norge er knyttet til bygg, og potensialet for reduksjon og omlegging er stort.
Et av Enovas satsningsområder er passivhus. Ofte kan et passivhus varmes opp utelukkende ved bruk av luftbåren varme.
– Enova støtter de som vil gå foran. I 2020 skal all nybygging og rehabilitering være på passivhusnivå, sier Christian Hemmingsen i Enova.  
Samtidig er han klar på at ikke alle syns dette med passivhus er like enkelt.
– Hovedbarrieren for passivhus ligger i forhold til kunnskap og kompetanse, sier Hemmingsen.
Enova støtter femti prosent av utredningene for større passivhus og kan også bidra med rådgivning.
– Vi tror passivhus blir standard i løpet av en tiårsperiode, sier han.
I tillegg går det an å søke Enova om investeringsstøtte til rehabilitering av barnehager og industribygg av en viss størrelse og inntil videre også for lavenergibygg.

Får kritikk

Kritikken Enova møtes med er at søknadsprosessen er komplisert og ikke lett tilgjengelig. Selv med støtte blir energispareprosjekter dyre, spesielt for privatpersoner. Enova er avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet hvert år, slik at midlere i støtteprogrammer kan variere.
Når det gjelder selve søkeprossen har Enova imøtekommet kritikken:
– Vi har forbedret søkeprosessen kraftig det siste året, sier Hemmingsen.
Kanskje er mer eller mindre omstendelige søknadsprosesser ikke noe å satse på? Skal vi tro Jørgen Festervoll i konsulentselskapet Adapt vil søknader definitivt ikke få fortgang på energieffektivisering i bygg.
– Vi må vekk fra søknader, og ha helt nye virkemidler som for eksempel hvite sertifikater, sier han.
Hvite sertifikater «sertifikater utstedt av en uavhengig tredjepart som bekrefter energisparing hos markedsaktører som en konsekvens av energieffektiviseringstiltak hos sluttbruker» (EU-kommisjonen, 2003).
Tanken er at kraftleverandører og energiselskap fåt krav fra myndighetene om å iverksette årlige sparetiltak hos kundene. Kravet blir da definert som en prosentandel av selskapets totale energileveranse.
Besparelsen bekreftes ved utstedelse av hvite sertifikater, som i prinsippet også kan handles finansielt aktørene i mellom. Det finnes flere måter å organisere dette på. Hovedpoenget er at et hvitt sertifikatmarked kan gi langsiktige rammevilkår, uten at man blir avhengig av skiftende statlige støtteordinger til spesifikke tiltak. Ordningen er i prinsippet også kostnadseffektiv. Det vil si at de mest effektive sparetiltakene vil bli iverksatt først.
EU arbeider med hvite sertifikater. Bellona og Norsk Teknologi ivrer for det samme. Det er likevel lite som tyder på at sertifikatene blir innført i Norge.

Ingen fasit  

Selv tror ikke Festervoll det finnes en enkel fasit for energieffektivisering.

– Dessuten er det stor forskjell på det vi tenker oss og det som faktisk blir gjort. Ifølge Festervoll er nøkkelen at myndighetene kommer sterkere på banen.
– Sånn som prosjekter nå bygges og rehabiliteres, gjøres det på et minimumsnivå. Det er pengene som rår, sier han. Men dersom vi får strengere forskrifter og regler, vil dette tvinge utbyggerne til å fokusere på energieffektivisering. I tillegg mener han det er avgjørende med kunnskap. Han peker spesielt på at bedre innsalg, presentasjon og markedsføring.
Kommunal og regionaldepartementet (KRD) jobbermed en Stortingsmelding om bygningspolitikk, som offentliggjøres neste vår. Byggebransjen venter spent.
I fjor avla arbeidsgruppen for energieffektivisering i bygg sin innstilling til Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Planen inneholder en oppskrift for virkemiddelbruk og hva som må til fra myndighetenes side for å sikre økt energieffektivisering.
Arbeidsgruppen var bredt sammensatt. Siden den enstemmige innstillingen ble avgitt i fjor sommer har det skjedd lite, i alle fall sett fra arbeidsgruppens side.
– Det er KRD og Olje- og energidepartementet (OED) som til sammen har virkemidlene. KRD har ansvar for forskriftsreglene og Husbanken, mens OED styrer Norges Vassdrags- og energidirektorat, med energimerkeordningen. Derfor er det ytterst viktig at de to departementene samarbeider godt, sier leder av arbeidsgruppen Eli Arnstad til Mandag Morgen.
Arnstad er tidigere leder av ENOVA. Arbeidsgruppen hennes mener det er realistisk å redusere energibruken til drift av bygg med netto 10 TWh, det vil si fra 80 TWh til 70 TWh, innen 2020. Hoveddelen må hentes i  eksisterende byggingsmasse. Dermed blir ENØK-tiltak avgjørende for å nå målet innen 2020.

Jobber med saken

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken sier KRD arbeider med å følge opp forslagene til arbeidsgruppen.
– Vi er i gang med å følge opp noen tiltak, for eksempel har vi utredet konsekvenser ved å innføre strengere krav til energibruk i bygg, og muligheter for å innføre krav til eksisterende bebyggelse. Flere departementer arbeider med å lage bedre statistikk for energibruk. Gjennom Lavenergiprogrammet øket vi kompetansen i byggenæringen. Flere av forslagene krever politiske avklaringer og brede prosesser, noen blir vurdert i stortingsmelding om bygningspolitikken, han.   
Men på konkret spørsmål om det skal brukes 10 TWh mindre energi til drift av bygg innen 2020 og 40 TWh mindre innen 2040 lyder svaret fra Sandbakken slik:
– Regjeringen har ikke satt et konkret mål. Regjeringen har derimot et mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.
Den såkalte «byggemeldingen» som bransjen venter på, er ifølge statssekretæren i rute til våren 2012.
–Meldingen vil gi en overordnet omtale av regjeringens ambisjoner for energikrav, sier Sandbakken.  Han avviser at det vil komme forskriftsendringer for å få fortgang med arbeidet innen energieffektivisering.

Ingen nye krav

– Bygningsmeldingen vil gi noen signaler, men vi legger ikke opp til konkrete nye energikrav. Nye krav krever høring, og ligger senere i tidsløpet. Departementet har fått utført flere utredninger som kan inngå i grunnlaget for eventuelle nye forskrifter, sier Sandbakken.
Dermed aviser departementet i praksis arbeidsgruppens ønske om et krav til nybygg om «nullenerginivå» i 2020, noe som må bestemmes raskt for å kunne ha effekt.  
Arbeidsgruppen lanserte også et forslag om at investeringstøtten for vind, som nå avvikles på grunn av grønne sertifikater (se Mandag Morgen nr. 29, 2011), kan brukes til energisparing.  Men heller ikke dette er noe statsekretæren kan love støtte til.
Foreløpig er altså fasiten at den billigste energien er den som ikke brukes, men det eksisterer fortsatt en del uenighet om hva vi skal gjøre for å la være.
Kanskje skyhøye energipriser er det som skal til? Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne ...