Eldrebølge i fagforeningene

Hvis du er under 24 år og har en fast jobb, er du i mindretall dersom du har meldt deg inn i en fagforening. 

Det viser tall fra Fafo, som har gått igjennom fagorganiseringen i Norge og Norden. Bare 25 prosent av de som er under 24 år, er organisert i fagforening. For alle aldersgrupper er den gjennomsnittlige organisasjonsgraden 53 prosent (se figur 1). Organisasjonsgraden er mye høyere i offentlig enn i privat sektor – 80 prosent i offentlig sektor mot 38 prosent i privat, og den er litt høyere for menn enn kvinner.

Utviklingen er ikke så dramatisk i Norge som i våre naboland Danmark og Sverige der organisasjonsgraden nærmest er i fritt fall. Svenskene og danskene er på vei fra sine svært høye nivåer på 75–85 prosent ned mot norsk nivå (se figur 2).

Mangelen på unge fagforeningsmedlemmer er en del av forklaringen, og et tegn på at det kan gå fra vondt til verre.

• Dårlig ungdomstekke: En generelt mer kritisk innstilling til fagforeninger og en økende likegyldighet til dem fra yngre arbeidstakere
• Tjenesteboom: Utviklingen går i retning av mindre industri, hvor det tradisjonelt har vært høy organisasjonsgrad, og mer tjenestenæring, hvor man ikke har de samme fagforeningstradisjonene
• Vikarboom: Mer bruk av outsourcing og vikarer som ikke er organisert
• Lovendringer: I Sverige, Danmark og Finland har forskjellige lovendringer de siste tiårene gjort fagforeningsmedlemskap mindre lønnsomt

I fagforeningen Negotia, som er en del av YS, er bare 1300 medlemmer av totalen, litt over 7 prosent, under 30 år. 

– Vi satser mye på å få yngre arbeidstakeres oppmerksomhet. Vi har samlinger for unge og er veldig på her for ikke å bli «forgubbet». Mange unge har ikke gjort seg erfaringer i arbeidslivet som tilsier at de har det store behovet for å være organisert. Vi tror at det er grunnen til at det kan ta tid før de ser selve poenget, sier forbundsleder Inger Lise Rasmussen.

I sin rapport påpeker Fafo at det i alle nordiske land bare er rundt 25–30 prosent av de unge som er fagorganisert. I Danmark og Sverige er trenden den samme for de mellom 25 og 35 år, og dette står i klar kontrast til situasjonen for generasjonen over 35 år.

– Den lave organiseringen blant de yngste skyldes først og fremst at unge ofte er i midlertidige ansettelser, jobber ved siden av studier og bytter jobb ofte i starten av karrieren. Mange jobber da i bransjer med liten tradisjon for fagforeninger, som restauranter, klubber og varehandel, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Arbeidslivsforsker Christian Lyhne Ibsen ved det danske forskningssenteret Faos peker i tillegg på at de yngste generasjonene er vant til gode tider. 

– De yngre generasjoner som er vokst opp på 90- og 2000-tallet, har alltid vært vant til oppgangstider. De kan ha fått et inntrykk at man uansett kan få en god jobb, og derfor trenger man ikke fagforeninger, sier han, og legger til at ingenting så langt tyder på at de økonomiske nedgangstidene de siste årene har snudd dette.

– Tendensen til at unge ikke organiserer seg er en av fire trender som svekker de tradisjonelle fagorganisasjonene her i Danmark. De andre trendene er det generelle fallet i bransjer som har hatt høy fagorganisering, en mer utbredt skepsis til fagforeninger enn før og fremveksten av såkalt «gule» fagforeninger, sier han. Gule fagforeninger er organisasjoner som meget sjelden inngår tariffavtaler og som ikke bruker streik som våpen. Følgelig er de ofte billigere å være medlem i enn en vanlig fagforening (se også Mandag Morgen nr. 16, 2010).

Politisk styrt medlemsflukt

For de store tradisjonelle landsorganisasjonene og fagforbundene i Sverige, Danmark og Finland er medlemsflukten svært kritisk. Mens norsk organisasjonsgrad bare har falt 4 prosent på 20 år, har de tre andre landene i Norden mistet 10–15 prosent av medlemsmassen i samme periode (se figur). For Sverige, Danmark og Finland peker Fafo på en politisk tilleggsårsak til nedgangen: Lovendringer som har gjort fagforeningsmedlemskap mindre lønnsomt for arbeidstakerne.

Mens Norge har hatt en offentlig ordning for arbeidsledighetstrygd siden 1939 – ordningen ble en del av folketrygden i 1970 – så har danskene, svenskene og finnene knyttet forvaltningen av arbeidsledighetstrygden til fagforeningene og medlemskap i disse. I Danmark og Finland begynte utviklingen med frikobling av disse såkalte «a-kassene» på 1990-tallet, og i Sverige da den borgerlige regjeringen kom til makten på 2000-tallet. Tidligere måtte man være med i en tradisjonell fagforening for å bli tilknyttet en a-kasse. I dag trenger man ikke det, og flere aktører konkurrerer om å tilby a-kasser billigere enn de store fagforeningene. I tillegg har man fjernet skattefordeler for fagforeningsmedlemskap.

I alle tre land er det i dag langt dyrere å være med i fagforening enn før, og i Sverige er det særlig dyrt i yrker med høy arbeidsløshet. Svenske lovendringer i 2007 førte til en massiv utmelding av fagforeningene i 2007–2008, og det var LO og funksjonærforbundene TCO og FTF som tapte mest terreng. 

En stabilisering av medlemstallene i 2009–2010 kan skyldes nedgangstidene etter finanskrisen, og Fafo tror derfor medlemsfrafallet kan fortsette i neste oppgangsperiode. Neste generasjons holdninger kan også vise seg å bli en «tikkende bombe» for fagorganiseringen i Norden og særlig våre naboland.

– Hvis utviklingen med stadig færre organiserte fortsetter, betyr det på sikt at tariffavtalene ikke vil ha nok legitimitet til å dekke nok av arbeidslivet.  I så fall kan konsekvensen bli staten vil se seg nødt til å innføre minste-lønn ved lov, sier Christian Lyhne Ibsen ved Faos.