Dreamstime, illustrasjonsfoto
Økt toleranse for å vise følelser gir menn styrke
–Gjennom økt hjelp til å forstå hele sitt indre liv har jeg tro på at dagens gutter blir til mange forskjellige typer av flotte menn som bringer samfunnet vårt videre, sier klinisk psykologspesialist, Jan Reidar Stiegler.
– Det viktigste som skjer ved at følelser får mer plass i samfunnet er at vi blir flnkere til å forstå oss selv, vi blir flinkere til å forstå andre og vi får mindre behov for uheldige måter å håndtere livsvansker på.
Jan Reidar Stiegler har fordypning i emosjonsfokusert terapi. Han har særlig kompetanse på å hjelpe mennesker til å få et bedre forhold til sine følelser, og brenner sterkt for temaet.
Vi må være forsiktig med å skape forventninger om hva som er rett å føle
– Større rollefrihet
– Jeg vet ikke om forskning som sier at menn har blitt flinkere til å vise følelser, men min erfaring tilsier at følelser generelt har fått mer oppmerksomhet i samfunnet. I psykologifaget har det fått vesentlig mer oppmerksomhet de siste 10–15 årene. Vi vet rett og slett mer om hva følelser er. Tidligere har følelser blitt forbundet med irrasjonalitet og noe som skal kontrolleres, mens vi nå forstår viktigheten de har for velvære og mental helse, sier Stiegler, som viser til at det er en tydelig sammenheng mellom evne til å forstå, håndtere og snakke om følelser og det å klare seg i livet. Gode emosjonelle ferdigheter er forbundet med å klare seg bedre i skole, arbeidsliv, parforhold og sosialt. Dette gjelder for alle, inkludert menn.
– Jeg vil også tro at likestillingen har vært viktig for at følelser har fått en viktigere plass i samfunnet. Vi har fått en større rollefrihet, hvor vi kan spille på et bredere spekter av egenskaper og følelser uavhengig av kjønn.
Jan Reidar Stiegler er klinisk psykologspesialist og leder av Norsk Institutt for Emosjonsfokusert Terapi. For tiden forsker han på emosjonsfokusert behandling av destruktiv selvkritikk ved Universitetet i Bergen. Han er forfatter av boken «Emosjonsfokusert terapi – å forstå og forandre følelser». Foto: Julianne Leikanger / IPR.NO
– Hvilke positive følger får dette?
– Fra min egen praksis ser jeg hvilken styrke det gir til både menn og kvinner å få lov å ha hele spekteret av følelser. I et individperspektiv skaper frihet til å føle bedre liv for den enkelte mannen. I et større perspektiv kan vi jo håpe på at det reduserer en del samfunnsproblemer som vold og rusmisbruk. Vi vet at vanskelige og sterke følelser som man opplever uhåndterlige, ofte blir håndtert på mindre heldige måter, som rus, utagering eller i form av spiseforstyrrelser. Og vi vet at emosjonelle ferdigheter får positive ringvirkninger i barneoppdragelse. Emosjonelt kompetente fedre skaper emosjonelt kompetente barn som så håndterer livets utfordringer bedre. Å få hjelp til å håndtere vanskelige følelser kan med andre ord skape store ringer i vannet.
- Les også: STERKE FØLELSER - STERKERE MENN
Hjelp til å forstå
Stiegler understreker imidlertid at emosjonell kompetanse handler om mye mer enn å vise følelser. Det er ikke slik at å vise mest mulig følelser nødvendigvis er det beste. Emosjonell kompetanse handler dypest sett om å forstå sine behov og sine verdier. Følelser er komplekse reaksjoner på at noe viktig har skjedd, og emosjonell kompetanse handler om å forstå og håndtere viktige hendelser. Dette inkluderer å kunne vise et bredt spekter av følelser, men også å kunne forstå hva de betyr, kunne regulere dem og å gi dem et adekvat uttrykk.
– Det er ikke slik at alle er like sårbare, eller at alle har samme følelsesmessige stil. Vi må være forsiktig med å skape forventninger om hva som er rett å føle og hva man bør vise av følelser. En fare er at mange opplever at det er noe galt med dem hvis de ikke «føler nok». Bredden av normalitet er enorm, og poenget er at aksept av ens egne følelser gir et større indre handlingsrom.
I Norge tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt hver måned
Flest menn avslutter livet
Tallene fra Folkehelseinstituttet er tydelige. Det registreres i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge hvert år, hvor i underkant av 400 er menn. Rundt 150 er kvinner. Selvmordsfare er ofte knyttet til livskriser og mental sykdom, ifølge Folkehelserapporten 2014.
Mette Lyberg Rasmussen fra Folkehelseinstituttet har de siste årene forsket på selvmord blant unge menn, som ifølge statistikken har høye selvmordstall fra fylte 20 år. Målet er å fremskaffe kunnskap slik at vi kan bli flinkere til å fange dem opp før det fatale skjer.
– Selv om det er mye som tyder på at menn generelt har blitt flinkere til å snakke om følelser og at det er flere mennesker som søker hjelp fra helsevesenet ved livskriser og for psykiske problemer i dag enn tidligere, så ser vi likevel ingen reduksjon på forekomsten av selvmord, sier Rasmussen.
– Selvmordsratene har de siste 20 årene, til tross for massive investeringer i selvmordsforebyggende arbeid, holdt seg relativt konstante. En kjempeutfordring knyttet til menn generelt og unge menn spesielt, er at få av de mennene som faktisk tar livet sitt oppsøker helsevesenet i selvmordskrisen. Spesielt er vi bekymret for de unge mennene. I Norge tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt hver måned, sier hun, og viser til at mens tidligere forskning ofte har studert kliniske populasjoner, har selvmord hos unge menn utenfor psykisk helsevern ofte blitt avskrevet som en impulsiv reaksjon på en stressfull livshendelse, som kjærestebrudd eller finanskrisen, eller som et resultat av en underliggende psykisk lidelse som ingen har kjent til, uten at en har gått i dybden og forsøkt å forstå hvorfor unge menn spesielt er sårbare for selvmord.
Mette Lyberg Rasmussen er klinisk psykolog og selvmordsforsker ved Folkehelseinstituttet. Hun har spesielt forsket på selvmord hos mennesker der det ikke synes å foreligge en alvorlig psykisk lidelse i forkant. Nå forsker hun på betydningen til maskulinitet ved selvmord og for hjelpsøkingsatferd hos unge menn. Hun er en av forfatterne bak den nasjonale veilederen Etter selvmordet. Foto: Erik Burås
– I våre studier på nettopp selvmord hos unge menn som verken hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller tidligere gjort selvmordsforsøk, finner vi at få av de som var nær avdøde i perioden før selvmordet så tegn på alvorlig psykisk lidelse i forkant. Noen sier til og med om avdøde at han var den siste de ville tenkt kunne komme til å ta livet sitt, sier Rasmussen.
Føler seg mislykket
Under forskning har det dukket opp noen likhetstrekk blant de unge mennene som tar livet sitt.
– Felles er at de beskrives som flinke og prestasjonsorienterte i jobb og studier. Flere kalles «superytere» og noen omtales som perfeksjonister. I motsetning til den tidligere antakelsen om at selvmord er et symptom på psykisk lidelse, knyttes selvmordet til hvordan de unge mennene ikke lenger klarte å leve opp til noen høye mål de hadde satt for hva de skulle levere og hvem de skulle være som person, sier Rasmussen.
– De klarte rett og slett ikke å senke kravene. Dermed ble de sårbare for å føle seg som mislykket og avvist selv i møte med små nederlag. Det være seg ved motgang på jobb eller skole, eller å bli overlatt til seg selv etter kjærestebrudd eller ved separasjon fra barndomshjem.
– I likhet med de fleste unge menn som tar livet sitt, hadde ingen av de unge mennene i studiet søkt profesjonell hjelp eller kontaktet fastlegen i perioden før selvmordet. Dette til tross for at noen av de unge mennene hadde blitt tilbudt hjelp og/eller oppfordret til å søke hjelp fra helsevesenet kort tid før selvmordet. Dette er en kjempeutfordring, og gjør sosialt nettverk, kollegaer, foreldre, lærere, helsesøster, trenere, til viktige aktører i det selvmordsforebyggende arbeidet. Disse funnene gjelder selvfølgelig ikke for alle selvmord hos unge menn, men kan kanskje være representative for en «gruppe selvmord» hos unge menn, som vi så langt har hatt lite kunnskap om, sier Rasmussen.
Ta tak
Rasmussen understreker at pårørende og nære personer kan ha en viktig rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet.
– Kanskje skal vi være litt ekstra observante på unge mennesker som, til tross for at de er suksessfulle når ting går bra, synes å ha vansker med å takle nederlag. Mange av de etterlatte vi snakket med fortalte at de opplevde at de unge mennene hadde stått fast i en type selvbebreidelse og desperasjon over noe de ikke fikk til, eller skulle gjort annerledes, i perioden før selvmordet.
– Ta all magefølelse på alvor. Hvis du går med en uro eller bekymring for noen er det viktig å utforske det direkte der og da, sier Rasmussen.
– Ta tak i uttalelser du stusser på, still spørsmål. Vær spesielt oppmerksom på økt opptatthet av eller hint om død eller selvmord. Få personen til å utdype hva han eller hun mener med sine uttalelser. I tillegg må unge menn som opplever at de må klare noe de ikke klarer, spørre seg: Hvor kommer disse høye og ufravikelige prestasjonskravene fra? Og – unge menn med selvfølelsesproblemer må anerkjenne at det er lov å be om støtte og hjelp, uten at det får dem til å føle seg som udugelige menn.
